Den nye fylkeskommunen – et styringssystem på villspor

KRONIKK: Hvor ligger identiteten, lojaliteten og den politiske forståelsen til fylkestingsrepresentanter som også sitter i kommunestyrer? I egen kommune, til partiet eller på regionnivået?

Publisert: Publisert:

De fem partitoppene (fra venstre) Kjartan Alexander Lunde (V), Solveig Ege Tengesdal (KrF), Alexander Rügert-Raustein (MDG), Marianne Chesak (Ap) og Arne Bergsvåg (Sp) sto i spissen for forhandlingene om flertall i fylkestinget. Bare de to ytterst til høyre, Chesak og Bergsvåg, sitter ikke også i et kommunestyre. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

  • Einar Brandsdal
    Statsviter, organisasjonsrådgiver, førstelektor i endringsledelse ved UiS
  1. Leserne mener

Valget var en test på om fylkeskommunen er liv laga etter en svært tilfeldig endringsprosess, med et svært så vilkårlig sluttresultat. Mange faktorer kan bevirke at den nye fylkeskommunen framstår som et pervertert styringssystem.

For det første er de geografiske ansvarsområdene for de nye fylkeskommunene problematiske. Det er relativ stor enighet i faglitteraturen om at regionale institusjoner bør omfatte geografiske deler som er avhengige av hverandre. Det mest rasjonelle er å lage grenser der man kan styre funksjoner som påvirker utviklingen av et sammenhengende bo og arbeidsmarkedsområde.

I tillegg er innbyggernes identitet med området et kriterium for et velfungerende demokrati. Det er vanskelig å se at en eneste ny fylkeskommune tilfredsstiller disse kriteriene. Viken er det grelleste eksempelet på avvik. Folks opplevelse av tilhørighet utfordres mest i Finnmark, men det er også tilfelle i andre regioner.

Lite kunnskap om hva fylkeskommunen driver med

For det andre må styringssystemet ha ansvar for oppgaver som er så viktige at de påvirker innbyggernes liv; oppgavene må være kjente for å skape engasjement og deltakelse. Forskning på fylkeskommunen har vist at få kjenner til hva den driver med, og fylkespolitikerne oppleves som en fjern elite som pusler med saker folk ikke bryr seg om.

I fjor høst fikk fylkeskommunen tilført nye oppgaver og en klarere rolle innen gamle oppgaver. De får mer ansvar innenfor samferdsel, næringsutvikling, landbruk, forskning, folkehelse, kompetanse og kultur. Summen skal styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler. Endringen innebærer overføring av flere små og diffuse oppgaver fra fylkesmann og statlige etater, oppgaver med svært indirekte virkemidler til disposisjon.

Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalget forteller en del om interessen for dette styringsnivået. Den ble på 60,5 prosent. Ikke dårlig. Ved kommunevalget var deltakelsen 64,5 prosent. Riktig så bra. Likevel, differansen på 4 prosentpoeng mellom de to valgene forteller at hele 168.000 en av de som stemte ved kommunevalget, ikke stemte ved fylkestingsvalget.

Les også

Jan Zahl: «Kven skal ha ansvaret for kulturlivet (utanfor Oslo)?»

Hvem representantene de?

Det tredje forholdet som bevirker at styringssystemet framstår som pervertert, er hvem vi velger som representanter, og hvor de har sin identitet. Et raskt blikk på de valgte til fylkestingene forteller at svært mange av dem er, eller har vært, framtredende kommunepolitikere. Her kommer det til å sitte tidligere ordførere, aktive varaordførere, gruppeledere og andre sentrale skikkelser fra kommunene.

I Rogaland er det mer regelen enn unntaket at fylkestingsrepresentantene også sitter i et kommunestyre. Jeg teller 24 av 47. I Frp’s nye fylkestingsgruppe sitter alle seks i et kommunestyre. Varaordfører Pål Morten Borgli i Sandnes, gruppeleder Moi Nilsen, Stavanger og Margrete Dysjaland fra Sola er de fremste av sorten. Fra Stavanger er det en hel flokk ved siden av Moi Nilsen som inntar stolene i det nye Stavanger bystyre, samtidig som de vil sitte i fylkestinget: Elin Schanche og Erlend Jordal (H), Kjartan Alexander Lunde (V) og Frode Myrhol (FNB). Fra Sandnes nye bystyre sitter også Faruk Brahimi (Ap), Lisbeth Vikse (H), Erlend Kristensen (MDG) og Heidi Bjerga (SV) i det nye fylkestinget. Den nye ordføreren i Sokndal, Jonas Andersen Sayed (KrF), har også fått plass der. Avtroppende fylkesordfører, Solveig Ege Tengesdal (KrF) skal sitte i både fylkestinget og Eigersund kommunestyre. Alexander Rügert-Raustein (MDG) blir å finne i både kommunestyret i Randaberg og i fylketinget.

Hvor ligger identiteten, lojaliteten og den politiske forståelsen til slike representanter? I egen kommune, til partiet eller på regionnivået?

Det går selvfølgelig an å ha mange roller og mange hatter dersom man vet hvilken hatt man bærer til hvilke rolle. Men lett er det ikke. Er man eksempelvis ordfører, varaordfører eller toppolitiker i en kommune, vil man fort komme i krysspress når beslutninger i fylkestinget kan gå mot egen kommunes interesser. Fristelsen må også være stor til å fremme initiativer som tjener kommunen, og hindre vedtak som ikke tjener den. Det er i og for seg legitimt å gjøre det. Mindre legitimt er det å trenere gjennomføringen av vedtak og starte omkamper.

Jeg merker meg også at de fleste «dobbeltpolitikerne» kommer fra kommunene på Nord-Jæren. Blir fylkesnivået en arena som medfører at det blir enda vanskeligere å samordne på tvers av kommunegrensene? Kanskje motsatt?

Reformene trenger tydelige fylkespolitikere

Det var ikke dette vi la opp til da vi i 1975 etablerte den nye fylkeskommunen med direkte valg til fylkestinget. Fram til da ble fylkeskommunen betegnet som en «sekundærkommune», med indirekte valg og beskatning. Fra 1976 skulle fylkestingets representanter være direkte ansvarlige overfor fylkeskommunens velgere, og ikke den kommune de kom fra (til 1961 besto fylkestinget av fylkets ordførere). Fylkeskommunen ble et forvaltnings- og selvstyrenivå med eneansvar for utvalgte, regionale samfunnsoppgaver.

Den demokratiske ideen var altså at vi skulle skape politikere som tok på seg en regional rolle og sto til ansvar overfor fylkets velgere og de fylkeskommunale programmene de gikk til valg på. Slik har det åpenbart ikke blitt, i alle fall ikke i Rogaland. Kommunale nisser har fulgt med på lasset.

Les også

Marianne Chesak (Ap) blir ny fylkesordfører

Les også

Høyre tilbød Sp fylkesordføreren

Les også

Høyre mister flest ordførere i Rogaland


Publisert: