Kan pasienter med dårlig råd også få fysioterapi når de trenger det?

DEBATT: Med et hjertesukk fra en helprivat fysioterapeut som har lyst å være en fysioterapeut for alle, ikke bare for pasienter med god råd og helseforsikring: Innfør «Fritt fysioterapeut-valg» og la trygderefusjonen bli en pasientrettighet!

Publisert: Publisert:

«Jeg er selv godt etablert som helprivat fysioterapeut, og kan egentlig leve økonomisk bra på det jeg tjener på forsikringskunder og andre med god råd. Men det føles ikke bra i det hele tatt», skriver Bjørnar Johannesen. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Bjørnar Johannesen
    Fysioterapeut, Stavanger
  1. Leserne mener

På grunn av de lange ventetidene hos fysioterapeuter med kommunal driftsavtale («avtaleterapeuter»), er det svært mange pasienter som må kontakte helprivate fysioterapeuter for å få hjelp når de trenger det, – men det har langt fra alle råd til. Dagens system er svært usolidarisk og bidrar til å øke klasseskillet og de sosiale ulikhetene i samfunnet.

Jeg er selv godt etablert som helprivat fysioterapeut, og kan egentlig leve økonomisk bra på det jeg tjener på forsikringskunder og andre med god råd. Men det føles ikke bra i det hele tatt; disse pengene kommer med en vond bismak. For snart 25 år siden begynte jeg i dette yrket, med litt større idealisme enn at jeg skulle bli en fysioterapeut for middelklassen og opp, og det ville vært feigt og egoistisk av meg å bare lukke øynene og snu ryggen til alle de pasientene som faller mellom to stoler.

Jeg aksepterer ikke at Norge behandler mine medborgere med anstrengt økonomi så dårlig! Prinsippet om likebehandling er selve diamanten i det norske helsevesen, og den skal aldri noen få ta i fra oss! Da er vi strake veien mot et to-delt helsevesen, og dit skal vi ikke.

En rettighet for terapeutene, ikke pasientene

Hovedproblemet med fysioterapien i Norge er at vi siden 1992 har stilt som absolutt krav at fysioterapeuter må ha et driftstilskudd for å få lov til å kreve trygderefusjon. Vi har dermed laget oss en monopolsituasjon hvor trygderefusjonen – som egentlig skal være en pasientrettighet – har blitt en terapeutrettighet kun forbeholdt de om lag 3360 avtaleterapeutene i Norge. Et monopol hvor avtaleterapeutene pga. de lange ventelistene alltid er garantert mange nok pasienter, og det har ingen økonomisk konsekvens for dem om de mister en misfornøyd pasient eller flere.

Helseministeren må erkjenne at dette ikke er den rammebetingelsen som stimulerer til best effektivitet, kvalitet og service ovenfor pasientene.

Jeg presiserer at det er systemet jeg kritiserer, ikke avtaleterapeutene som gruppe. De aller fleste holder et høyt nivå, men de er for få, de trenger hjelp.

Mitt forslag

Innfør «Fritt fysioterapeutvalg» og la alle autoriserte og kvalitetssikrede fysioterapeuter få behandle med trygderefusjon, uten at de nødvendigvis må ha et driftstilskudd. Vi lar heller trygderefusjonen følge pasientene slik at dette blir en pasientrettighet.

Jeg støtter at et driftstilskudd fortsatt kan være et bra og nødvendig virkemiddel i to tilfeller:

  1. For å sikre et forsvarlig fysioterapitilbud i en distriktskommune.
  2. Hvis en kommune mangler fysioterapeuter med spesialkompetanse innen behandling av visse pasientgrupper som skal prioriteres, f.eks. nevrologiske pasienter, lymfødem-pasienter eller barn.

Men det er helt feil prioritering av offentlige midler å bruke et tilskudd for å drifte en fysioterapeut som jobber med muskel-/skjelettplagene i urbane strøk, som det i 2019 fins mange nok av.

Derfor kjemper jeg ikke for å få meg et driftstilskudd selv; for det vil jo bare jeg og de pasientene jeg har kapasitet til å behandle få glede av. Jeg har lyst å hjelpe avtaleterapeutene med å få unna de lange ventelistene, og avlastning av pasienter som jeg vet ofte har mer sammensatte problemer enn dem jeg møter som helprivat. Jeg ønsker heller at disse 444.600 kronene legges i «Helfo-potten», da vil nemlig det samme beløpet tilførte offentlige midler være med på å finansiere og sysselsette tre fysioterapeuter i stedet for kun én (meg), – og følgelig vil tre ganger så mange pasienter få hjelp.

Det er et gedigent paradoks at Norge bruker masse penger på å utdanne fysioterapeuter, men når de er klar for yrkeslivet med oppdatert kunnskap som ville ha kommet pasientene til gode, så slipper de ikke til. Dette er misbruk av ressurser, dette er dårlig samfunnsøkonomi, og veldig ufint mot alle pasienter som står i kø!

Vi trenger ikke gå så langt som å fjerne driftstilskuddene til dagens avtaleterapeuter, jeg kan fint gå med på en kompromissløsning hvor man «freder» disse. Men før vi åpner opp, må vi stramme inn og innføre strengere kvalitetssikring og kostnadskontroll av alle terapeuter som skal kreve trygderefusjon.

Økt tilgjengelighet og like vilkår vil også gjøre det lettere for hardt pressede fastleger og sykehusleger som ønsker å henvise til fysioterapi.

Bit deg merke i, helseminister: Jeg ber ikke om å få noe, jeg ber om å få lov til å gi.

Spørsmål til helseministeren

Så, helseminister Bent Høie, nå forventer jeg ærlig talt at du svarer på det spørsmålet jeg har stilt deg flere ganger før: Jeg ønsker ikke én øre i driftsstilskudd fordi jeg vet flere pasienter får glede av disse pengene hvis de fordeles på flere fysioterapeuter gjennom trygderefusjonen, og det innføres «Fritt fysioterapeut-valg» («pasientenes helsevesen», vet du... ).

Men kan pasientene få trygderefusjon hos meg og andre som tenker som meg likevel? Eller har dere tenkt å fortsette med dagens monopol og insistere på at et driftstilskudd skal være «inngangsbilletten» for å kunne kreve trygderefusjon?

Bit deg merke i, helseminister: Jeg ber ikke om å få noe, jeg ber om å få lov til å gi.

Publisert:

«Jeg er selv godt etablert som helprivat fysioterapeut, og kan egentlig leve økonomisk bra på det jeg tjener på forsikringskunder og andre med god råd. Men det føles ikke bra i det hele tatt», skriver Bjørnar Johannesen. Foto: NTB scanpix