Kapitalismen − motiv og ansvar

ØKONOMI: Kapitalismen er en dynamisk og uunnværlig drivkraft i arbeidet med å skape vekst og velstand, men kapitalistene har også et moralsk og økonomisk ansvar.

Publisert:

«På hjemmesidene til Kraft Bank blir lånene fortsatt presentert som hjelpepakker til mennesker i økonomisk nød, men det er umulig å finne noe om rentene», skriver Ove Eide. (Skjermdump fra hjemmesiden til Kraft Bank, påført understreking.)

Debattinnlegg

Ove Eide
Lektor, Stavanger

Takk til Sigurd Vik for hans engasjerte reaksjonmitt debattinnlegg i Aftenbladet 13. juni. Først kan det være greit å minne om at det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Man kan både være rosedyrkende pensjonert lektor og informert samfunnsdebattant, og det er mulig å framstå som filantropisk velgjører og i tillegg være vellykket forretningsmann, samtidig som det er sannsynlig at en kapitalist blir styrt av mer enn ett motiv.

I mitt innlegg var nettopp dette et hovedpoeng. Som hjelpearbeider ønsker Alfred Ydstebø å gjøre en velgjerning for syriske flyktninger, samtidig som han betaler tilbake noe av det han skylder samfunnet for at han tjente en liten formue på flyktningemottak på Forus. På samme måte vil Peter T. Smedvig, som tok med seg en gevinst på ca. seks milliarder da han flyttet til London, gjerne gi en gave til Stavanger der grunnlaget for hans formue ble lagt, skapt sammen med velutdannet lokal arbeidskraft, skolert via utdanningsinstitusjoner finansiert av den norske stat. En stat som også gir arbeidsledige trygd.

Smedvig og Ydstebø har begge trolig sammensatte motiver for sine velgjerninger. Motiver som ikke bare er private. De er også interessante for offentligheten, og en kritisk presse har plikt til å ta opp slike spørsmål hvis den skal oppfylle sitt samfunnsmandat.

Les også

Hjelpe og trøste − «asylbaronen» Ydstebø driver nødhjelp i Bekaadalen

Merkevarebygging

Forskjønnende innpakning og skjulte motiver er en selvfølgelig del av vår økonomiske modell. Verden er full av reklamebyråer og informasjonsavdelinger som jobber nettopp med å presentere et produkt, en handlemåte eller et firma på best mulig måte. En forretningsdrivende ville bli sett på som tilbakestående hvis han under lanseringen av sitt produkt sa at hans hovedmotivasjon var å tjene penger.

Merkevarebygging er blitt et stadig viktigere salgsargument. Navnet på firmaet blir i seg selv et salgsargument. Dæhli og Ulvang har bygd opp sterke merkevarer med utgangspunkt i egen idrettskarriere, muligens er kraftkaren fra Mesternes mester i ferd med å gjøre det samme med sitt nye firma Kraft, og kanskje ønsker Smedvig og Ydstebø å bygge egen merkevare gjennom sin filantropi-virksomhet, slik at salget av luksusleiligheter på Holm Egenes og Ledaal park går lettere.

Grunnleggeren av Microsoft Bill Gates er interessant fordi han legger deler av sin formue inn i en stiftelse som driver med hjelpeprosjekter. Den rene filantropi har svake tradisjoner i Norge. Best kjent er Trond Mohn i Bergen, men filantropi-virksomheten er også hos oss i vekst, og både Kjell Inge Røkke og Tore Lærdal gir millioner til gode formål. Det problematiske er når velgjerningene blir brukt bevisst til skjønnmaling av annen økonomisk virksomhet.

Dessverre finnes flere uheldige eksempler på kapitalister som har drevet merkevarebygging gjennom å framstå som samfunnsstøtter på et nokså frynset moralsk grunnlag. Hilmar Reksten og Anders Jahre ble begge kjent for sine gaver til hjembyen, men også for skjulte formuer i utlandet. Det er også nyere tilfeller av sammenblanding av velgjørenhet og profitt. Er Røkke en smart og kynisk forretningsmann eller en miljøbevisst filantrop når han presenterer sin nye ferieyacht som et havforskningsfartøy til glede for allmenheten? Eller hva med Fred Ingebrigtsen i Acta-saken? Ville han hjelpe slekt og venner til tjene litt på kjøp og salg av Acta-aksjer, eller var ønsket å berike seg selv gjennom innsidehandel?

Les også

Kåring: «Fra å være kjent som finansakrobat med privatfly, har Alfred Ydstebø gjennom sitt engasjement i bistandsorganisasjonen Abri Aid vist en helt ny og sympatisk side ved seg selv.»

Forbrukslån

Kapitalismen er en dynamisk og uunnværlig drivkraft i arbeidet med å skape vekst og velstand, men kapitalistene har også et moralsk og økonomisk ansvar. I Norge er kritikken mot forbrukslånsbankene blitt sterkere de siste ukene. Finanstilsynet, Forbrukertilsynet, politikere fra Rødt til Fremskrittspartiet og regjeringen, ved finansminister Siv Jensen, kritiserer bankene for markedsføring, manglende kredittvurdering og uanstendige renter. Henrik Kvadsheim i Luksusfellen hevder at den knallharde markedsføringen kan gi folk gjeldsproblemer som er farlige for liv og helse.

I 2008 startet en verdensomfattende økonomisk krise med amerikanske bankers uansvarlige salg av subprime-lån. Skadevirkningene for samfunnet ble enorme. Bjørn Maaseide bør tenke igjennom de menneskelige omkostningene ved markedsføringen av forbrukslån. På hjemmesidene til Kraft Bank blir lånene fortsatt presentert som hjelpepakker til mennesker i økonomisk nød, men det er umulig å finne noe om rentene.

Sigurd Vik kaller dette «et overraskende − og nesten rart konsept». Jeg kaller det en dobbeltkommunikasjon som er moralsk og økonomisk uansvarlig.



Les også

Ove Eide: «Kapitalismens to ansikter, som vist av tre lokale kapitalister»

Les også

Sigurd Vik: «Tviler på om flyktningene bryr seg om motivene»


Les også

Maaseide hentet inn 500 millioner til ny bank på to dager

Les også

Flust med kjendiser inn i Maaseide-banken


Les også

Trine Stangeland, adm.dir., Sandnes Sparebank: «Kunnskap om egen økonomi bør ikke være en luksusvare»

Publisert: