Økt privatisering gir feil prioritering

DEBATT: Økt privatisering i helsevesenet øker faren for overdiagnostikk og overbehandling. Samtidig tappes det offentlige helsevesenet for kapasitet og kompetanse.

Publisert: Publisert:

«Vi vil ikke ha et todelt helsevesen hvor lommeboka er utslagsgivende for både ventetid og tilbud», skriver lege Sverre Uhlving i Ap. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Sverre Uhlving
    Pensjonert lege, kandidat til bystyret for Ap
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Konkurranseutsetting av offentlige tjenester skaper bedre konkurranseforhold for de private: De attraktive tjenestene blir privatisert, og det offentlige sitter igjen med det som ikke lønner seg. Innenfor helsevesenet er dette også en trussel mot det likeverdige og solidariske norske helsevesenet.

Likeverdig helsevesen

Arbeiderpartiet mener mer må gjøres for å sikre at vi beholder et sterkt og likeverdig offentlig helsevesen. Vi vil derfor begrense private kommersielle helsetjenester som tapper det offentlige helsevesenet for kapasitet og kompetanse. Vi vil ikke ha et todelt helsevesen hvor lommeboka er utslagsgivende for både ventetid og tilbud.

Private ideelle virksomheter har permanent avtale med det offentlige (Helse Vest). De prioriterer sin drift og drives stort sett som offentlige sykehus. Privatpraktiserende avtalespesialister har også fast oppdrag fra det offentlige, men de er ikke underlagt de samme krav til ventetider og prioritering.

Private kommersielle virksomheter (f.eks. Aleris og Volvat) kan inngå avtaler med det offentlige om visse typer undersøkelser og behandlinger og får oppgjør som de offentlige. I tillegg tilbyr disse virksomhetene undersøkelser og behandling som pasientene selv betaler for, enten av egen lommebok eller via privat forsikring. I 2018 hadde 550.000 nordmenn privat helseforsikring. Dette er en 13-dobling fra 2006, og ca. 90 prosent får det dekket av arbeidsgiver.

Det offentlige må ta seg av de multisyke, kompliserte og ressurskrevende pasientene som vanligvis gir mindre økonomisk uttelling.

Avtalene med det offentlige gjelder planlagte, standardiserte undersøkelser og behandling. De tar ikke øyeblikkelig hjelp, vanligvis ikke barn, oftest pasienter med kun en diagnose og i liten grad kronikere og pasienter med kompliserte tilstander. Dette gjør at de private stort sett behandler lettere pasienter og enklere kan strømlinjeforme pasientforløp. Det offentlige må ta seg av de multisyke, kompliserte og ressurskrevende pasientene som vanligvis gir mindre økonomisk uttelling. Det offentlige må også vanligvis ta seg av eventuelle komplikasjoner etter behandling hos de private. De helprivate virksomhetene deltar ikke i utdanning og spesialisering av helsepersonell og driver i liten grad forskning og fagutvikling.

Det offentlige tar regningen

Nåværende regjering har innført «fritt behandlingsvalg» for planlagte undersøkelser og behandling. Hvis fastlegen vurderer at pasienten har behov for en undersøkelse eller behandling, kan pasienten selv velge hvor de vil få det utført. Stadig flere, særlig de yngre, velger å bli behandlet hos private med avtale med det offentlige eller ved andre sykehus med ledig kapasitet. Når pasienten henvises til et offentlig sykehus for behandling/operasjon, så vurderer spesialisten der om det er grunnlag for å operere. Ved private sykehus skjer det ofte ikke en like grundig, ny vurdering av spesialisten av indikasjonen for inngrepet. Det offentlige tar regningen – fra det lokale helseforetakets budsjett.

Det er solid dokumentasjon for at privat helsevesen generere mer overforbruk av helsetjenester. Overforbruk vil si undersøkelser eller behandling med minimal eller ingen og i noen tilfeller negativ effekt på helsen.

Flere går til de private

Økningen i private helsetilbud medfører at stadig flere legespesialister, spesialsykepleiere m.fl. går til de private. De tilbyr bedre lønn, gunstigere arbeidstid, minimal vaktbelastning osv. Innenfor flere fag, mest uttalt i plastikk-kirurgi, er «lekkasje» av personell et stort problem. Offentlige sykehus må flere steder leie inn spesialister fra de private til meget høye timepriser for å oppfylle sine forpliktelser overfor f.eks. pasienter med leppe-ganespalter.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Flyttet fra Sola til Berlin for å spille dataspill: Tjener opptil 70 000 kroner i måneden

  2. Slik gikk det da kommunen dro på byen for å sjekke om korona-reglene ble fulgt

  3. Nytt drømmeresultat for Solskjærs United

  4. Hjemme i de tusen hjem sitter kidsa og chatter på mobilen - ofte om ting de kanskje ikke burde chatte om

  5. Børsen: Han var Vikings soleklart beste

  6. Hvor mange kan man egentlig invitere hjem? Og kan man være flere hvis det er utendørs?

  1. Debatt
  2. Privatisering
  3. Helsepolitikk
  4. Helse Vest