Konspirasjonsteoriene er resultatet av en dysfunksjonell region

KONSPIRASJON: Aftenbladets leder den 28. juli var betimelig. Den tok et skikkelig oppgjør med konspirasjonsteorier og bruk av populistiske triks i lokalpolitikken.

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Diskusjonen mellom Aftenbladets sjefredaktør Lars Helle og Sandnes sin varaordfører, Pål Morten Borgli, på NRK Rogaland dagen etter, bekreftet lederen. «Noen» i Stavanger og i fylkestinget saboterer Høgsfjordferja. De vil bare Sandnes vondt, ved å ikke kreve inn bompenger i Ryfast.

Kommunereformen feilet

Dette er resultatet av en kommunereform som Stortinget ikke maktet å gjennomføre til innbyggernes beste. I stedet for å legge til rette for gode og likeverdige tjenester til alle, og en bærekraftig utvikling i små og store robuste kommuner med et godt lokaldemokrati, har uenigheter og gamle konflikter fått styre, fordi Stortinget ikke tok det overordnede ansvaret for at målene i reformen ble nådd.

Dagens krangel om konspirasjon og populisme viser at vi har skapt en dysfunksjonell region. På 60-tallet løftet våre folkevalgte regionen fra økonomisk krise til selve driveren i det som skulle bli et økonomisk eventyr for hele landet. Samarbeid mellom kommuner, fylke og næringsliv var så vellykket at resten av landet snakket om Stavanger- og Rogalands-modellen.

Nå står vi overfor større utfordringer enn før, og trenger ny giv for å gi regionen en solid utvikling videre. Kommunereformen har ført til det motsatte: Våre folkevalgte har ikke maktet å samarbeide til beste for folket på Nord-Jæren. Næringslivet har gjentatte ganger bedt om at kommunene i regionen framstår som én: Vi har ett felles bolig- og arbeidsmarked. Vi er en storbyregion, men uten storbyens slagkraft. Som én kommune hadde vi pustet Bergen i nakken. I stedet opplever vi en stadig tydeligere filialisering under Bergen. Rogaland burde ha gått inn i nyfylket Vestland og blitt en motakse til Viken.

Hva skal Stavanger med Ombo?

Det handler om å bestemme over en rettmessig større andel av de verdiene Vestlandet skaper – til beste for folket. Samarbeidsevnen mangler også regionalt.

Hvordan kunne vi få et Stavanger med Ombo 65 kilometer borte i nord og et Sandnes med Lysebotn vel så langt i øst? Mens det er vel 15 kilometer fra rådhus til rådhus i Stavanger, Sandnes og Sola. For ikke å snakke om et Randaberg som et lite Monaco i Stavanger.

Dette er resultatet av våre folkevalgtes beslutninger. De har lyttet til folket, sier de. Men hva snakket de med folk om? Hvordan skulle kommunene kunne skape gode og likeverdige tjenester for sine innbyggere? En helhetlig samfunns- og næringsutvikling?

Forsand med 1200 innbyggere vedtok med én stemmes overvekt å gå inn i Sandnes. Forsand var attraktiv for Sandnes: Med Preikestolen som et av verdens mest spennende reisemål og med sine 100 millioner i kraftpenger årlig.

Skjerp dere, politikere!

Sandnes starter utformingen av et nytt kommunevåpen – med Preikestolen som motiv. Så vedtok Stortinget at Preikestolen skulle innlemmes i Strand. Etter ønske fra de som bor i Forsand nord for Lysefjorden. Logisk nok: oppkjørings-området til Preikestolen ligger i Strand kommune, med Ryfast som bindeledd til Nord-Jæren. Nedlagt ferje over Høgsfjorden ville føre til at innbyggerne i Forsand måtte reise gjennom Strand og Stavanger for å komme til rådhuset i Sandnes. Dette var klart alt ved Ryfast-vedtaket i 2012. Derfor privat ferje.

Kommunereformen har gitt til dels umulige resultater. Ikke bare dysfunksjonelle kommuner, men også en storbyregion som ikke får løst ut sitt potensial til beste for dens innbyggere. Men fortsetter frustrasjonen hos enkelte folkevalgte som nå, får vi et stadig sterkere fiendebilde. De folkevalgte har selv skapt det, og det er deres ansvar å få dette bort. I respekt for dem som har valgt dem.