Nei til ukritiske aviser når det gjelder naturvitenskap og medisin!

KRONIKK: Mange norske aviser er for ukritiske til naturvitenskapelige og medisinske problemstillinger. Mediebildet gjenspeiler derfor ikke bredden i debattene på en nyansert måte. Resultatet er polarisering og stigmatisering. Dette er et demokratisk problem.

Publisert: Publisert:

«Historien viser klart at det har vært kontroverser i forbindelse med nesten alle gjennombrudd i medisinsk forskning. Dette bør norske avisredaksjoner ta konsekvensen av», skriver Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski – og viser blant annet til myndighetenes kostholdsråd om å spise mindre fett, særlig mettet fett, for å unngå hjerte- og karsykdom. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Iver Mysterud
    Helsemagasinet vitenskap og fornuft
  • Dag Viljen Poleszynski
    Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Med få unntak er ansatte i norske avisredaksjoner enten utdannet som journalist og/eller har bakgrunn fra samfunnsfag eller humaniora. Selv om norske avisredaksjoner gjør så godt de kan med stadig mindre ressurser, har manglende naturvitenskapelig og medisinsk skolering flere uheldige sider. Mange journalister eller redaktører godtar nærmest ukritisk påstander og hypoteser som framsettes av enkelte forskere og fra helsemyndighetene. Dette fører gjerne til at visse forskere og myndighetsrepresentanter kan få trykket nesten hva de vil, eller at journalister fungerer som ukritiske mikrofonstativ for deres meninger.

Helheten blir skjev

Når fagfolk med andre oppfatninger forsøker å ta til motmæle, fører det oftest etter vår og mange andre fagfolks erfaring til refuserte innlegg. Noen ganger er dette sikkert berettiget, siden store aviser mottar altfor mange innlegg hver dag til å kunne trykke alle.

Men hvis dette danner et mønster over tid – at visse hypoteser og vurderinger systematisk kommer på trykk, mens motforestillingene glimrer ved sitt fravær – er effekten at leserne får et skjevt inntrykk av virkeligheten. Dette favoriserer interessene til visse forskere, offentlig forvaltning eller helsemyndighetene. Kritiske argumenter slipper ikke til, og debatten forblir unyansert og dogmepreget.

De fleste vil være enige i at dette er uheldig i et demokrati, selv om enkelte aktører nok gnir seg i hendene fordi de får sette sitt preg på den offentlige samtalen og synet på visse problemstillinger. Det finnes et stort antall faglige argumenter og hypoteser som sjelden får en redelig omtale og/eller blir debattert på faglig nøytral måte i avisene.

Dødelig medisinbruk

Enkelte ganger blir det reist berettiget debatt om tryggheten av visse medikamenter, men det tas sjelden opp at slik behandling i det lange løp ofte er en dårlig medisinsk strategi for majoriteten av kroniske pasienter. Med unntak av tiltak mot kroniske infeksjoner, er medikamentell behandling oftest symptomfokusert og tar oppmerksomheten bort fra muligheten for å sette inn årsaksrettete tiltak som i det lange løp er best for pasienten og samfunnet som helhet.

At det over tid kan være ugunstig å blokkere ulike symptomer eller kroppsprosesser med medikamenter, bør ikke komme som en overraskelse.

«For oss er det overraskende at mediene ikke slår stort opp at medikamenter i vestlige land faktisk anses å være tredje største dødsårsak – etter hjerte- og karsykdom og kreft!» Dette er dokumentert av den anerkjente medisinprofessoren Peter C. Gøtzsche.

Mobilstråling

Avisene preges av en nærmest unison hyllest til vårt stadig mer trådløse samfunn, og ordet «dekning» assosieres i dag stadig sjeldnere med å ha godt belegg for sine meninger. Våre helsemyndigheter har gjort seg opp sin mening om at slik stråling ikke er helseskadelig, og alle kan derfor fortsette å være opptatt av dekning og raskere kommunikasjon. Negative effekter av økende mobilstråling på mennesker og dyr omtales sjelden.

En stadig økende eksponering for stråling fra trådløs kommunikasjon er fra et evolusjonært perspektiv kanskje den mest radikale miljøendringen de siste tiårene.

Slik stråling var fraværende i all vår fortid. Tusenvis av vitenskapelige studier tyder på at stråling fra trådløs kommunikasjon kan være helseskadelig for levende organismer.

En del studier finner ikke negative effekter, og på denne bakgrunn er det selvsagt behagelig for helsemyndighetene å avvise problemstillingen og avvente mer forskning. Da burde man heller fokusert på at studienes finansieringskilder viser seg å påvirke utfallet av forskningen: Det er mer sannsynlig at man finner negative effekter av stråling, dersom det foreligger uavhengig finansiering enn finansiering fra telekom-industrien.

Tilsvarende gjelder for forskning på legemidler, men slike fakta kommer ikke fram i mediebildet.

Les også

Strålevernet baserer seg på omstridt forskergruppe

Kosthold

I beste mening kommer våre helsemyndigheter med jevne mellomrom med råd om kosthold til befolkningen. Blant annet har de i flere tiår anbefalt befolkningen å spise mindre fett, særlig mettet fett. Mange fagfolk trodde at mettet fett var en årsaksfaktor bak hjerte- og karsykdom.

Men stadig mer tyder på at denne hypotesen bør forkastes, og at rådet om fettfattig kost aldri burde vært gitt. Det viser seg nemlig at rådene ikke var underbygget av solid forskning da de ble gitt, men våre helsemyndigheter hevder likevel at deres råd har vært, og er, solid underbygget av forskning. Deres tilnærming har vært å trekke fram forskning som passer med deres egen oppfatning, ikke å vurdere all forskning så uhildet som mulig.

Det er for enkelt å avvise argumenter mot etablert helsepolitikk med at man ikke kan feste lit til alt som er nytt. En stor del av etablert medisinsk praksis har ved nærmere etterprøving vist seg ikke å være faglig holdbar. Medikamentell behandling har ved en rekke sykdommer vist seg å være verken effektiv eller trygg, og det er påvist flere negative effekter av stråling enn mange først antok.

Historien viser klart at det har vært kontroverser i forbindelse med nesten alle gjennombrudd i medisinsk forskning. Dette bør norske avisredaksjoner ta konsekvensen av. Og god, gammeldags gravejournalistikk kan med fordel anvendes på visse naturvitenskapelige og medisinske spørsmål.

  • Iver Mysterud er er dr.philos. i biologi. Dag Viljen Poleszynski er cand. scient. i ernæringsfysiologi og dr.philos. i sosiologi, med en avhandling om medisinens historie. Han stiftet Helsemagasinet vitenskap og fornuft, der han er ansvarlig redaktør og Iver Mysterud er fagredaktør. Red.mrk.
Les også

Audhild Skoglund: «Fra spanskesyken til det nye koronaviruset»

Les også

Audhild Skoglund: «Kampen om e-sigarettene»

Les også

Martha Loland: «Hva feiler det deg … ikke?»

Les også

Ny studie: Slik kan barn få bedre helse som voksne

Rogaland sjukehus fotografert i 1951 – så å si «ute på landet» i sørskråningen på Våland, der dagens Stavanger Universitetssjukehus ligger. Hovedbygningen er fortsatt i bruk. Foto: Widerøe Flyselskap

– Hvorfor slår ikke mediene stort opp at medisiner anses å være tredje største dødsårsak – etter hjerte-/karsykdom og kreft?

Publisert:
  1. – Troll og blindpassasjerer i samfunnsdebatten

  2. – Hvorfor slår ikke mediene stort opp at medisiner anses å være tredje største dødsårsak?

  3. Etterlyser føre-var-prinsipp for 5G

  4. Norske skoler satser trådløst, mens franske skoler skal skru av

  5. Alle vil bli først til 5G-samfunnet. Men hvem skal betale?

  6. Forskere fant kreft i rotter etter mobilstråling

  1. 5G - det nye mobilnettet
  2. Forskning og vitenskap
  3. Mobilstråling
  4. Kostholdsråd
  5. Medier