Uten bilen fornyes Nord-Jæren

BYUTVIKLING: Stavanger-regionen fant opp den norske båndbyen med boligfelt og motorvei. Arven fra fortiden undergraver nå unike muligheter for en mer bærekraftig byutvikling.

Boligfeltet Friheim i Stavanger, ved Hålandsvatnet og grensen til Randaberg, er typisk for mye av boligbyggingen på Nord-Jæren siden 1960-tallet – ute på landet og med stort behov for privatbiler. Nå er slikt ikke bærekraftig.

Debattinnlegg

  • Ulrik Eriksen
    Ulrik Eriksen
    Forfatter og skribent
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Mye går riktig vei for Nord-Jæren. Jærbanen er bygget ut med dobbeltspor til Sandnes og opplever rask vekst i antall passasjerer. Første del av et nytt bussveisystem skal stå ferdig i 2023, sammen med sykkelstamveien. Regionen har blant landets høyeste sykkelandeler for daglige reiser.

Men byområdet har også sitt å stri med. En svært spredt boligstruktur har gitt inngrodde bilvaner. Dessuten gjør nye bygge- og motorveiprosjekter det omtrent umulig å nå et nasjonalt nullvekstmål om å stagge all vekst i bilbruken, samt begrense transportbehovet ved å konsentrere boliger og arbeidsplasser nær bykjernen.

Kan Nord-Jæren lære av tidligere feil og skape en bedre by?

Fortidens klamme bånd

Ideen om å bygge E39 som motorvei med tilhørende boligbygging langt fra bykjernen tilhørte opprinnelig Per Andersson, Stavangers driftige byplansjef fra 1956 til 1962. Hans ideal var en by uten sentrum og periferi, bygget langs en motorveiakse, der bilen var dominerende transportmiddel og villaen en boligtype perfekt tilpasset den norske folkesjelen.

Allerede i 1959 la han plangrunnlaget for veien til Sandnes, de store boligfeltene langs innfartsåren, samt næringsområdet på Forus.

Konsekvensene av plansjefens byvisjoner viser seg tydelig i dag. Innbyggerne på Nord-Jæren kjører mer bil enn alle andre byinnbyggere i Norge: Gjennomsnittlig nesten dobbelt så mange kilometer hver dag som bosatte i Oslo.

Undersøkelser viser at over en tredel av befolkningen i Stavanger-regionen mener de har et dårlig kollektivtilbud. Årsaken er åpenbar: Buss og tog har vært kraftig nedprioritert på Nord-Jæren i mange tiår. Og regionen er det byområdet i Norge med lavest befolkningstetthet.

Mens Oslos boligstruktur har vært fortettet rundt en tettbygd bykjerne og utover langs skinnegående transport, har bebyggelsen på Nord-Jæren i stedet fulgt E39 og «transportkorridor vest» over Tananger langs riksvei 509. Boliger er fordelt utover store områder og utgjør i dag det mest spredte av de fire største byområdene i Norge. Bystrukturen gjør det vanskelig å opprettholde et godt kollektivtilbud fordi hyppige og effektive kollektivlinjer krever høy konsentrasjon av boliger.

Frisk luft

Oppgraderingen av Jærbanen og den kommende bussveien er en unik mulighet til å bryte med denne tendensen. Det legges allerede opp til høy arealtetthet langs disse linjene for bedre å utnytte kapasiteten og øke kollektivandelene. Men skal vi tro debattene om utvidelsen av Tvedt-senteret, insisteringen på massiv boligbygging på Austre Åmøy, samt de første planene for Madla Revheim (med parkeringsdekning på 1,2 biler per bolig i et kompakt boligområde der bussveien går rett utenfor stuedøra), kan det virke som Stavanger ikke helt har ristet av seg arven fra fortiden.

Dessuten vil stadig nye og store veiprosjekter gjøre det mer hensiktsmessig å bosette seg enda lengre fra arbeidsplassene rundt Stavanger. Ryfast har allerede åpnet et marked for nye spredtbygde og bilavhengige boligområder i Strand. Eiganestunnelen gjør det enda mer attraktivt å bo i ytre deler av Randaberg. Ny firefelts E39 videre sørover fra Sandnes og nordover mot Haugalandet vil skape enda mer press på boligbygging flere titalls kilometer fra arbeidsmarkedskonsentrasjonen rundt Stavanger.

Ved et veiskille

Per Andersson startet sitt eget konsulentkontor i 1962 (senere Asplan Viak) og eksporterte den bilbaserte forstadsbyen til resten av landets byområder. Strategien sløser med arealer, forsyner seg med enestående matjord, krever stadig større veiutbygginger og gjør det vanskelig å få trafikken over på mer miljøvennlige transportalternativer.

Nord-Jæren står ved et veiskille. Arven fra Andersson sitter fremdeles tungt i kommunekorridorene. Skal Stavanger-regionen bli bærekraftig, trengs det en skikkelig utlufting.

  • Ulrik Eriksen har skrevet boken «Et land på fire hjul. Hvordan bilen erobret Norge».
  • Under Kåkånomics fredag 23. oktober intervjues han av Mímir Kristjánsson i «Dagens bokomtale».

Les også

  1. I 1960 ønsket regjeringen et norsk motorveinett. Nå er det på vei.

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Bil
  3. Kollektivtransport
  4. Kåkånomics
  5. Nord-Jæren

Mest lest akkurat nå

  1. Vårt energisystem er satt på spill

  2. – Det er fryktelig dumt å basere hele sexlivet på et lite organ som funker eller ikke funker

  3. Tre skjørt og bluse-hus nominert til pris

  4. Dette kan Lyse gjøre for å dempe strømsjokket

  5. FHI tror tiltak har begrenset effekt mot omikronvarianten

  6. Ett skisenter åpner denne helgen - I Sirdal er det kjørt opp løyper