Petroleumsregimet – igjen i søkelyset

DEBATT: Riksrevisjonens rapport om Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten har naturlig nok fått mye oppmerksomhet.

Publisert: Publisert:

«Petroleumsregimet er bygget opp gjennom en lang og krevende forhandlingsprosess mellom myndigheter, industri og fagforeninger der verdispørsmål og kulturelle faktorer har spilt en viktig rolle», skriver Preben Hempel Lindøe. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Preben Hempel Lindøe
    Prof. emeritus, risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS

Rapporten kan bli en viktig premissleverandør, både for tilsynets eget arbeid, for regulering av petroleumsvirksomheten, men også for det norske sikkerhetsregimet. Pressemeldingen fra Riksrevisjonen og Per-Kristian Foss sine uttalelse på pressekonferansen kan skape et inntrykk av at det sikkerhetsregimet som er etablert i petroleumsvirksomheten ikke fungerer. Overskriften på pressemeldingen annonserer at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på oljeselskapenes sikkerhetsarbeid. Foss følger opp med å si at det tillitsbaserte systemet som Ptil jobber etter ikke fungerer. «Tillit er bra, men av og til er kontroll nødvendig», sier han.

Les også

Klar melding fra statsråd Hauglie til Petroleumstilsynet

Les også

–Forventer at Anne Myhrvold følger opp

Rapportens perspektiv og metode

Riksrevisjonen har valgt et metodisk grep ved å foreta dybdestudier av fire alvorlige hendelser i perioden 2014-2016. Det er i hovedsak erfaringene fra disse hendelsene som legges til grunn for rapportens funn om at «Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet». Hendelsene er alvorlige, og
det er mange gode grunner til å bruke dem for det de er verdt.

Den som leser rapporten vil se at HMS-tilstanden har utviklet seg positivt på en rekke områder, på samme tid som det har vært alvorlige hendelser.

Det er imidlertid noen spørsmål som melder seg. Hvor representative er hendelsene sett i forhold til Petroleumstilsynets samlede
tilsynsaktivitet over en lengre periode, og i hvilken grad en kan trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av dem? Dersom en skal karakterisere et sikkerhetsregime ved hjelp av utvalgte eksempler kunne en også valgt tilsynsaktiviteter som fungerer bra.

Den som leser rapporten vil se at HMS-tilstanden har utviklet seg positivt på en rekke områder, på samme tid som det har vært alvorlige hendelser. Faren for storulykker med tap av liv, utblåsning, eksplosjoner e.l. er redusert med 80 prosent fra 2000 til 2017. I samme periode har det vært en betydelig
reduksjoner i hydrokarbonlekkasjer som kan føre til antennelse og eksplosjon offshore, selv om dette ikke gjelder landanleggene. Disse resultatene er oppnådd i et samvirke mellom tilsynsmyndigheter, industrien og fagforeninger. Dette står i motstrid til pressemeldingens oppslag om at «Petroleumstilsynet har liten påvirkning på oljeselskapenes sikkerhetsarbeid».

Tillit og kontroll

Foss sier at et tillitsbasert system ikke fungerer i en sammenheng med sterke aktører og der store økonomiske interesser står på spill. Tillit dreier seg ikke bare om en naiv tillit til sterke industrielle aktører. Den norske samarbeidsmodellen, som ligger til grunn for sikkerhetsregulering i petroleumsvirksomheten, betyr at vi må ha to tanker i hodet på samme tid. Det dreier seg her om funksjonell tillit, men med sunne forhåndsregler. Tillitskjeder mellom aktører må balanseres og mot kontrollkjeder der målet er at samhandling blir enklere og kostnader til kontroll og overvåking holdes nede. Det er heller ikke noe i rapporten som anbefaler et tilsynsregime basert på «Command and Control» slik det blant annet fungerer i USA. Å bevege seg langt i den retning vil underbygge mistillit mellom aktørene, noe som igjen forsterker behov for mer kontroll. Det kan også føre til en sterkere rettsliggjøring med flere regler og kontraktsbundne relasjoner der jussen overtar for et faglig skjønn.

Oppsummert

Det bør ikke være noen motsetning mellom den kritikk og de anbefalinger som kommer i Riksrevisjonens rapport og hovedkonklusjonen i stortingsmelding fra april 2018 (Meld. St.12; 2017-2018) og som er gjengitt i rapporten. Der kan vi lese at både «myndigheter og partene i næringen i hovedtrekk mener at dagens helse-, miljø- og sikkerhetsregime er robust og velfungerende, med et
høyt sikkerhetsnivå». Petroleumsregimet er bygget opp gjennom en lang og krevende forhandlingsprosess mellom myndigheter, industri og fagforeninger der verdispørsmål og kulturelle faktorer har spilt en viktig rolle. Regimet er robust og sårbart på samme tid. Det har tatt lang tid å bygge opp, men det kan ta kort tid å rive det ned.

Publisert: