Hør her, vi må snakke litt om havet dersom vi fortsatt vil puste

DEBATT: Å skrive om havet er for stort. Dybden og kompleksiteten for overveldende. Konsekvensene for kvelende og følelsene for dyptgripende. Men jeg har ikke noe valg.

Plastsøppel Bore, 4. februar: 15 prosent av plastsøppelet i havet skylles på land, 15 prosent flyter som plastøyer i havet og hele 70 prosent havner på havbunnen.

Debattinnlegg

  • Ingjerd H. Haarstad
    Ingjerd H. Haarstad
    Cand. scient., daglig leder/gründer av Delfinen Svømmeskole
Publisert: Publisert:
Det en trodde var en syk hval, var en hval død av menneskets likegyldighet.
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Som fridykker, bølgesurfer og svømmer, blir en dypt grepet av hvordan vi påvirker havet. For alle oss som er ute i det, blir dypt påvirket av havet selv.

Sist helg strandet en gåsenebbhval på Sotra, utenfor Bergen. Magesekken var fullstappet av plast. Hele 30 plastposer lå som en propp i magen, og tarmsystemet var dermed tømt for næring. I tillegg var det en god del mikroplast, brødposer og sjokoladepapir i magesekken. Det en trodde var en syk hval, var en hval død av menneskets likegyldighet. Død av vår bruk-og-kast-mentalitet. Gåsenebbhval er en eksotisk art aldri tidligere registrert i Norge, den var et svømmende symbol på at problemet er globalt og når alle kyster.

Magesekken på den dødssyke gåsenebbhvalen var stoppet til av plast, som den hadde slukt som mat (hvaler bruker sonar, ikke øynene, i jakten på mat og skiller derfor ikke mellom plast og mat for hvaler).
Les også

Her blir hvalen avlivet etter å ha gått på grunn tre ganger

I alle hav er det nå store, flytende øyer av plass, den største er hele fire ganger større enn Norges areal.

Hav av plast

Gåsenebbhvalen er på ingen måter alene. En regner med at 1 million sjøfugl og 100 000 sjøpattedyr dør årlig av plastforurensing! Vi påfører havet enorme belastninger, så store at til og med havets farge er i endring. Plastforurensning er en av de største truslene havet står ovenfor, og det påvirker alle havets økosystemer og akkumuleres til slutt til vårt eget matfat. Det er mer plast i havet enn vi har forutsett, og innen 2050 regner en med at det er mer plast i havet enn fisk! Og det sier sitt, for nær 80 prosent av alt dyre- og planteliv på denne kloden lever faktisk i havet, ikke på land. Men mennesket er jo også en art som er så navlebeskuende at vi har valgt å kalle planeten vår for Jorden, enda den består av 70 prosent hav.

Årlige produseres 275 millioner tonn plast på denne kloden, og en regner med at ca. 8 millioner tonn av plasten ender opp i verdenshavene. Rundt 80 prosent av plasten i havet kommer fra landbasert aktivitet. Vi behandler altså havet som en uendelig søppelsjakt, og flere tror visst at det som ikke lenger er synlig for øyet, forsvinner. I alle hav er det nå store, flytende øyer av plass, den største er hele fire ganger større enn Norge i areal. Dette er på overflaten, for øyene er som isfjell, størsteparten av plasten ligger skjult under vann.

Mer foruroligende er det at kun 15 prosent av plastmengden i havet flyter som øyer, mens ca. 15 prosent når våre kyster. Plastmarerittet er imidlertid enda større enn antatt for de resterende 70 prosentene av plasten ligger langs havets bunn.

Plast har en svært lang nedbrytningstid, noen ganger nær uendelig.

Delfiner er spesialavfall

I plast er det mange miljøgifter, som spesielt hoper seg opp i nordområdene. Både isbjørn og delfinarten spekkhogger er spesialavfall, for i lever og spekk sitter mange av de verste, bestandige miljøgiftene som sirkulerer i øksosystemet.

Miljøgifter tiltrekkes også av plast, slik en støvklut tiltrekker seg støv. Noen gifter får arter til å skifte kjønn, andre ødelegger forplantningsevnen, mens atter andre fører til kreft og sykdommer. Plast har en svært lang nedbrytningstid, noen ganger nær uendelig, og den vil være her i mangfoldige generasjonsledd etter oss.

Vi bader i det samme vannet som våre barnebarn skal bade i, og som våre forfedre badet i.

Vi finner plast på nær alle arenaer i vårt liv

Et grelt eksempel er våre kunstgressbaner. De er den nest største kilden til mikroplastforurensning i Norge. Fra hver eneste kunstgressbane forsvinner årlig 3–5 tonn gummikuler, tilsvarende 500 bildekk. Bildekk er vår største kilde til mikroplast i havet og er nærmest umulig å samle opp. Det er imidlertid fullt mulig å lage kunstgressbaner av nedbrytbart materiale, som kork. Det må bare vilje og kunnskap til, for der det er vilje er det vei. Vann finner alltid en vei, det kan også vi.

Det kreves 2 kg olje for å framstille 1 kg plast. Verdens samlede plastposeforbruk krever 12 millioner tonn fat olje årlig. Nordmenn alene bruker ca. 1 milliarder plastposer – hvert år! Og plastindustrien er hurtigvoksende. Produksjonen slipper ut store mengder klimagasser som forsurer havet og truer dets eksistens ytterligere. Ingen organismer slipper unna forsuringen. Det er grenser for hvor mye CO₂ havet kan ta opp. For havet er levende. Hver eneste dråpe!

I hver dråpe er det nemlig plankton, mikroskopiske og geniale organismer som binder karbon og lager oksygen. Disse organismene strever i et hav som blir stadig surere og varmere. Som Morten Strøksnes sier i den store «Havboka»: «Vi står i bunnløs gjeld til en skapning vi ikke ser». Det er et paradoks at vi ikke kan puste i vann, for nettopp havet selv produserer nær 70 prosent av oksygenet du puster inn på land! Nå er vi i ferd med å kvele havet, men samtidig tar vi da kvelertak på oss selv.

Forurensingen skjer lokalt over hele kloden, men får globale konsekvenser, for havet kjenner ingen grenser, det strømmer mot alle kyster til alle tider. Det dannes ikke nytt vann på vår klode. Vi bader i det samme vannet som våre barnebarn skal bade i, og som våre forfedre badet i. Således forener vannet vår fortid, nåtid og vår fremtid.

Jeg utfordrer Rogaland til en felles innsats.

Skal det bli mindre plast i havet, må vi stoppe tilførselen

Med tanke på fremtiden har Norge, som oljenasjon og med en av verdens lengste kystlinjer, et spesielt ansvar, – og Rogaland med Jærens rev, viktige hekkeområder og mange vernesoner innen sine fylkesgrenser et prekært ansvar. California har klart å forby plastposer. Det kan også vi klare, som det første fylket i Norge. Med den «plastisitet» (formbarhet) som menneskets vilje og kreativitet har, kan vi også finne gode erstatninger for plast, og jeg utfordrer Rogaland til en felles innsats.

Da Ingjerd H. Haarstad sist svømte med en delfin i Luravika i Sandnes, oppdaget hun at delfinen på hadde noe som antakelig var en kreftssvulst på siden av ryggen. Plast kan være en årsak.

Våre «kreftsvulster»

Sist jeg svømte med en «fri» delfin var innerst i Luravika, så nær du kan komme oljebransjens hovedkontorer på Forus sjøveien. Den vakre, kloke skapningen hadde en utvekst på ryggen. Da jeg sendte bildet til Havforskningsinstituttet, tok mottakeren det med til en kongress til Florida. Svaret fra forskerne var at det mest sannsynlig var kreft.

«Kreftsvulsten» vår er en livsstil som ikke er bærekraftig: Et overforbruk av energi. Vår bruk av plast er enorm og unødvendig. Tall fra IVAR viser at hver innbygger i Stavanger-regionen forbruker 25 kg plast i året. Av dette utgjør plastemballasje alene 20 kg. Plast veier ikke mye, og tallene er dessuten basert på plast i retur og inkluderer ikke det som forsvinner i naturen. Det reelle forbruket per innbygger er altså høyere. Dette er fra husholdningen alene, næringsliv og landbruk kommer i tillegg.

Kreftsvulsten vår er også mangelen på kritisk tanke når en lanserer et verneområde på Jæren som en mulighet for fremtidig oljeutvinning. Skal de siste dråper olje virkelig tynes for enhver pris? Jærens rev er som havets «Serengeti», med et særs viktig mangfold av arter og sårbart matfat, der fiskeyngel vokser opp. Går naturens økonomi i tap, vil jo også vi tape på sikt. Når skal den type atferd og virksomhet bli forstått som ødeleggende for oss selv? Kortsiktighet, grådighet og egoisme er en tidsalder vi må forbi. Hvor er Næringsforeningens pris for bærekraft? Hvor er næringsforeningene til å løfte blikket og «prise» viktigere «budsjetter» enn de som gir størst mynt i kassa? De levedyktige avkastningene er jo de som er bærekraftige også for naturen og gir ringvirkninger for folkehelsen, som generer glede, livskvalitet og ikke truer vår eksistens.

«Du er ikke en dråpe i havet, du er hele havet i en dråpe.»

Det kloke mennesket?

Magasinet Aftenposten Innsikt spør om vi fortjener navnet Homo Sapiens (det kloke mennesket). Vi har jo misbrukt vår høye intelligens og intrikate hjernestruktur i søken etter materielle verdier og en livsstil som ødelegger vårt livsgrunnlag.

Under våre føtter – bokstavelig talt – ligger en verden de færreste av oss dykker hodet ned i, men som rommer et hav av muligheter og et dyre- og planteliv som er mye større og rikere enn på land. Ennå er mye uoppdaget, og artene som lever der, er annerledes skrudd sammen for å klare de barske forholdene. De har utviklet egenskaper som svært nyttige for oss, både som mat og medisin. Men det er også en verden vi har uendelig mye å lære av. Dette er jo vår virkelige rikdom og faktisk vårt opphav, og hele vår eksistens beror på et hav som fungerer.

Vi har ennå mye hav i oss, sier Strøksnes: «De samme musklene og nervene som gjør oss i stand til å svelge og snakke, ble utviklet i havet. Haier og andre fisker bruker dem til å bevege gjellene.»

Nå er tiden inne for å snakke om havet. Innsiden av ørene våre er også en arv fra vår fortid i havet, nå er det på tide å lytte til havet:

«Du er ikke en dråpe i havet, du er hele havet i en dråpe», står det skrevet på en vegg i en svømmehall jeg kjenner så inderlig godt. Ordene er fra den persiske dikteren, juristen, teologen og mystikeren Rumi (1207–1273).

I dyp fascinasjon for delfiner har jeg ydmykt «lånt» navnet og svømmer daglig med små «delfiner». Disse skapningene som symboliserer så mye klokskap, kreativitet, lek og glede, har et permanent vinnende smil, – paradoksalt nok, for deres eksistens er truet, og det er også vår.

Man tror ens eget tiltak er en dråpe i havet og føler lett avmakt. Men i det at havet består av dråper, ligger også styrken. Havet er stort fordi det ikke forsmår selv det minste tilløp. Du bærer all arv, tilhørighet og avhengighet til havet i deg, og dermed også alle muligheter. Nå er tiden inne for å endre vår utstrakte bruk av plast. Hver eneste «dråpe» av oss, som forbrukere, har kraften til å gjøre dette. For vi er havet.

Les også

  1. Med dagens politikk vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050

  2. Fugler bygger reir med plast og tau

  3. - Plastjuletre-bølgen avtar

  4. Fylkesmannen godtar ikke plastsøl i Rogfast

  5. Finner mer Ryfast-plast i sjøen

Publisert:
  1. Livsstil
  2. Bærekraft
  3. Forurensing
  4. Naturvern
  5. Plastavfall

Mest lest akkurat nå

  1. Ingve Bøe fulgte kampen

  2. Ville jubelscener på overtid - stormet banen i ekstase

  3. Oilers avgjør i tomt bur!

  4. Politiet ønsker tips om hen­delser før døds­ulykken i Sandnes

  5. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig

  6. – Dette blir en attraksjon for hele byen