Sårbarhet på styrkens arena

KRONIKK: Det krever styrke og mot å fronte sin svakhet.

Publisert: Publisert:

Høsten 2018 kollapset elitelangrennsløperen Kathrine Harsem, belastningene ble for store. Nå har hun stått fram med sine mentale helseproblemer. Foto: Geir Olsen, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Kristin Graff-Kallevåg
    Førsteamanuensis, MF vitenskapelig høyskole
  • Sturla J. Stålsett
    Professor MF vitenskapelig høyskole
Les også

Da hun lå på sykehuset etter kollapsen, sa mamma: «Kjære Kathrine-min. Jeg har ventet på at dette skulle skje».

Eliteutøver Kathrine Harsems fortelling om mentale helseutfordringer i Stavanger Aftenblad 10. juni setter et betimelig søkelys på prestasjonspress og helse i toppidretten.

Nyere forskning på sårbarhet får fram at det å anerkjenne egen sårbarhet kan fremme mestring og styrke. Det gjelder ikke bare personlig, men også sportslig.

Fremstilles som svakhet

Idretten er styrkens arena. Det gjelder å overvinne motstand i en selv og fra konkurrentene. Det er om å gjøre å optimalisere ytelsene, og redusere begrensningene. De andres blikk i en sportshungrig, sensasjonspreget og kommersialisert offentlighet øker presset på den som stiller til start. Fallhøyden øker med dyktigheten.

Kristin Graff-Kallevåg og Sturla J. Stålsett er henholdsvis førsteamanuensis og professor ved MF vitenskapelig høyskole.

Nyere idrettsforskning viser at når sårbarhet tematiseres i idretten, er det som svakhet og som noe negativt. Den blir fremstilt som det motsatte av idealet, den sterke utøveren. Mentale utfordringer tematiseres også i for liten grad av idrettens utøvere, trenere og ledere. Temaet unngås eller forties.

Margot Putukian, den anerkjente eksperten i idrettsmedisin ved Princeton University, har påpekt det problematiske ved at idrettsutøvere ser sårbarhet som noe de først og fremst må kjempe seg igjennom. Det kan redusere viljen til å dele motgang, og søke profesjonell helsehjelp når det trengs.

Men kan det være en «oppside» knyttet til sårbarhet? Ja, sier en svensk/britisk forskergruppe i en nyere studie innenfor idrettspsykologi (Hägglund et al. 2019). De argumenterer for at en mer bevisst og åpen holdning til sårbarhet som del av eget og alles liv, vil være til hjelp for å bygge tryggere selvbilde.

Dette er igjen et viktig fundament for å kunne yte sitt beste. Det kan gi en tiltrengt ro og realisme, som i det – korte eller lange – idrettsløp faktisk kan styrke utøverens prestasjoner.

Styrke i det «svake»

Dette synspunktet kan hente støtte i mange tverrfaglige studier innen så ulike disipliner som psykologi, politisk og feministisk filosofi, etikk og teologi.

Felles for mange av disse tilnærmingene er en kritikk av det utbredte synet på sårbarhet som ensbetydende med svakhet. Sårbarhet er ikke et problem eller en lyte som kan eller bør elimineres fra menneskelige relasjoner.

Tvert imot ligger det i sårbarheten ikke bare noe ufrakommelig menneskelig, men også noe av det som gir livet spesiell kvalitet. Den innebærer ikke bare risiko for tap, sorg og sykdom. Den er også evnen til mottakelighet, til empati, til selvinnsikt og til etisk handling.

Sett i dette perspektivet er det kanskje ikke så overraskende som det først kan virke, at dette også gjelder på idrettens arena. Sårbarhet kan til og med sees på som en betingelse for en god idrettsprestasjon: Ingen kan vinne, verken over seg selv eller andre, uten å risikere noe – uten i en viss forstand blottstille seg, og gjøre seg sårbar. Skihopperen må slippe bommen på toppen av bakken. Maratonløperen risikerer stadig å bli skadet. Enhver eliteutøver må utsette seg for det presset det er å stå i medias søkelys. Slik kan en si at også topp-prestasjoner i idretten forutsetter sårbarhet.

I en studie vi har gjort av kristne prekener som holdes i forbindelse med internasjonale idrettsarrangementer finner vi idrettens styrkeideal gjenfortalt med et religiøst språk. På tross av at et mer nyansert syn på sårbarhet er i tråd med sentrale elementer og nyere forskning innenfor kristen filosofi og teologi, viser disse prekenene overraskende nok begrenset vilje til å utfordre idrettens styrkeideal og til fremme en mer nyansert forståelse. Dette kan vise hvordan idrettens ideal smitter over til og bekreftes av andre arenaer i samfunnet. Og det viser behovet for flere stemmer som løfter frem sammenhengen mellom sårbarhet, styrke og prestasjon.

Kan virke positivt

Tom Henning Øvrebø, psykologspesialist i Olympia­­toppen og tidligere toppdommer i fotball. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Harsems fortelling og den forskningen som Tom Henning Øvrebø presenterer i Stavanger Aftenblad (11. juni), gir en viktig anledning til å gjøre disse nye innsiktene i forskningen relevante for idretten. For det er grunn til å tro at synet på sårbarhet som ensbetydende med svakhet eller med en skade, har spesielt gode vekstvilkår her. Når mentale utfordringer knyttet til kroppens begrensninger går på helsen løs, er det som Øvrebø påpeker, og som Putukian viser i sin forskning, viktig å se dem på lik linje med andre idrettsskader, og behandle dem deretter. Det er uten tvil viktig å normalisere disse utfordringene. Og det er viktig å skjelne mellom sykt og sunt. Samtidig kan det være mer å hente, når slike utfordringer også sees som del av kroppens iboende styrke og potensial.

Idrettens styrkeideal påvirker også alle oss som ikke deltar, men følger idrettsstjernene med interesse og beundring. Når idrettshelter våger å vise frem sårbarhet, kan dette ha positive ringvirkninger langt utover idrettens verden. For idealet om uovervinnelig styrke har også sine samfunnsmessige skyggesider.

Publisert:

Les også

  1. Nå skal den mørke siden av toppidretten undersøkes: – Det er trist, for alle har jo en psykisk helse

  2. Ny utdanning ser på idrettstabu: – Det verste som skjer er at treneren får panikk

  3. Ber regjeringen ta grep: – Merker et slags tungsinn hos våre spillere

  4. Bøe-bloggen: «Det var ikke slik seriestarten skulle ende»

Mest lest akkurat nå

  1. Dei tek over lokalet til Sjå Inge: – Vil vere ein restaurant/­kafé med trykk på kafé

  2. – Sandnes Ulf leder med to, men må spille resten av kampen med ti spillere

  3. Beboere slukket kjøkkenbrann i Sandnes

  4. – Stigende smitte­trend for Sandnes

  5. Ryfylke­tunnelen måtte stenge et felt på grunn av tysk sykkel­turist

  6. Countryartist gikk seg bort på sin egen tomt – måtte reddes ut av politiet

  1. Idrettspsykologi
  2. Kathrine Harsem
  3. Psykisk helse
  4. Filosofi
  5. Etikk