Politikammeret på Nytorget: Bevare eller bygge nytt?

DEBATT: Ambisjoner og gode intensjoner for bedre klimaløsninger er sjelden nok. Noen ganger blinder de oss og vi lander på løsninger som virker mot sin hensikt.

Una Myklebust Halvorsen gjør som MDGs Thomas Bendiksen, tillegger meg noen meninger jeg ikke har, trekker frem nokså irrelevante eksempler og argumenter for bevaring basert på data fra helt andre typer prosjekter.
  • Harald N. Røstvik
    Harald N. Røstvik
    Professor i byplanlegging ved UiS og sivilarkitekt MNAL
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Energi- og miljørådgiver i Asplan Viak Una Myklebust Halvorsen hadde 18 mars et innlegg hvor hun ut fra klimahensyn argumenterte for bevaring. Vi er jo alle opptatt av klima og noen av oss har argumentert for bedre klimaløsninger i førti år.

Halvorsen hadde mange kloke argumenter, men avdekket også noen kortslutninger i sine referanser til hva jeg skrev i mitt innlegg 24. februar. Hun medgir at hun ikke er arkitekt eller kunstfaglig kompetent og derfor ikke vurderer de sidene, selv om de også er argumenter i debatten som må tas hensyn til.

Meninger jeg ikke har

Hun gjør samme øvelse som MDGs Thomas Bendiksen gjorde. Tillegger meg noen meninger jeg ikke har, trekker frem nokså irrelevante eksempler og argumenter for bevaring basert på data fra helt andre typer prosjekter. Dette er en stor svakhet ved argumentasjonen som bidrar mer til å forvirre enn å opplyse leserne. Mens Bendiksen brukte Rådhuset i Bergen som eksempel, et betonghøyhus på 14 etasjer, bruker Halvorsen Asplan Viak sin egen studie av små bygg. Begge debattantene overser at man ikke kan overføre erfaringene fra et høyhus i Bergen eller 24 caser, mest trehus i Innlandet, til et politikammer i Stavanger. Jeg gjentar derfor min tidligere argumentasjon: Svaret finner man bare ved å gjøre en egen studie av politikammeret, alt annet er famling.

Halvorsen argumenterer også for bevaring basert på studier av oppgradering til TEK 17. Etter min mening hører TEK 17 gårsdagen til. Husk at EU sitt Bygningsdirektiv 31/2010 som ble implementert i alle EU land i desember 2020, betyr at alle nye bygg fra da skal være nær nullenergibygg (NZEB). Det kan man riktignok ikke forlange av eksisterende bygg, men man vil sannsynligvis havne nær NZEB. Det betyr enda større inngrep enn TEK 17 gir i den eksisterende konstruksjonen og større klimagassutslipp fra ombyggingsfasen. Derved endres forholdet og de bastante konklusjonene både Halvorsen og Bendiksen trekker undergraves.

Les også

Harald N. Røstvik: «Nytt torg fortjener ny tenkning»

Se mer enn tallene

Asplan Viak rapporten bygger på et beregningsgrunnlag med et 60 års tidsperspektiv. Dette reflekterer byggets liv etter rehabilitering eller fra et nybygg står ferdig. Dette er vanlig bransjepraksis ved slike vurderinger, men likevel nokså søkt. Hadde man valgt et 30 års perspektiv ville jo bevaring vunnet suverent, nesten uansett situasjon. Hadde man valgt 90 år ville nybygg fått stort forsprang. Alle i bransjen vet at det er lagt noen tall inn i regnestykket som legger føringer. Ved å legge inn andre tall kan man få et helt annet resultat. Følgelig må også andre hensyn tas, blant annet det kunstfaglige og det arkitektoniske. Utover dette synes jeg Halvorsen tilførte debatten nye, interessante perspektiver.

Publisert: