Er det risiko for matmangel i Norge?

DEBATT: Spørsmålet om matsikkerhet har vel streifet noen og hver i denne krisetiden. Matsikkerhet handler om den norske selvbergingsgraden.

Publisert: Publisert:

«Europa sliter med overproduksjon av landbruksvarer, og de store produsentene der vil mer enn gjerne selge til Norge, også i krisetider», skriver Harald Liebich. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Harald Liebich
    Lærebokforfatter, Hjelmeland
iconDenne artikkelen er 63 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Den beskriver hvor stor andel av matvareforbruket som kommer fra norsk produksjon av landbruksprodukter og fisk. Fra 2005 til 2018 falt selvbergingsgraden fra 52 prosent til 45 prosent. Store deler av sjømatproduksjonen i Norge eksporteres, og den inngår dermed ikke i selvbergingsgraden.

Dekningsgraden er et mål på hvor mye mat et land faktisk produserer, som en andel av det samlede energiforbruket til innbyggerne i landet.

37 mill. måltider med fisk hver dag

Dekningsgraden i Norge er over 90 prosent. Det er sjømat som bidrar til den store forskjellen mellom selvbergingsgraden og dekningsgraden. Norge produserer 37 millioner måltider med fisk hver dag. Fiskeriene utgjør 55 prosent av volumet, mens havbruk står for 45 prosent.

Vi er så godt som selvberget av husdyrprodukter (kjøtt, egg og melk). Norske husdyrs diett består av 82 prosent norske råvarer, og de inkluderer beitegras, surfôr, høy og norsk korn. Soya utgjør bare 4 prosent, men tilfører viktig protein.

En viss omlegging i bruken dyrket areal i Norge utgjør et stort potensial for en kraftig økning i selvbergingsgraden. Slik er den prosentvise fordeling av dyrket areal: – eng til slått og innmarksbeite 67 prosent, – korn til dyrefôr 23 prosent, – matkorn 8 prosent, - potet 1 prosent, – grønnsaker, frukt og bær 1 prosent.

Bare 10 prosent av plantearealet nyttes altså direkte til menneskemat. Det meste av plantematen vi spiser i dag, importeres: 95 prosent av all frukt, to tredjedeler av alt korn, halvparten av alle grønnsaker og halvparten av alle poteter. Hvis matimporten skulle bli satt under press, kan areal som i dag brukes til produksjon av fôr i større grad benyttes til produksjon av mat som går direkte til konsum.

En slik forskyving i produksjonsprofilen krever endringer i støtteordningene i landbruket, og endringene vil i tilfelle ta tid. Koronakrisen er antagelig over før det skulle bli aktuelt.

Importsikkerheten?

Hva med importsikkerheten? Europa sliter med overproduksjon av landbruksvarer, og de store produsentene der vil mer enn gjerne selge til Norge, også i krisetider. Konsumet av matvarer i Europa vil ikke øke fordi om det er krise, og overskuddet kan fremdeles eksporteres. Transportsektoren er i stor grad automatisert, og den krever ikke så mye nærkontakt mellom mennesker. Derfor trenger ikke transporten bli fullstendig lammet av karantene-bestemmelser.

Publisert:
  1. Undersøkelse: Hver tredje nordmann unngår helsetjenester

  2. –Rødt, gult eller grønt lys? Vi skal være klar!

  3. – Stortinget må lytte til aktørene i næringen og det som hele industrien sier må til

  4. FHI: Liten smitte i samfunnet gjør valideringen av Smittestopp-appen utfordrende

  5. Tomme midtseter er ikke blant forslagene

  6. Hollywood foreslår retningslinjer for å ta opp igjen produksjonen

Les også

  1. Korona-viruset
  2. Debatt
  3. Koronaviruset
  4. Matsikkerhet