Velferd må fram i UiS’ strategi

KRONIKK: Følgene av Covid-19-pandemien viser hvor sterkt velferd er knyttet til mer enn bare helse. Det bør gjenspeiles i UiS’ strategi for neste tiårsperiode.

Publisert: Publisert:

«Helse er et viktig velferdsområde, men det er likevel problematisk å definere velferd som underordnet helse», skriver tre UiS-forskere. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Ingunn T. Ellingsen
    Professor og påtroppende leder for Nettverk for velferdsforskning, UiS
  • Hulda Mjöll Gunnarsdóttir
    Førsteamanuensis og leder for programområdet for flerfaglig barnevernsforskning, UiS
  • Siv Oltedal
    Professor og leder for programområdet for velferdstjenesteforskning, UiS

Universitetet i Stavanger (UiS) arbeider med utvikling av nye strategiske satsingsområder frem mot 2030. Den påfølgende debatten etter at Aftenbladet den 13. mai skrev om at strategien underveis i arbeidet med den utelot energi som eget satsingsområdet, viser at Universitetets prioriteringer er viktig for samfunnet.

Universitetene skal være en viktig aktør i samfunnsdebatten, i kunnskapsutvikling og – gjennom det – aktør for politiske prioriteringer regionalt og nasjonalt. Derfor er det ikke uvesentlig hva som til syvende og sist blir de strategiske satsingsområder for UiS de neste 10 årene.

Et sentralt spørsmål som bør debatteres, er hvorfor velferd nå synes å bli utelatt som et strategisk satsingsområde. I strategiprosessen har en beveget seg fra å ha satsingsområdet Helse og velferd, til å bare ha overskriften Helse.

Helse er et viktig velferdsområde, men det er likevel problematisk å definere velferd som underordnet helse. Med det undergraver UiS at velferd rommer flere fag- og tjenesteområder som sammen utgjør grunnmuren i den norske velferdsstaten. Dette bekymrer oss, og vi vil argumentere nærmere for hvorfor velferd må fram som en av pilarene i den kommende strategien for Universitetet i Stavanger.

Les også

– Hverken Næringsforeningen eller noen andre skal være et meningspoliti for vårt universitet

Les også

Styremedlemer: «UiS-rektor Mohn driv ikkje solospel»

Les også

UiS-rektor Klaus Mohn er langsynt

Les også

Harald Minges debattmåte

Uheldig innramming

Det foregår mye forskning ved UiS som kan defineres som velferdsforskning. Vi tilbyr flere studieprogrammer som er rettet mot utførelsen av ulike velferdsstatlige oppgaver – innenfor områder som vanskelig kan defineres som helsefaglige.

En innramming av velferdsområdet under helse løfter frem prinsipielle spørsmål som:

  • Skal arbeidsledighet forstås som et helseproblem?
  • Har aleneforeldre som ikke har råd til å sende barn i bursdagsselskap eller på fritidsaktiviteter en helseutfordring?
  • Kan integreringsutfordringer løses ved å rette oppmerksomheten på folkehelse?

Velferdsutfordringer – som det å leve med vedvarende fattigdom, uegnede boforhold, vold i nære relasjoner, kriminalitet, og rusmisbruk – er komplekse og sammensatte. For å sikre god velferd i alle deler av befolkningen er det viktig med en bred forståelse av velferd som kan bygge opp under helhetlige og koordinerte velferdstjenester på tvers av velferdssektoren.

Les også

Sven Egil Omdal: «Stopp verden, noen vil av!»

Hva velferd er

Velferd betyr å ønske noen en god ferd – et liv som er godt og som gir trygghet. Norge blir sett på som et land med gode velferdsordninger som gir trygghet når kriser rammer. Den siste tidens utfordringer knyttet til covid-19-pandemien viser tydelig hvordan borgernes velferd avhenger av mange faktorer. Tiltakene som ble iverksatt i midten av mars, har vist seg å ha god effekt med tanke på å redusere spredning av viruset.

Fra et helseperspektiv kan vi si at tiltakene har virket. Samtidig konstateres det i økende grad at tiltakene har kostet på en rekke andre områder: Det er bekymringer knyttet til økt arbeidsledighet. Barneombudet varsler om at hjemmeskole kan ha bidratt til å forsterke faglige og sosiale forskjeller i skolen. Videre rapporteres det om at færre tar kontakt med krisesenter; Aftenbladet viser til at antall meldinger til barnevernet er mer enn halvert i koronaperioden. Det er lite trolig at nedgangen skyldes en reell nedgang i vold og omsorgssvikt.

Bildet som tegner seg, viser hvor viktige de ulike velferdsinstitusjonene og velferdstilbudene er for menneskers velferd, slike som barnevern, Nav, skole, barnehage, krisesentre og andre velferdstilbud for barn og unge og for mennesker i utsatte livssituasjoner.

Vi mener det er mye å lære av tiden vi er inne i. Vi er ikke uenige i at helse er viktig del av norsk velferd, men en sentral lærdom er at vi ikke kan betrakte samfunnets velferdsordninger og behov gjennom helsebriller alene.

Les også

Antall meldinger til barnevernet mer enn halvert i koronaperioden

Les også

Fleire rusmisbrukarar ber om hjelp

Mer kunnskap om strukturelle faktorer

Selv om vi i internasjonal sammenheng har en god og velfungerende velferdsstat, er det behov for forskning og kunnskapsutvikling som gjør oss bedre rigget til å møte morgendagens velferdsutfordringer. Faren ved å snevre inn velferdsbegrepet til å gjelde helse, er at vi forenkler velferdsutfordringene. Tyr vi til Individuelle forklaringsmodeller og behandlingslogikk, lukker vi øynene for strukturelle og sosiale forhold som har betydning for menneskers velferd.

UiS skal utdanne profesjoner som er godt rustet til å jobbe innen ulike velferdsområder – profesjoner som skal forebygge utenforskap i barnehage, skole, utdanning, arbeidsliv og i samfunnet for øvrig, og som skal sikre at barn og unge har gode og trygge oppvekstvilkår.

Vi trenger forskning som kan bane vei for velferdsinnovasjon, og som kan bidra til mer treffsikre, bedre tilpassede og mer helhetlige velferdstjenester. Vi trenger helt klart et universitet som tør å ha ambisjoner for norsk velferd. Derfor bør velferd også løftes fram som et strategisk satsingsområde for Universitetet i Stavanger i det kommende tiåret.

Publisert:

Les også

  1. UiS får 250 ekstra studieplasser: - Dette styrker universitetet

  2. Planene om utveksling gikk i vasken for Lizelle og 240 andre UiS-studenter

  3. – Stortinget må bevilge 10 milliarder ekstra til kommunene

Mest lest akkurat nå

  1. Folk fortsatte festen hjemme

  2. Ingenting er endret i det 100 år gamle huset. Her bor Carl Egil uten kjøleskap

  3. Han trener 30 timer i uken. Nå skal han kutte skjermtiden på mobilen.

  4. Leteaksjon på sjøen etter mann i natt - hadde svømt i land

  5. Her kan det bli kø i dag

  6. Simon Cowell brakk ryggen i ulykke med elsparkesykkel