Vi er billedkunstnere, vi skaper kunst!

DEBATT: Vi er ikke formidlere, pedagoger eller smittevernseksperter. Vi er billedkunstnere, vi skaper kunst!

Publisert: Publisert:

«Vi er glad for at kunstens betydning i samfunnet anerkjennes, og vi er glad for at behovet for støtte anerkjennes. Men så langt har dialogen omkring de støttetiltakene som allerede er lansert, vært fraværende», skrive Ingeborg Kvame. Her fra Tou Scene i 2018. Foto: Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

  • Ingeborg Kvame
    Styreleder i BKFR (Bildende Kunstneres Forening Rogaland)

I NRK serien for barn, Fantasity, blir barns fantasi til virkelighet når de overtar som statsministere i byen Fantasity. Tre små barn blir forvandlet til voksne statsministere med barnestemmer, de har en magisk ropert som gjør de villeste fantasier om til virkelighet. Du vet aldri hva du får. «Vi bestemmer – vi er statsministerne!», roper de ut så det runger utover byen. Valgene de tar er lite reflekterte, og det blir selvfølgelig kaos og misnøye. Jeg vet at sammenligningen er drøy, men undres likevel – er kulturpolitikken som føres av våre folkevalgte i Stavanger i ferd med å pådra seg sammenlignbare tendenser?

Som skapende aktører i kulturfeltet er vi de mest sårbare brikkene i det økosystemet som kulturfeltet er.

Behov for dialog er nødvendig

Nylig byttet kommunalstyret for kultur og idrett navn til utvalg for kultur, idrett og samfunnsdialog (UKIS). Behov for dialog er nødvendig, og det er lenge siden det har vært så prekært. Kulturpolitikerne i UKIS sier i sitt debattinnlegg i Aftenbladet 19. mai, at akkurat nå trenger vi kulturen mer enn noensinne. Samtidig trenger kulturlivet akutt støtte. Videre sier de at det er en forutsetning for gode politiske beslutninger at de kjenner kulturlivet. At det er viktig å kartlegge kulturfeltets utfordringer, slik at kommunen kan gjøre de grepene som er nødvendige – og som bransjen etterspør lokalt.

Les også

Lite gjennomtenkt barnesommer

Vi er glad for at kunstens betydning i samfunnet anerkjennes, og vi er glad for at behovet for støtte anerkjennes. Men så langt har dialogen omkring de støttetiltakene som allerede er lansert, vært fraværende. Debatten i kjølvannet av utlysningen til Barnas sommer vitner på fravær av dialog og kjennskap til kulturfeltet.

Få om noen kan skape opplevelser for de minste bedre enn kulturfeltet, sier politikerne. Derfor løfter de inn en stor sommersatsing for barn som kan øke aktivitetsnivået i en utfordrende tid for kulturaktørene i kommunen. Tanken en god: En vinn vinn situasjon – lykkelige barn og arbeid (= penger) til kulturfeltet. Og derfor skal nå masse penger deles ut til tiltak som skal utformes innen en særdeles kort søknadsfrist.

Invitert til dialog

Aldri før har Stavanger kommune brukt mer penger på kulturfeltet. Aldri har det vært mer nødvendig, sier politikerne. Men er Barnas sommer den beste måten å bruke penger på? Hva er tanken med Byfesten som politikerne har bedt kulturadministrasjonen om å utrede? Skal de sårt tiltrengte kulturkronene blåses ut i en folkefest? Nå må politikerne slutte å lansere kulturelle storsatsninger som ikke er grundig fundamentert i kulturfeltets egne prekære behov. Vi er nå invitert til dialog med kulturavdelingen i Stavanger, nå må både administrasjon og politikere lytte!

Som skapende aktører i kulturfeltet er vi de mest sårbare brikkene i det økosystemet som kulturfeltet er. Vi er hverken formidlere eller pedagoger, ikke er vi smittevernseksperter heller. Vi er kunstnere og vi lager kunst. Vi skaper innholdet i dine kulturopplevelser, og det er dette vi vil fortsette med.

Kan lage gull av gråstein

En levende by er avhengig av et levende kulturliv. Et levende kulturliv er avhengig av levende kunstnere. Å leve med usikkerhet er i ferd med å bli en del av hverdagen vår – en del av den nye normalen. Men med rett dialog og riktige virkemidler kan kunstnerne lage gull av gråstein.

Publisert:

Les også

  1. – Aldri har kultur vært viktigere i Stavanger

  2. – Høyre vil berge lokale arbeidsplasser

  3. – Profesjonelle kunstnere driver ikke med sommerprogram for barn og unge

  1. Debatt