12 poeng til Norges håndtering av koronakrisen

DEMOKRATI: Sjelden har jeg sett en så sterk oppvisning om hva det innebærer å leve i et demokratisk og velstyrt land. Norges håndtering av korona-epidemien fortjener ros og omtale rundt om i verden.

Publisert: Publisert:

Mens myndighetene i mitt hjemland Sør-Afrika har måttet ty til rå makt for å tvinge gjennom beslutninger i koronakrisen, har vi i Norge stort sett frivillig gjort som vi ble bedt om, fordi vi tror myndighetene vil oss vel, skriver Anthony Hawke. Foto: Dan P. Neegaard

Debattinnlegg

  • Anthony Hawke
    Stavanger

Sett fra mitt perspektiv (jeg er fra Sør-Afrika) kan det være nyttig å peke på noen viktige momenter i den norske håndteringen av korona-krisen – hva gjorde at vi klarte å håndtere dette på en så forbilledlig måte?

Den norske modellen

Og hvordan går det med land der disse kritiske faktorer ikke er til stede? Det er tre viktige faktorer som legger til grunn for den norske suksessen:

1. Det norske samfunnet har i årtier bygget på en forståelse av at «klasseforskjell» verken er ønskelig eller fordelaktig.

Helt siden krigen og fra Gerhardsen-perioden var det norske folk enige om at vi må stå sammen mot nasjonale utfordringer og at sammen står vi mye sterkere. For å få det til må likhet være et bærende fundament i samfunnet. Det betyr blant annet at vi ikke har slum i vårt land. Selv de fattigste er i stand til å håndtere en karantene eller isolering i Norge. Og når dette ikke er tilfellet, er det offentlige i stand til å stille opp med tilpassede lokaler der den enkelte kan isolere seg, slik for eksempel Oslo gjorde.

Anthony Hawke Foto: Anders Minge

Alle er verdt noe

I et samfunn hvor alle har tilgang til et sterkt helsevesen og hvor alle ivaretas, enten ved selv å jobbe eller å motta støtte fra staten, er antall tilfeller av underernærte, sykelige, hiv- smittede og tuberkulose- rammede svært få. Det gjør at de fleste vil være i stand til, rent fysisk, å bekjempe korona- sykdommen.

2. Det norske samfunnet bygger også på et inkluderende prinsipp: alle skal være med og alle skal yte. Det er en felles oppfatning i vårt land der de fleste forstår at om samfunnet skal fungere, er befolkningen nødt til å lytte til myndighetenes råd. Derfor har innbyggerne trofast fulgt opp regjeringens tiltak mot videreføring av smitte. Det er fordi vi er alle en del av et ansvarsfullt samfunn, basert på en forståelse om at alle skal hjelpe til med og dra lasset.

Å være en del av dette samfunnet innebærer at vi har både rettigheter og forpliktelser. En av nasjonens viktigste forpliktelse gjennom denne strevsomme tiden har vært beskyttelse av våre sårbare, som for eksempel de eldre. Dette sier mye om det beste i norsk tankesett. Alle betyr noe. Alle er verdt noe. Alle fortjener respekt.

De vil oss vel

3. Det siste punktet handler om forhold mellom myndighetene og befolkningen. Jo, det er en forskjell mellom borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer. Men uansett regjeringsform, er det noen vesentlige faktorer som gjelder. Det viktigste er at vi stoler på dem som er valgt til å styre oss. Det er en tillit mellom oss og våre folkevalgte, basert på at vi tror de vet hva de holder på med, og at de vil oss vel.

Her snakker jeg om de generelle retningslinjer som forskjellige regjeringer setter i verk. Fordi befolkningen har tillit til myndighetene, gjør de også det myndighetene ber om.

Balansen her er hårfin, men vi har fått det til. Vi skal ikke følge ukritisk regjeringens forslag. Det har vært mye debatt om Smittestopp-appen og forbudet mot å reise til hytta. Men i det store og det hele har folk flest gjort det de ble bedt om på en forbilledlig måte.

Rå makt i mitt hjemland

I mitt land, Sør-Afrika, er situasjonen en helt annen. Regjeringen handlet raskt etter at den første koronasmitten ble oppdaget i landet. Men hva hjelper det når et enormt antall mennesker bor tett i tett i enorme slumområder?

Og hvorfor bør befolkningen følge råd fra et regjerende parti der korrupsjonen har vært grenseløs og hvor partiets manglende styring har bidratt til å ødelegge landet? Derfor måtte myndighetene i Sør-Afrika ty til rå makt for å tvinge gjennom sine beslutninger under koronakrisen. Tusenvis av soldater og politi ble kommandert ut i gatene for å sørge for at alle holdt seg hjemme.

Landet er nå i en situasjon hvor myndighetenes strenge tiltak likevel ikke ser ut til å ha noen vesentlig effekt på spredningen av viruset. Akkurat nå er Sør-Afrika på fjerdeplass når det gjelder antall smittede per døgn. Regjeringens koronatiltak gjør faktisk en ubotelig skade mot landets økonomi. Etter noen uker i lockdown ble det oppgitt at cirka 4 millioner arbeidsplasser var borte for alltid – antallet er antagelig mye høyere i dag.

Tilliten, vår rikdom

Når nordmenn sier til meg at det viktigste Norge har å ta vare på er vår rikdom, så mener jeg at de tar grundig feil. Mange land før oss har gått fra å være styrtrike til ganske fattige – det skjer også oss før eller senere.

Det viktigste Norge har å ta vare på, er det som ligger inni oss og det som er mellom oss. Dette er det som vi må dele med andre land i verden. Våre pengegaver til slike land har både begrenset og kortvarig effekt når det gjelder fattigdom og elendighet. Det er vi dessverre vitner til i dag.


Publisert:

Les også

  1. Korona og fyll er dødelig cocktail i Sør-Afrika

  2. Stor koronabølge presser sykehusavdelinger til randen i Sør-Afrika

  1. Smittestopp
  2. Sør-Afrika