Statoil er villige til å ofre helsen til dykkere for å spare penger

DEBATT: Var det opp til meg så skulle det være forbudt å dykke til 225 meter slik Statoil ønsker på Gullfaks.

«Det er ganske betenkelig at Statoil vil bruke dykkere på Gullfaks-feltet til jobben fordi firmaet vil spare mange milliarder kroner på å bruke dykkere i stedet for fjernstyrte roboter (ROV)», skriver Arne Jentoft (bildet).

Debattinnlegg

  • Arne Jentoft
    Tidligere hovedtillitsmann for dykkerne i LO/Nopef
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Viser til artikkelen i Stavanger Aftenblad 31. januar angående «Forsøksdykker for Statoil får erstatning». Videre kan man lese at Statoil ønsker godkjenning for operasjonell dykking til 225 meter (i dag er grensen 180 meter for dypdykking på norsk sokkel). Dykkingen skal foregå på Gullfaks-feltet.

Jeg vil i den anledning stille følgende spørsmål. Det det er snakk om når det gjelder «trekanten», Statoil, Ptil og Helsemyndigheter, er det vel et meget viktig spørsmål om hvem som faktisk skal godkjenne dypdykkingen til 225 meter, og hvem som får eller faktisk må ta på seg ansvaret hvis noe går galt.

Les også

Oljeselskaper kan spare milliarder på dykking

Avklart ansvarsforhold

Derfor bør ingen dypdykking skje før det er helt klart og avgjort hvem som har alt ansvar mellom selskaper og staten, også det erstatningsmessige for eventuelt skader både for dykkere og pårørende.

Selv har jeg erfaring om mangelen på ansvarsforhold mellom statlige tilsynsinstanser (Oljedirektoratet og Arbeidstilsynet). Dette gjaldt dykkingen under snuoperasjonen av Aleksander L. Kielland-plattformen i Gandfjorden. Jeg var hovedtillitsmann for de organiserte dykkerne i LO/Nopef på den tiden.

Jeg spurte begge tilsynsinstansene om hvem av dem som hadde det overordnede ansvaret (av dem), for dykkingen på riggen. Dette kunne de ikke svare meg på, da de ikke hadde tenkt på dette problemet og derfor ikke tatt noe avgjørelse i saken. Jeg sa til dem at det kanskje var på tide å tenke på dette, og at de tok tak i saken og fikk klarhet i dette problemet. Dette ble da gjort og ansvaret ble lagt under Oljedirektoratet.

Jeg lurer på hva som hadde skjedd om ansvarsforholdet ikke var blitt avklart og dykkere hadde blitt skadet den gangen? Jeg er nokså sikker på at noen av dykkerne som tar del i dette dykket for Statoil til 225 meter, vil før eller seinere få problemer med helsen, på en eller annen måte.

Les også

Dokumentasjonsvansker for Statoil-dykking

Problemer med helsen

Erfaringen viser at gjennom hundrevis av testdykk utført ved de forskjellige testssenterne rundt om i verden, blant annet ved NUI i Norge, så har omtrent samtlige dykkere som tok del i disse testdykkene, fått større eller mindre problemer med helsen etter noen år.

Selv er jeg påført seks (trykkfallsyke/dykkersyke) på tre testdykk, og har fått påvist diverse skader på kroppen ved yrkes-medisinsk-avdeling på Haukeland sykehus (HUS), som er landets kompetansesenter for hyperbar og dykkermedisin.

Jeg takker min gud for at vi har dette senteret ved HUS. Forskerne/legene der har gjort en framragende jobb for å få kartlagt problemer/skader dykkere har fått ved dypdykking. Måtte myndighetene aldri legge ned dette senteret.

Ser bedring

Nå er det en del forskere som arbeider med å utvikle «gode» dekompresjons-tabeller for dykkerne, og en bedring er det blitt.

Men de vil aldri få helt bukt med problemene dykkerne får når de begir seg ned i dypet og blir tilført «fremmede-gasser» under meget høyt trykk. Dette fordi forskerne ikke kan fjerne de fysiske lovene som eksisterer i universet.

Det store problemet ved all dykking/dypdykking er de mikroskopiske gassboblene som går gjennom dykkernes kapillarnett i kroppen, til hjernen, ryggmargen og beinvevet. Blodårene som transporterer blodet gjennom disse kroppsdelene, er så små at blodplatene som transporterer oxygen (02) til områdene må gå en og en etter hverandre.

Les også

Frykter at svakt tilsyn vil gi Statoil grønt lys

Livsfarlig situasjon

Da skal det ikke noe stor gassboble til før man stopper blodtilførselen til disse vitale områdene i hjernen, for eksempel. Skjer det hos dykkeren vil han være i en livsfarlig situasjon. Problemet er at dykkeren ikke kjenner smerte når en slik gassboble setter seg fast kapillarnettet i hjernen, i motsetning til når en stor gassboble setter seg fast i et av leddene til dykkeren. Da vil han få større eller mindre smerter, alt etter hvor stor gassboblen er.

Disse mikroskopiske gassboblene kan ikke forskerne hindre fra å gå gjennom kapillarnettet i kroppen, uansett hvor gode dekompresjons-tabeller de utvikler.

Det er jo også ganske betenkelig at Statoil vil bruke dykkere på Gullfaks-feltet til jobben fordi firmaet vil spare mange milliarder kroner på å bruke dykkere i stedet for fjernstyrte roboter (ROV). Statoil er villige til å ofre helsen til dykkere for å spare penger. Ganske uhyrlig og kynisk, mener jeg.

Publisert:
  1. Equinor
  2. Dykking
  3. Helse
  4. Oljedirektoratet
  5. Sykehus

Mest lest akkurat nå

  1. Ordfører om helseministerens bekymring: - Tror hun har misforstått noe

  2. Skrinlegger «Mongoland 2»: - Den viktigste personen i filmen finnes ikke lenger

  3. Massetesting på skole etter koronautbrudd

  4. Her skjer helgevolden i Stavanger sentrum

  5. Aberdeenflyet fra Stavanger måtte snu

  6. Importkongens enorme lager er igjen sprengt etter eventyrlig vekst