Svarer KrFU: Løse skudd fra et synkende parti

Meninger: Ungdomspartiene til Frp og Krf debatterer rundt studiestøtte til folkehøgskolene.

Ungdomspolitikerne Montgomery Jacobsen, fylkesleder Rogaland FpU, og Kristin Lode, styremedlem Rogaland FpU mener argumentene til KrFU ikke holder vann.
  • Montgomery Jacobsen
    Leder Rogaland FpU.
  • Kristin Lode
    Styremedlem i Rogaland FpU
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Dette er en kronikk og gir uttrykk for skribentenes meninger og holdninger.

Lars Ramsli Søyland (KrFU) kom nylig med svar til vårt tidligere innlegg, hvor han forsøker å besvare og legge argumentene våre til grunne. Dette gjorde han ved å beskylde oss for autoritær retorikk og bruke slagordet vårt som om det var hans eget.

Her er de tidligere innleggene i debatten om folkehøgskolene:

Les også

Å finne seg selv skal ikke finansieres av felleskassen

Les også

FpU møter seg sjølv i døra ved å gjere fiende av folkehøgskulane

Skal andre betale for valgfrihet?

Nok en gang beviser KrFU at de ikke har en virkelighetsforståelse som ikke tilhører det moderne samfunnet vi lever i. Menneskers valgfrihet forutsetter ikke nødvendigvis at andre skal betale for den. Som Søyland fint beskriver det er folkehøgskolene et supplement utover høyere utdanning og ikke en del av det.

Dermed er det helt legitimt å mene at det ikke skal gis offentlig støtte til noe uten krav for å få støtte. Sammenlignet med noe som faktisk stiller krav til den som mottar støtten. Det blir også nevnt at folkehøgskoler er viktig for «mange» når det kun gjelder 7500 personer fremfor 300 000 studenter. At vi ikke ser folkehøgskoleelever klage på hvordan de har det i mediene burde være en tydelig indikator for Søyland. Mens på den andre siden, er det nesten daglig innlegg i mediene om hvor mye studenter sliter økonomisk. 

Han nevner argumentet vårt om forskjellen på hva folkehøgskoleelever og studenter gjør for samfunnet, uten å kommentere det noe særlig. Faktumet er at studenter som tar utdannelse bidrar til samfunnet på en helt annen måte som er både nødvendig og essensiell for fremtiden. Studentene som tilbringer tusenvis av timer bak skolebenken for å ta en høyere utdannelse, vil kunne tilføre samfunnet kompetanse på høyt nivå og på mange ulike områder, samt være store bidragsytere skattemessig.

Les også

Hva skjedde med verdiskapning?

En mulighet

Søyland påstår også at vi slår fast at støtten til studentene skal økes gjennom å minske støtten til folkehøgskoleelevene, noe vi ikke gjør, men heller sier dette er en mulighet. Søyland påstår at også KrFU vil øke studiestøtten i likhet med FpU, men nevner ikke hvordan dette skal finansieres. Selvfølgelig skal de som ønsker å reise på folkehøgskole få muligheten til det, men da bør det finansieres av egen lomme og ikke alle andre sin.

Det at Søyland snakker varmt om den økte studiestøtten er litt rart, for KrFU ønsker faktisk kun å øke støtten for studenter med barn under skolealder. De vil for øvrig beholde dagens inntektsgrense for studentene og har generelt dårlig eller ingen politikk for å bedre student hverdagen. Foruten de som går på bibelskole, de skal selvsagt få to ekstra poeng. 

Det at Søyland også nevner at det er dyrt å delta på en folkehøgskole og at studenter er de som må søke billigere alternativ er ikke annet enn sørgelig. Det er mange studenter som gjerne skulle hatt billigere alternativ, og det er ikke avgiften som universitetet og høyskolen tar som er problematisk. Om man ikke skal få muligheten til å velge det studiet man ønsker fordi man er nødt til å følge KrFU sine «råd» om å finne seg en skole som vil gi et billigere tilbud, eller befinner seg nærmere hjemplassen, vel da er det i hvert fall ikke snakk om en friere fremtid.

Vi vil også gjerne bruke dette argumentet på motsatt side, folkehøgskoleelever eller fremtidige folkehøgskoleelever har fritt muligheten til å velge mellom samtlige studier eller årsstudium istedenfor å reise bort på en internatskole som tilbyr en mindre grad av læring og pensum enn det videregående gjorde. Det vil også gi dem større muligheter og studiepoeng, noe folkehøyskoler ikke gjør.

Les også

Varaordfører bytter parti

– Nesten flaut

Om vi ser til våre naboland, ligger Norge betydelig bakpå. Norge er blant de landene med lavest andel av befolkningen med høyere utdanning. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har 34 prosent av befolkningen høyere utdanning, og 10 prosent har lang høyere utdanning. I Sverige er det tilsvarende tallet 44 prosent og i Danmark er tilsvarende tall 40 prosent. Det er nesten flaut at vi ligger såpass bakpå når det gjelder høyere utdannelse, dermed må det innsettes insentiver som oppfordrer til læring istedenfor filmer og talentshow.

Vi skjønner det er fristende å nevne 1900-tallet for et parti som ligger mellom 2–3 prosent på meningsmålingene og savner oppslutningen sin. Vi må nesten bare håpe at KrFU snart innser at man må være kostnadsbevisste når man driver en stat. Det er nemlig slik at i den virkelige verden så blir ikke minus og minus pluss. Det betyr med andre ord at dersom noe skal prioriteres opp så må noe prioriteres ned.

Publisert: