Sprengt fred på fjellet

KRONIKK: Vindkraftindustrien vil gi oss psykologer nye utfordringer når det gjelder å forholde oss til psykisk smerte i en politisk kontekst.

Publisert: Publisert:

«Jeg håper hun ikke fløy mot sør, der Sirdal kommune har latt Tonstad vindpark installere 51 fuglekvestere. Jeg håper hun ikke har noen ærend østover mot Knaben og Buhei, hvor det nå sprenges plass til 23 nye. Hvor kan hun få fly trygt, sirdalsørna?» spør Audhild Sinnes. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Audhild Sinnes
    Psykologspesialist

Stråene bøyer seg mykt til side der jeg leter plass for mine morgentrøtte tær. En liten frosk skvetter unna med en klumsete piruett. Foran meg blinker fjellvannet velkommen til en ny sommerdag. Idet min venstre ankel passerer vannskorpa, hører jeg det for første gang: drønnet!

Jeg støkker til, sansene skjerpes, adrenalinet mobiliseres. Så våkner hjernen og gir meg forklaring; turbinene kommer til fjells! En ny såkalt «park» skal sprenges ut på snaufjellet 4 km sørøst for hytta vår. Hytta uten strøm og vann som vi valgte fordi den lå langt fra bilvei, fordi den var omkranset av opprinnelig sirdalsnatur, fordi den gav oss det vi trengte mest. Fred. Hytta skal bli liggende mellom gigantiske industriområder og kraftlinjer dimensjonert for å frakte strøm til det tyske markedet.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Hvor ble det av naturvernet?»

Arrogant – og desperat

Sommeren 2020 var den sommeren da dynamittsalver flerret stillheten og tagget uroen inn i knauser og berg langs kysten og i fjellet. Mennesker, fugler og dyr skvatt til i frykt- og stressreaksjoner idet deres trygge tilholdssteder ble sprengt bort.

Vindindustrien har demonstrert sin brutalitet i landskapene den kvadratkilometer etter kvadratkilometer har okkupert. Bare på Smøla har antallet havørn kvestet og drept av vindturbiner passert 100! (Norsk institutt for naturforskning til Faktisk.no). Drikkevann er forurenset. Høyintensitetslys har ødelagt nattehimmelens visuelle ro og intens dur fortrengt dens stillhet. Fare for iskast har omgjort skiterreng til ingenmannsland. Vår urbefolknings innstendige bønn om å la reinflokkene få vandre i fred er på arrogant vis blitt ignorert, igjen! På Haramsøya er vi nå vitne til et helt bygdesamfunns desperate kamp mot overmakten.

Gjennom leserinnlegg og sosiale medier har vi tilgang på folks fortvilelse. Redsel, avmakt, sinne og sorg preger beskrivelsene fra mennesker som har fått sine steder sprengt bort for å gi plass til turbinene. At dyr og fugler lider, er hevet over enhver tvil. Frykten ved å miste det som var trygt, det som var hjemme. Smerten ved å bli fremmedgjort i eget landskap. Uroen over å bli fratatt rene kilder til gjenvinning av balanse og fred. Skammen ved å kjenne seg lurt av kapitalister i grønne kamuflasjedrakter. Skyldens ubarmhjertige smerte. Angerens gnagende uro. I duren fra turbinene blir mennesker liggende søvnløse og bale med sorg, skam, skyld og fremtidsfrykt. Psykisk uhelse skapes.

Les også

Stormen på øya: Kampen mot møllene

Økologisk sorg

Vi er mange vestlendinger som sørger. Mange har ofret det kjæreste de hadde i en industrialisering av natur som få ante rekkevidden av før det viste seg å være stor skam å snu.

Vår hengivenhet og tillit til naturen som en trygg og stabil størrelse hvor vi kunne hente trøst og ny energi, blir snudd på hodet idet selve naturen møter oss med støy og åpne, blødende sår. En sorgreaksjon kan være komplisert å forstå, vanskelig å uttrykke og uhåndterbar å forholde seg til. Kommer sorgen som følge av politiske beslutninger, vil sorgarbeidet også være et politisk anliggende. Mennesker som lider store personlige tap for at storsamfunnet skal få realisere sine energieksperimenter, fortjener å bli sett, anerkjent, møtt, med ydmykhet, takk, trøst. Økologisk sorg må anerkjennes, og de sørgende møtes med empati, ikke arroganse og kritikk for måten de sørger på.

Jeg har aldri sett myrullen vakrere, kjent duften av røsslyng sterkere eller hørt bekkens sildring gjennom stille sommernetter klarere enn sommeren 2020, sommeren jeg var nødt til å erkjenne at jeg er i ferd med å miste alt dette. Det er som om trusselen fra drønnene i bakgrunnen har skjerpet sansene mine.

Mens jeg mot slutten av sommeren lar kroppen gli med lange, seige tak gjennom et oppvarmet fjellvann, har hodet allerede begynt å forberede seg på høstens terapeutiske oppgaver. Vindindustrien vil gi oss psykologer nye utfordringer når det gjelder å forholde oss til psykisk smerte i en politisk kontekst, tenker jeg, mens jeg svømmer taktfast mot et nytt semester. I terapirommet ser vi at psykisk smerte ofte oppstår der mennesker strever med å tilpasse seg systemer i ubalanse. Etter hvert som naturen utpines, vil vi alle, på mer eller mindre direkte vis, få stifte bekjentskap med denne formen for psykisk smerte.

Les også

Audhild Sinnes: «Psykologi og industri på fjellet»

Hvor er trøsten?

På vei opp fra vannet blir jeg var ørna som seiler over knausen bak hytta. Jeg lister meg stille inn for å hente kikkerten. Jeg kjenner at jeg lengter etter å møte ørnas blikk. Som om jeg vil lete etter svar hos henne. Som om jeg tror at dersom jeg kunne få øyekontakt med ørna, så ville jeg bli klokere. Vel ute med kikkerten er ørna borte.

Hvilken vei fløy hun? Jeg håper hun ikke fløy mot sør, der Sirdal kommune har latt Tonstad vindpark installere 51 fuglekvestere. Jeg håper hun ikke har noen ærend østover mot Knaben og Buhei, hvor det nå sprenges plass til 23 nye. Hvor kan hun få fly trygt, sirdalsørna?

Hvor skal folket på Haramsøya finne ro og styrke til en ny vinter der ute i havgapet? Hvem kan trøste oss mennesker etter at vi har lagt naturen vår øde?

Publisert:

Les også

  1. Person kjørt bort av politiet etter å ha hindret sprengning på Haramsøya

  2. Dømt til 10.000 i bot for å ferdes i vindanlegg: – Var forberedt på at det kunne skje

  3. Nå har Motvind flere medlemmer enn Frp og SV

  4. Nytt rekordår for havvind i 2019: Venter ny rekord i år – tross korona

  5. All utbygging av vindkraft i Norge bør stoppes når dagens godkjente prosjekter er avsluttet

  6. Se hvor i verden det bygges havvind­parker

Mest lest akkurat nå

  1. Se direktesending om koronautbruddet på to skoler i Sandnes

  2. Vasker du kjøkkenbenken før eller etter at du lager mat? Det har noe å si

  3. «Alle prestasjonene er hans egne, men vi har gjort det veldig lett for ham»

  4. Trump tar kraftig innpå Biden

  5. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  6. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks