Hvor er de 1700 vedrøyk-korsene?

DEBATT: Debatten om luftkvalitet i byene er heftig, ensidig og ikke alltid faktaorientert. Det diskuteres uten å ta hensyn til nyere forskningsresultater.

Publisert:

Vi markerer 125 drepte i trafikken med hvite kors, men glemmer at 1700 i Norge dør av dårlig vedfyring. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

Harald N. Røstvik
Professor ved Universitet i Stavanger, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging
  • Denne teksten ble publisert i januar 2016.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har konkludert med at 61 prosent av svevestøvet («particulate matter», PM) kommer fra landets 1,7 millioner vedovner og peiser og bare 39 prosent fra privatbiler, busser og lastebiler. Til tross for dette er det forurensing fra trafikk som oftest oppgis som den verste kilden til dårlig byluft.

Trafikk opptar oss, også trafikkdøde – naturlig nok og heldigvis. I 2015 omkom 125 mennesker, og det markeres med hvite kors. Ett kors per trafikkdrept. Men samme år fikk, ifølge Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), 1700 nordmenn en for tidlig død av en annen årsak som det snakkes lite om: vedfyring. Dette er 14 ganger mer enn antall trafikkdrepte. Hvor er de 1700 korsene for disse døde?

I mange byer har man registrert økt dødelighet tre til fem dager etter en topp i luftforurensingen.

Trenger inn i blodet

Det er koselig med peis, men ikke for den som dør av å inhalere røyken som slippes ut av pipene. European Environment Bureau (EEB) har konkludert med at 2000 nordmenn døde av luftforurensing det året. De bemerkelsesverdige dataene viste til at «mer enn 80 prosent av dødsfallene (1600) ikke skyldtes utslipp fra dieselkjøretøy, men det mindre svevestøvet som stammer fra vedfyring».

Dette støvet er identifiserbart i luftveier og blodbaner. Tallet 2,5 etter PM sier noe om dimensjonen på svevestøvet. Det er veldig lite og trenger derfor ekstra langt inn i luftveiene, kan gå rett inn i blodbanene og ha en direkte innvirkning på hjerte— og blodåresystemet. I mange byer har man registrert økt dødelighet av PM2.5 tre til fem dager etter en topp i luftforurensingen. I motsetning til vedfyringens svevestøvpartikler (PM2.5) er trafikkutslippenes svevestøvpartikler (PM10) fire ganger så store.

Vedfyring fra lite effektive ildsteder bør forbys av myndighetene.

Ikke smarte byer verdig

Det er myndighetenes ansvar å beskytte et land eller en bys innbyggere. Det påhviler derfor også politikerne et ansvar for dette, og de må derfor holde seg oppdatert. At transportsektoren er en betydelig del av utfordringen med den dårlige luftkvaliteten i mange byer, er det ingen tvil om. Det er bra at dette diskuteres, og handling er nødvendig. Men det etterlyses også en bredere debatt om årsaker til at for eksempel Stavanger og Bergen i perioder om vinteren har noen av Europas byers mest helseskadelige luftkvalitet. En av de viktigste årsakene til dette er vedfyringen. Vi må snakke om dette.

Vedfyring, slik den i dag ennå bedrives i peiser og ovner med dårlig forbrenning, er en primitiv måte å skaffe energi på. Det er ikke smarte byer verdige. Vedfyring fra lite effektive ildsteder bør forbys av myndighetene, hvis ikke en utskifting av de dårligste ovnene kan skje raskt. Kakkelovner og etasjeovner samt helt nye lukkede ildsteder som er i handelen i dag, forbrenner veldig bra, med utslipp på bare en sjettedel av de dårligste ovnene. Det finnes altså god teknologi på markedet som kan tas i bruk – straks.

I Paris og sju omkringliggende områder er all vedfyring forbudt av helseårsaker fra 1. januar 2015.

Restriksjoner

I Bergen innførtes en ukes datokjøring 6. januar for å redusere luftforurensingen. Det reduserte trafikkmengden med bare 14 prosent og forurensingen enda mindre fordi det odde- og partall bilskiltbaserte tiltaket ikke hindrer at en eldre og svært forurensende bil kan kjøre, mens en ny bil med lavt utslipp må parkeres annenhver dag. Et slik tiltak ble introdusert i Aten for flere tiår siden. Det er ennå et helårs tiltak i Aten og har resultert i at mange kjøper to biler; en med skilt som slutter på partall, og en som slutter på oddetall.

Les også:

Les også

Stavanger har ingen planer om datokjøring

I Bergen vurderes det nå tiltak for å raskt redusere utslippene fra vedfyringen, og det er et stort press på kommunen om å forlange utskifting av oljefyrene i offentlige bygg og flytte forurensende skip bort fra den indre byens kaiområde.

I Paris og sju omkringliggende områder er all vedfyring forbudt av helseårsaker fra 1. januar 2015, både fra peiser og vedovner. Fra samme dato ble åpne peiser forbudt i 435 andre byer i Frankrike. Andre land har lignende regler, eller vurderer slike.

Har norske myndigheter ignorert dette og ikke beskyttet sine innbyggere mot helseskader ved å ikke innføre helsenødvendige tiltak?

Grunnlovens krav

Omtrent samtidig med innføringen av dette forbudet i Frankrike ble Norge dømt i Efta-domstolen fordi norske byer har «overskredet toleransenivåene for SO2, NO2 og PM i Oslo, Bergen, Trondheim og de vestlige delene av Norge siden 2008». Har norske myndigheter ignorert dette, og derved Grunnlovens paragraf 112 om at alle har rett til et sunt miljø, og ikke beskyttet sine innbyggere mot helseskader ved å ikke innføre helsenødvendige tiltak?

Denne unnlatelsessynd førte til at Oslo i en periode i januar 2010 hadde Europas mest forurensede luft. Det var også flere dager da Bergen var samme Europa-taper.

Det er ikke smart å fortsette å påføre mange av byens innbyggere en for tidlig død.

Lett å ordne, raskt

Å fjerne vedovner og åpne peiser som forbrenner dårlig, og erstatte dem med rentbrennende ildsteder er fullt mulig, og det kan gjøres raskt med en ny forskrift og en vrakpantordning som skal stimulere til utskifting av de dårligste ovnene. I andre norske byer har støtten vært 5000 kroner per ildsted.

Det er ikke smart å fortsette å påføre mange av byens innbyggere en for tidlig død, stor lidelse og sorg på grunn av røyk fra peiskosen i de tusen hjem.

Publisert: