Heltidsjobber og helgene i helse­vesenet krever sam­arbeid og nye tanker

KRONIKK: Kommer den nye regjeringen til å snakke om elefanten i rommet, – arbeidstid og helger?

Deltidsstillinger er et problem i både sykehusene og i kommunale tjenester. Løsningen er å tenke nytt, samarbeid mellom partiene, og langvakter løser mye, argumenterer stortingsrepresentant Margret Hagerup (H).
  • Margret Hagerup
    Margret Hagerup
    Stortingsrepresentant (H)
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Ap og Sp kan snakke på inn- og utpust om at de ønsker en heltidskultur – men det vil ikke bli en eneste ekstra heltidsstilling før de tør å gjøre nødvendige strukturelle grep. Arbeidstiden må organiseres på en annen måte. Den store andelen deltid skyldes for en stor del de rigide arbeidstidsordningene – ikke at kommunene ikke ønsker heltidsstillinger.

Den store elefanten i rommet er helgeproblematikken.

Til syvende og sist handler det om arbeidstid, hvordan arbeidsgiver organiserer arbeidet og samspillet mellom partene i arbeidslivet.

Sammen om nye løsninger

Veien til en heltidskultur krever møysommelig holdningsarbeid og viktige verdivalg. Vi kan ikke fortsette å gjøre alt som før og forvente et annet resultat. Det er et langsiktig arbeid og nødvendig med en stor porsjon vilje til å forsøke å finne nye løsninger. En lovregulering, slik Ap foreslår, vil ikke løse problemet.

Godt samarbeid og dialog ute i virksomheten er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes. Høyre vil at de ansatte skal være med på lag, og vi tror at løsningene finnes der ute. Derfor har vi lyttet til Norsk Sykepleierforbund som mener at deltidsproblemet må sees i sammenheng med arbeidsdeling, bemanning, vikarbruk og turnus, og at dette må løses ved at partene setter seg ved samme bord for å finne løsninger.

Høyre foreslo nylig å nedsette et partssammensatt utvalg som skal legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten i sykehusene. Utvalget skulle få i mandat å se heltid i sammenheng med behovet for bemanning, fremtidsrettet arbeidsdeling mellom ulike profesjoner, redusert vikarbruk og en turnus som tar hensyn til behovet for balanse mellom arbeid og fritid.

En historisk følge

Jeg håper den nye regjeringen ser tilbake på historien når den nå skal «gjennomføre et heltidsløft i tett samarbeid med kommuner, helseforetak og partene i arbeidslivet, blant annet ved å stimulere til lokalt partssamarbeid om heltidskultur, spre kunnskap om lokale løsninger som har vært vellykkede og sette av midler på statsbudsjettet for å gjennomføre lokale tiltak for å redusere deltidsarbeid» (Hurdalsplattformen).

En stor del av heltid-/deltidsproblematikken er et resultat av struktur. På 1970- og 80-tallet var det balanse mellom pleiepersonalets deltidsønsker og helsesektorens behov for deltid. Deltidsturnusene besto vanligvis av 50–75 prosents stillinger frem til 1987. I helsesektoren ble arbeidstidsreduksjonen fra tariffoppgjøret i 1986 tatt ut som en ekstra frihelg, – uten at turnusene ble lagt om. Dette førte til mange hull i arbeidsplanene, som ofte måtte dekkes med midlertidig arbeidskraft i små stillinger.

Denne onde sirkelen fra 1980-tallet fanger ennå.

Gode erfaringer

Flere kommuner har allerede prøvd ut langvaktturnuser, medleverturnuser og lignende for å se om dette kan løse noe av utfordringene. Fra et brukerperspektiv er det en fordel med langvakter, da det gir færre ansatte å forholde seg til. For de ansatte kan dette føre til mer heltid, og antagelig også en bedre arbeidshverdag.

Ved Vea sykehjem på Karmøy sier de at de har fostret opp flere fotballag etter at de innførte langvakter. De ansatte har fått større stillinger, etablert seg med hus og hjem og stiftet familie, som en naturlig følge av stabil inntekt og en trygg og fast jobb. I Ap-styrte Karmøy er kommunalsjefen for helse og omsorg krystallklar på at elefanten i rommet har vært helgene. Det har vært et omfattende arbeid å endre både struktur og kultur, – men sakte, men sikkert, gir det resultater.

Et sykehus eller et pleiehjem må ha personell til stede 24 timer i døgnet, mandag til søndag. Da gir ren matematikk svaret på om man har mye deltid eller ikke. Det er behov for å skape en heltidskultur, men vi må erkjenne at det tradisjonelle turnussystemet ikke går opp i hele, faste stillinger. Det handler til syvende og sist om arbeidstid og hvordan arbeidsgiver organiserer arbeidet. For å få til gode løsninger, som på Vea sykehjem, er et godt samspill og god dialog mellom partene i arbeidslivet avgjørende.

De har sett at dette også gir en mer helsefremmende arbeidshverdag, noe forskningen understøtter.

Lange vakter

Fafo-forskerne Leif E. Moland og Ketil Bråthen så på åtte kommuner i et prosjekt rundt heltidskultur («En ny vei mot heltidskultur», 2019). Alle kommunene begrunnet prosjektene for å utvikle en heltidskultur, med behov for bedre drift, bedre tilgang til og bruk av kompetente medarbeidere, bedre tjenestekvalitet og arbeidsmiljø, samt økt evne til å møte nye tjenesteutfordringer.

De gjorde følgende funn: «Tjenestesteder som benytter samarbeidsturnus og langvakter både helg og hverdag, har færre arbeidstakere som er slitne og flere som er involverte i arbeids- og arbeidstidsplanleggingen. Dette forsterker jobbengasjementet, samtidig som det blir lettere å tilpasse arbeidstiden til familie- og fritidsaktiviteter.»

I en gjennomgang av 16 studier konkluderte Moland videre med at lange vakter har flere positive sider enn negative. Det handler ikke om antall timer, men om arbeidet er godt planlagt, og at det er godt samarbeid på arbeidsplassen.

Lovendring ikke nok

Utviklingen går heldigvis i riktig retning. I dag jobber over 90.000 flere kvinner i heltidsstillinger, sammenlignet med i 2013. Men det gjenstår fremdeles et godt stykke arbeid.

Høyre er tydelig på at arbeidet for en heltidskultur må gjøres gjennom god dialog mellom de ansatte, tillitsvalgte og ledelsen. Ambisjonen må være mest mulig hele, faste stillinger med gode løsninger lokalt. Det vil være til gode for pasienten, arbeidstakerne, arbeidsgiverne og samfunnet.

Det kreves mer enn en lovendring for å lykkes med heltidskultur, og det fordrer at den nye regjeringen tør å snakke om den store elefanten i rommet.

Publisert: