Ungdommens engasjement må ikke bli en døgnflue

DEBATT: Det er når ungdom protesterer over hele verden at den kan gi store positive konsekvenser. Derfor er det så ekstremt viktig.

Publisert: Publisert:

«Det er når ungdom står samlet i all sin kraft at voksne våkner. Det er når ungdom viser vei at voksne følger etter»,skriver Per A. Thorbjørnsen. Her fra Arneageren 23. mars. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

Per A. Thorbjørnsen
Leder av kommunalstyret for miljø- og utbygging i Stavanger kommune (V)

Verdens insektbestand krymper, fisk og skalldyr fylles med mikroplast og gjennomsnittstemperaturen på jorden stiger raskt. Verden er i ferd med å endres radikalt. Og om det ikke skulle være nok, flere og flere bakterier er motstandsdyktige mot antibiotika, med de alvorlige konsekvensene det kan medføre. Ungdom blir høyst betimelig nok engstelig for egen framtid. Det er all grunn å aksjonere.
Ungdom går ut på gater og torg og roper om hjelp med et legitimt virkemiddel – streik. De roper høyt om handling, nå. Noen mener at dette er utrykk for «klimahysteri». Hvor feil går det an å ta? Hva er det som skjer når voksne ber ungdom roe seg?

Skogsdøden

På 70-tallet startet mitt miljøengasjement. Gråfarget skog, trær uten barnåler. Årsaken til skogsdøden var forurensing. I 1980 var forsuring et av problemene. Årsaken var lufttilførsler av svovel- og nitrogenforbindelser fra land lenger sør i Europa. Dette har ført til at mange fiskebestander er redusert eller har gått tapt. Ozonlaget ble gradvis redusert fram til 1990-tallet. Reduksjon i ozonlaget fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling, og medfører skader på både helse og økosystemene.

I dag har vi bedret situasjonen for skog, fisk og ozonlag. Det har handlet om informasjon, konkrete tiltak, teknologisk utvikling og bevisste forbrukere. Det nytter å kjempe for et bedre miljø. Men nye utfordringer står i kø. Utslipp av CO₂ har økt betydelig.

Les også

Ikke drep de unges engasjement

Tok det ikke på alvor

Vi visste mye om konsekvensene av utslippene for tretti år siden, bare les Brundtlandrapporten fra 1987. Venstres leder sa i 1989 at vi har ti år på oss å endre kurs, ellers vil det gå galt. Vi tok det ikke tilstrekkelig på alvor. Det ble lite handling, men begrepet «grønt skifte» var ukjent. Årene har gått og klimautslippene økt.

I høst la FN frem en ny rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Rapporten var en bestilling fra klimatoppmøtet i Paris og sammenligner 1,5-gradsmålet med det tidligere 2-gradersmålet.
En halv grad høres helt ubetydelig ut. Forskjellen er katastrofal.

Ambisiøse mål

Det kan være forskjellen mellom overlevelse eller ødeleggelse for små øyer og kystområder. Det får konsekvenser for økosystemene generelt, for klima på jorden og havnivået. Jeg tror og håper at mange av utfordringene kan løses gjennom forskning og teknologiutvikling. I Stavanger har vi satt oss ambisiøse mål. Vi skal være fossilfri innen 2040 på de områdene vi har ansvar for som kommune. Det gir et snev av håp, vi handler lokalt.

De livsfarlige menneskeskapte utslipp kommer hovedsakelig fra forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass, og fra avskoging.

Norge produserer omtrent 1 prosent av verdens olje, og vi står for nærmest promiller av verdens oljebaserte CO2-utslipp. Ungdomsoppgjøret brer seg over hele verden. Det er når ungdom protesterer over hele verden at den kan gi store positive konsekvenser. Derfor er det så ekstremt viktig. En global oppvåkning. Det er når ungdom står samlet i all sin kraft at voksne våkner. Det er når ungdom viser vei at voksne følger etter. Så stå på i fortsettelsen. Dette engasjementet må ikke bli en døgnflue!

Vi trenger nasjonale forpliktelser. Vi trenger internasjonale forpliktelser. SV maktet å stoppe konsekvensutredning i den rød-grønne regjeringen, som Venstre gjorde det i regjeringen Solberg. Men det er ikke nok. Vi må gå betydelig lenger. En rask kikk i partiprogrammene viser at det er H, Frp, Ap og Sp har den lengste veien å gå. I dag styres norsk oljepolitikk av et stortingsflertall som i liten grad tar inn over seg miljøutfordringene. Den koden må knekkes. Det er kun ungdom som klarer det, med press eksternt og inn i partiene.

Avhengig av engasjement

Tilsynelatende død skog kunne altså bli grønn igjen. Tilsynelatende tapt klimakamp kan vinnes der det er vilje. Til ungdommen sier jeg derfor: Stå på, kjemp videre og ta kontakt med politikerne. Verden er helt avhengig av deres engasjement!

Publisert: