Hvordan sikre livslang læring?

DEBATT: Vi trenger flere etter- og videreutdanningstilbud i Norge, men alt for mange mangler selve inngangsbilletten som skal til – fullført og bestått videregående opplæring.

«Politisk foregår det mye for å få på plass flere etter- og videreutdanning nå, slik at en kan lære hele livet», skriver Margret Hagerup.
  • Margret Hagerup
    Margret Hagerup
    Stortingsrepresentant (H)
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Norsk næringsliv har et skrikende behov for kompetanse på alle nivåer. I distriktene er det ofte mangel på både folkene og kompetansen, mens det i byene er mangel på folk med den riktige kompetansen. Det betyr at kompetansepolitikken blir enda viktigere i årene fremover.

Da må vi sørge for at alle får delta i den kompetansehevingen vi skal gjennom, uavhengig av hvilken bakgrunn du har og hvor du bor. Politisk foregår det mye for å få på plass flere etter- og videreutdanning nå, slik at en kan lære hele livet. Jeg er bekymret for at flere ikke kan ta del i dette, fordi de mangler inngangsbilletten som skal til.

Som godt voksen ser jeg at den kompetansen jeg har tilegnet meg gjennom arbeidslivet, er minst like viktig, som teorien fra skolebenken.

Manlger billetten

500.000 voksne i Norge, i alderen mellom 25 og 59 år, har ikke fullført videregående og mangler dermed billetten til videre utdanning og kompetanseheving. Men de har ofte verdifull kompetanse, etter mange år i arbeidslivet.

For en stor andel arbeidstakere skjer en betydelig del av læring og kompetansehevingen i arbeidslivet. Mange har lite eller ingen formell kompetanse, som vitnemål fra videregående eller studiepoeng fra høyere utdanning. Derimot har de realkompetanse. De har kunnskap og ferdigheter som de har tilegnet seg gjennom betalt eller frivillig arbeid eller fritidsaktiviteter. Verdien av realkompetanse er derfor stor, men den er ikke lett å oversette, eller verdsette. Dette kalles gjerne taus kunnskap, i læringsteorien.

Den tause kunnskapen eksisterer gjennom arbeidet som gjøres i det daglige, men er gjerne ikke nedskrevet. Det kan gjøre at verdifull kunnskap fort kan forsvinne når folk forlater en arbeidsplass eller går av med pensjon. Den tause kunnskapen gjør det også vanskelig for bedriftene å få en oversikt over kompetansen som faktisk finnes internt og kartlegge behovet for videre kompetanseheving og utvikling.

Prosjektet Balansekunst

Tormod Skjerve i Virke har gjennom flere år jobbet sammen med partene i arbeidslivet for å gjøre noe med nettopp dette. Gjennom prosjektet Balansekunst er det utviklet en egen metode for å sette ord på og oversette den kompetansen som bygges opp i arbeidslivet, gjennom det daglige arbeidet. Dette arbeidet må fortsette!
For ved å beskrive den realkompetansen som bygges opp i arbeidslivet, kan den lettere brukes i andre deler av arbeidslivet og gjennom det formelle utdanningssystemet. Dette kan for noen være et springbrett videre til fagbrev, eller høyere utdanning. For andre kan det bli en verdsettelse og anerkjennelse, av den kompetansen som allerede eksisterer.

Har selv sittet i kassen på Rimi

Selv har jeg sittet i kassen på Rimi gjennom flere år, og jobbet meg gjennom både lagerarbeid og lederstillinger. Erfaringen fra butikk- og lagerarbeid har gitt meg verdifull kunnskap om kundeservice, relasjoner og praktisk arbeid. Det har ført til både bachelor- og mastergrad i ledelse, men det er ingen tvil om at en stor del av min kompetanse også er bygget opp gjennom flere år i arbeidslivet.

Som godt voksen ser jeg at den kompetansen jeg har tilegnet meg gjennom arbeidslivet, er minst like viktig, som teorien fra skolebenken. Det er summen av teori og praksis som vil gi store muligheter i morgendagens arbeidsliv.
Jeg er derfor helt sikker på at vi trenger en bred tilnærming til kompetansebegrepet. For dersom vi kun skal snakke om den formelle delen av kompetansen, utelukker vi en stor del av befolkningen og den kompetansen som allerede ligger der. Det er et dårlig utgangspunkt for å skulle lære hele livet.

Publisert: