Lykkelandet – historiene bak

KRONIKK: Andre sesong av tv-serien «Lykkeland» er i gang på NRK, og nå har også Oljedirektoratet fått en rolle i oljeeventyret!

Tidligere letedirektør Sissel Eriksen blant kjerneprøvene fra alle prøveboringer og noen produksjonsbrønner på norsk sokkel, som ligger lagret hos Oljedirektoratet på Ullandhaug i Stavanger.

Debattinnlegg

  • Ingrid Sølvberg
    Ingrid Sølvberg
    Oljedirektør, Oljedirektoratet
Publisert: Publisert:

I år er det 50 år siden Oljedirektoratet (OD) ble opprettet av Stortinget, og i løpet av disse årene har det skjedd enormt mye på norsk sokkel – og med Norge som velferdsstat.

Det er ingen selvfølge at Norge – et lite land på toppen av globusen – skulle ha så store olje- og gassressurser på kontinentalsokkelen. Det er heller ingen selvfølge at verdiskapingen for samfunnet skulle bli så enorm. Og det er ingen selvfølge at vi i dag har mer enn 12 tusen milliarder kroner i Oljefondet, der dyktige pengeforvaltere sikrer at oljeformuen vokser og kommer både dagens og framtidige generasjoner til gode.

Norsk oljehistorie er egentlig mange parallelle historier. Det er historien om kloke og forutseende politikere som laget et godt rammeverk og fattet gode beslutninger for hvordan sokkelen skal drives. Det er historien om utvikling av kompetanse og teknologi – og om modige og kreative løsninger for å finne, bygge ut og produsere ressursene i undergrunnen. Det er historien om en aktiv forvaltning gjennom 50 år. Og det er historien om velstand og arbeidsplasser.

Men det er også mørke historier som aldri må glemmes, om alvorlige ulykker, skader og død.

Les også

«Lykkeland», andre sesong: «Oljerikdomens pris»

Solid rammeverk

Fram til Petroleumstilsynet (Ptil) ble skilt ut og opprettet i 2004, hadde Oljedirektoratet det samlede myndighetsansvaret for både ressursforvaltning, sikkerhet, arbeidsmiljø, beredskap og sikring i petroleumsvirksomheten. Handlingen i første episode av sesong to av «Lykkeland» viser den alvorlige hendelsen da en produksjonsbrønn på Bravo-plattformen på Ekofisk begynte å blåse ut olje. I løpet av åtte dager sprutet det ut mellom 10.000 og 20.000 tonn olje i havet. En annen helt sentral historie er Kielland-ulykken i 1980. Ett av plattformens fem ben ble revet av i høy sjø. Plattformen veltet, og 123 mennesker mistet livet.

Disse alvorlige hendelsene gjorde et dypt inntrykk, ikke bare på de som var tilknyttet petroleumsnæringen, men på hele nasjonen. De har hatt stor betydning for et utrettelig sikkerhetsarbeid på norsk sokkel. Med sikkerhetsdivisjonen i Oljedirektoratet – etter hvert Petroleumstilsynet – i førersetet, har vi utviklet et solid rammeverk og en næring med verdensledende sikkerhetskompetanse. I tråd med strenge krav bygger selskapene infrastruktur som driftes sikkert og lever lenge, og som kan utnyttes til å produsere mest mulig av de samfunnsøkonomisk lønnsomme ressursene. På den måten er det en klar sammenheng mellom tydelige, fornuftige sikkerhetskrav og god ressursforvaltning.

Les også

Kort forklart: Alexander Kielland-ulykken

Les også

Dokumentarserien «Katastrofen Kielland»: – Forventer at den vil være en øyeåpner

Enorme verdier

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. I nasjonalbudsjettet for 2022 anslås den totale kontantstrømmen fra nettopp olje- og gassektoren til å utgjøre rundt 20 prosent av statens samlede inntekter – eller 277 milliarder kroner. Dersom de høye olje- og gassprisene vi har sett i høst og vinter vedvarer, kan inntektene bli enda høyere. Det er mye penger!

Norge er en relativt liten aktør i det globale petroleumsmarkedet. Vi dekker om lag to prosent av verdens samlede etterspørsel etter råolje og om lag tre prosent av verdens etterspørsel etter naturgass. Samtidig er vi verdens tredje største gasseksportør, kun bak Russland og Qatar.

I 50 år har vi jobbet for at petroleumsressursene på sokkelen skal forvaltes best mulig – sikkert og lønnsomt. Den jobben blir ikke mindre viktig framover! Vi er opptatt av at ressursene forvaltes på en effektiv og forsvarlig måte, og at verdiene som skapes skal komme samfunnet til gode. I dette arbeidet veier hensynet til helse, miljø, sikkerhet og andre brukere av havet tungt.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Det ikke noen vei utenom kjernekraft og gass, hvis ikke hele Europa skal leve i en konstant energikrise i årene framover»

Det som kommer

Om fortiden består av mange parallelle historier, blir ikke fremtiden noe mindre sammensatt. På et tidspunkt vil sokkelen gå tom for olje og gass som er lønnsom og forsvarlig å produsere. Derfor må vi fortsette å utvise kløkt for å utnytte mulighetene som norsk sokkel byr på til det beste for fellesskapets framtid. Det krever fortsatt visjonære politikere, en aktiv forvaltning og videreutvikling av teknologi- og sikkerhetskompetanse.

Sokkelen har et enormt potensial for å lagre CO2, et viktig bidrag for å redusere både nasjonale og globale klimagassutslipp. I Oljedirektoratet ser vi på hvilke muligheter som kan finnes i de rike mineralforekomstene på og i havbunnen. Og det jobbes med å se på hvordan sokkelen kan være en plattform for andre energiformer og energibærere, som vind, sol og hydrogen.

Norge har en av verdens lengste kystlinjer, og vi har store havområder der næringer og brukere har levd side om side til alle tider. Slik vil det også være når historiene for de neste 50 årene skal skrives.

Virksomheten på havet skal være trygg, levere energi verden etterspør og skape verdier for det norske fellesskapet – også i energiomstillingen. De gode reguleringsprinsippene som er utviklet gjennom 50 år, blir sentrale for å få dette til. Mens vi ennå produserer lønnsom petroleum med noe av de laveste CO2-utslipp per produsert enhet i verden, må vi jobbe aktivt for å sikre at lykkelandet vårt har flere bein å stå på i framtiden.

Vi har nok olje og gass til å produsere lønnsomt i flere tiår – hvis vi vil. Men det er de folkevalgte på Stortinget som former framtiden til olje og gassindustrien – og til Lykkelandet som energinasjon!

Les også

  1. «Lykkeland» gir et feilaktig bilde: Stavanger blomstret i 1969, bedriftene fikk ikke nok folk

  2. – Pietisme i pandemiens tid

  3. Paal Herman Ims kapret drømme­rollen i «Lykke­land»: – Jeg ble sjokkert da jeg opp­daget hvor lite jeg visste

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stor aktør legger ned butikken på Norwegian Outlet på Ålgård

  2. – Så har nok en stemme fra barn­dommen stilnet

  3. Etterlyser eiere av tyvegods i Sandnes

  4. Mener han blir holdt i klubben mot sin vilje

  5. Dødsulykken på Stor­haug: Under­søkelser av mobil­telefon svekker mis­tanken mot bil­isten

  6. Kultursjef: – Smitte­tiltakene gir ikke mening