Mer vindkraft gir lavere strømpris

DEBATT: Sveinulf Vågene fra Motvind forsøker å framstille vindkraft som en ulempe for kraftforsyningen. Realiteten er at vindkraften er en sentral og nødvendig del av energiforsyningen i Norge.

Mer fornybar energi, inkludert vindkraft, er veien til lavere strømpriser. Bildet viser vindturbiner, tilhørende Haram vindkraftverk på fjellet over Ulla i Ålesund kommune.
  • Robert Kippe
    Kommunikasjonsansvarlig i Norwea
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I fjor utgjorde vindkraften omtrent 7,5 prosent av kraftproduksjonen. Vi hadde ikke klart oss uten i dag. Fremover trenger vi mer vindkraft. Vågene påstår at mer vindkraft kan øke strømprisene i Norge. Det er en ulogisk påstand. Forklaringen på hvordan strømprisen settes er sammensatt, men det er et klart forhold mellom tilbud og etterspørsel. Norwea har gjort beregninger som viser at en typisk husholdning ville betalt mellom 2000 og 4500 kroner mer for strøm i 2021 uten vindkraften, avhengig av hvor i landet man bor.

Et effektivt tiltak

E24 publiserte i august en artikkel om forholdet mellom vindkraft og pris. Her intervjues tre eksperter, og alle konkluderer likt. Energiforsker Magnus Korpås ved NTNU sier at å bygge ut vindkraft på land garantert vil gi et strømprisfall, og er et effektive langsiktige tiltaket han kan komme på for å få ned strømprisene. En undersøkelse i Sverige som viser også at vindkraft demper strømprisene.

Vågene mener vindkraft utløser behov for nytt nett, som forbrukerne må betale for. Det er for så vidt riktig, men det hadde også skjedd ved annen energiproduksjon enn vindkraft. Det som definitivt gir høyere strømpriser, er Vågenes absolutte nei til ny vindkraft. Statnett anslår en vekst i kraftforbruket på 19 TWh og advarer mot kraftunderskudd allerede i 2026. Etterspørselen må møtes med økt produksjon. Her er vindkraft på land helt avgjørende. Dette kommer tydelig fram når vi ser hva som faktisk har blitt bygd ut av ny kraft i Norge de siste årene. I 2020 og 2021 ble det til sammen satt i drift rundt 10 TWh ny kraftproduksjon, hvor av 8 TWh var vindkraft. Sol og vann er viktige kilder til kraftproduksjon, men det er urealistisk å tro at kraftbehovet kan møtes uten vindkraft på land. Energieffektivisering er også viktig, men heller ikke det tar oss i mål.

Viktig for kraftbalansen

En sammenligning av de nyeste kraftanleggene i Norge gir et tydelig bilde på hva ny vindkraft betyr for kraftbalansen. Nord-Odal Vindkraftverk ble satt i full drift i år. I et normalår vil det ha en produksjon på 530 GWh, strømforbruket til 33 000 husstander. Norges første solkraftverk kommer i Stor-Elvdal, og gir til sammenligning om lag 6,4 GWh i året. Det dekker forbruket til 320 husholdninger. Innen vannkraft bygges det nesten bare småkraft, men i 2022 ble Smibelg kraftverk i Nordland satt i drift. Det produserer 120 GWh, altså kun en fjerdedel av vindkraftverket i Nord-Odal.

Vågene prøver også å framstille det som om konsesjoner til vindkraft er innvilget for vindnæringens egen skyld. Norge har bygd vindkraft fordi vi trenger mer fornybar energi. Rundt halvparten av energien vi forbruker i dag er fossil. Den må erstattes for at Norge skal bidra til å løse klimakrisa og nå sine klimaforpliktelser. Mer fornybar energi trengs også til etablering av ny industri. Industrien er klar på at den ønsker vindkraft på land. I E24 i januar skrev Hydros konserndirektør Arvid Moss, at landbasert vind vil være avgjørende for å sikre nok kraft fram mot 2030. I Helgelendingen i november 2021 skrev energisjefen i Alcoa, Ole Løfsnæs, at å tro at industriens konkurransekraft forblir sterk uten mer landbasert vindkraft, virker virkelighetsfjernt.

Fra fossilt til fornybart

Mange av de siste industrikraftavtalene som er inngått i Norge, har basis i vindkraft. Vågenes motstand mot kraftsamarbeid med andre land er korttenkt og nærsynt. Uten kraftutveksling med utlandet, måtte Norge hatt andre og dyrere løsninger for de periodene vår egen forsyning ikke strekker til. Vi hadde endt opp med et kraftsystem som var dimensjonert for den timen i året med høyest forbruk. Resten av året ville store deler av kraftverkene stått ubrukt. NVE har regnet ut at strømmen hadde vært dyrere uten kraftsamarbeid med utlandet.

Europas kraftsystem legges nå om fra fossilt til fornybart. For å lykkes med dette må landene samarbeide om forsyningssikkerheten. Også Norge er avhengig av import i perioder, noe september i år tydelig viser. Ifølge en rangering fra FNs naturpanel (IPBES), kommer landvind best ut av alle former for produksjon av elektrisitet når det gjelder klimagassutslipp, påvirkning av naturen og arealbruk. Betyr det at jeg mener kommunene må si ja til alt av vindprosjekter? Nei, hvert enkelt prosjekt må vurderes for seg, ikke minst ut fra miljøhensyn. Kommunene bør verken si ja eller nei på autopilot. De bør sjekke ut prosjektene og gå i dialog med utbyggerne om utformingen. Det har de gode forutsetninger for når lokal aksept er premisset. Ikke minst bør kommunene sjekke hvilke muligheter vindkraften gir.

Publisert: