Er kvinner i Norge truet av muslimske flyktninger?

DEBATT: I Aftenbladet den 18. oktober har Andrea Zizanovic og Henrik Kvadsheim fra Universitetet i Stavanger en kronikk der de diskuterer trusselen muslimske flyktninger utgjør for kvinner i vesten, eller for «vår kultur» som de skriver.

«Var jeg en av de mange smarte, unge, muslimske menn, som vi har blant våre masterstudenter ved UiS, ville jeg reagert nokså kraftig på at ansatte ved universitetet forsøker å knytte min muslimske identitet til statistikker om seksualforbrytelser», skriver Thomas Laudal.
  • Thomas Laudal
    Thomas Laudal
    Førsteamanuensis, Handelshøgskolen ved UiS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Deres vurdering av trusselen bygger på en kobling mellom «muslimsk kultur» og «seksuallovbrudd» som er så svak at den ville kvalifisere til stryk hvis den var en del av en masteroppgave. De viser til en statistikk TV2 fikk laget i 2015 som skal vise at hver fjerde voldtektsdømt har innvandrerbakgrunn «med stor overvekt fra muslimske land». Dette knytter de til det de kaller «oppfatninger forankret i islam om å være overlegne Vestens dekadente kultur». En nærliggende reaksjon ville ifølge kronikkforfatterne være å prioritere kvinner og barn fremfor unge menn i asylpolitikken. Men så legger de til at dette kan være vanskelig å gjennomføre, men desto viktigere er det blir gjort grundige avveininger for å kunne assimilere immigranter til «våre verdier og friheter».

Muslimene kan være vår tids samer og nordlendinger.

Det vi vet er at antall anmeldte seksuallovbrudd og av vold/mishandling per innbygger i Norge, ifølge SSB (tabell 08484), har gått ned siden 2018. Fra 2014 til 2018 var det en økning, men andelen overfallsvoldtekter sank fra 11,1 prosent til 4,8 prosent i samme periode. Det var voldtekter i «nære relasjoner» som økte mest i denne perioden, ifølge KRIPOS-rapporten «Voldtektsituasjonen i Norge 2019».

Ville ha reagert kraftig

Men tallene etter 2018 viset altså at antall anmeldte seksuallovbrudd per innbygger synker. Hvis det virkelig er en slik økning som den Zizanovic og Kvadsheim peker på, må det i så fall handle om en økning i andelen ugjerninger utført av innvandrere – og da mest i «nære relasjoner». Det kan være riktig, men Zizanovic og Kvadsheim fokuserer på muslimer i sin kronikk og hevder mange unge muslimske menn mener «kvinner er et legitimt bytte». Var jeg en av de mange smarte, unge, muslimske menn, som vi har blant våre masterstudenter ved UiS, ville jeg reagert nokså kraftig på at ansatte ved universitetet forsøker å knytte min muslimske identitet til statistikker om seksualforbrytelser.

Men det er verre enn som så. Om det så skulle finnes en overrepresentasjon av muslimer i voldtektsstatistikken, skulle man forvente at universitetsansatte var i stand til å undersøke muligheten for spuriøsitet, dvs. om det er kjennetegn ved muslimer (hva nå det kan være), eller om det er bakenforliggende variable, som forklarer dette? Vi kan anta at det er en overrepresentasjon av følgende grupper unge menn blant de som anmeldes for seksuallovbrudd:

  • Personer fra land der det er tradisjon for at menn bestemmer over kvinnene i nære relasjoner.
  • Personer som har opplevd traumatiske situasjoner fra krig og krigslignende situasjoner.
  • Personer som er fattige og isolerte i Norge, som følge av språkbarrierer og lav utdanning.

Naturlig nok overrepresentert

Personer med slike bakgrunner er av helt naturlige grunner overrepresentert blant innvandrere og flyktninger i Norge. Samtidig vet vi at muslimer er overrepresentert blant innvandrere! Det trenger altså ikke å være deres muslimskhet som fører til en eventuell overrepresentasjon av muslimer blant de som anmeldes for seksuallovbrudd! Her ligger den mulige feilslutningen som forfatterne av kronikken verken har undersøkt eller vist interesse for. De tar steget direkte til relasjonen «muslimer og voldtekt».

Vår tids samer

Muslimene kan være vår tids samer og nordlendinger. I 1972 tok regjeringen initiativ til å gjennomføre en kartlegging av levekårene i Finnmark. Resultatene viste ifølge en studie av Victoria Hellstad fra 2010 at Finnmark hadde flest samlivsbrudd, størst alkoholforbruk og størst kriminalitet nest etter Oslo.

Finnmark hadde da – som nå – en relativt høy andel samer sammenlignet med resten av landet, men ingen vil i dag påstå at slik statistikk skyldes kjennetegn ved den samiske kulturen.

Det er trist at det med jevne mellomrom kommer samme type generaliseringer av befolkningsgrupper som på 1970-tallet.

Publisert: