Oppdrett av laks i for­tynnet avløps­vann bør under­søkes nøye før en går i gang

KRONIKK: Vi fikk nesten kaffen i vrangstrupen på torsdag 20. mai da vi leste artikkelen i Stavanger Aftenblad om planene for et anlegg for lakseoppdrett ved Alstein mellom Randaberg og Kvitsøy.

Medlemmer av økotoksikologi- og miljøovervåkingsgruppen ved UiS, ledet av professor Pampanin, i full sving med prøvetaking på Kvitsøy i oktober 2020 for SANOCEAN-prosjektet finansiert av Norges forskningsråd. Professor Pampanin ved kortenden av bordet, lengst fra kameraet.

Debattinnlegg

  • Daniela M. Pampanin
    Professor i økotoksikologi, UiS
  • Magne O. Sydnes
    Professor i organisk kjemi, UiS
Publisert: Publisert:

Overraskelsen var ikke rettet mot at de fleste som hadde levert inn høringsuttalelser, var kritiske til ideen – for det var forventet, – men det faktum at noen tenker at dette er et godt sted for matproduksjon.

Aftenbladets journalist, Tor Inge Jøssang, treffer blink med artikkelens overskrift: «Oppdrett ved Alstein legges rett oppi hovedkloakk fra Nord-Jæren». Bedre kan det egentlig ikke oppsummeres!

Les også

– Oppdrett ved Alstein legges rett oppi hovedkloakken fra Nord-Jæren

Bremnes har søkt om oppdrettsanlegg vest for Alstein, cirka 2,5 kilometer fra punktet der IVAR har utslippet fra renseanlegget i Mekjarvik.

Havstrømmene

Isolert sett er området, fra naturens side, ideelt for oppdrett i og med at havstrømmene i området effektivt vil fjerne næringssalter fra anlegget, samtidig som øyene utenfor vil skjerme for storhavet. Problemet er bare at IVAR slipper renset avløpsvann fra store deler av Nord-Jæren ut i den samme havstrømmen.

Det er helt riktig, som IVAR sier i artikkelen, at de følger alle myndighetskravene til utslipp til hav, men det betyr ikke, som det også presiseres i artikkelen, at det er drikkevannskvalitet på det som slippes ut i havet mellom Randaberg og Kvitsøy. Dette avløpsvannet distribueres så i havstrømmene i området som primært skifter mellom nordlig og sørlig retning avhengig av vær og vind, men innimellom også fra øst til vest og vice versa.

Avløpsvannet

Et interessant aspekt i saken er at selskapet Rådgivende Biologer, som var hyret inn av oppdretterne til å vurdere de miljømessige aspektet rundt et oppdrettsanlegg i dette havområdet, kun fokuserte på de miljømessige aspektene som følge av oppdrett av store mengder laks (6240 tonn laks per år). Det kan godt tenkes at biologene kun har fått i oppdrag å fokusere på de miljømessige sidene ved å plassere et oppdrettsanlegg på den gitte plassen, men vi finner det besynderlig at IVARs utslippspunkt cirka 2,5 kilometer vekke ikke nevnes med et ord i rapporten deres.

Vi mener at det absolutt vil være høyst relevant informasjon for en oppdretter å få rede på om avløpsvann fra IVAR flyter ut til det potensielle området der oppdrettsanlegget er planlagt plassert.

Les også

Nei, Bjørn Kahrs – anekdotene dine holder ikke!

Rester fra Nord-Jærens medisinskap

Hva er det så som finnes i avløpsvannet fra en befolkning på 300.000 mennesker, – inkludert et stort sykehus med alt det medfører av medikamentbruk?

Faktum er at mange av de kjemikaliene og legemidlene som vi bruker i dagliglivet, i varierende grad brytes ned og fjernes i renseanlegg for kloakk. Blant de kjemikaliene som finnes i avløpsvann fra et renseanlegg, er koffein, smertestillende medikamenter, antidepressiver og antibiotika, for å nevne noen av de vanligste. Konsentrasjonen av disse forbindelsene i avløpsvannet er små, men fullt mulig å oppdage. En kan si at avløpsvannet som renner ut i havet vest av Randaberg, inneholder deler av «fingeravtrykket» til Nord-Jærens medisin- og kjemikaliebruk. Utvalgte komponenter i dette kjemiske fingeravtrykket overvåker IVAR regelmessig.

Studier fra rundt omkring i verden, publisert i anerkjente tidsskrift, og våre egne foreløpige resultater fra prosjekter finansiert av Norges forskningsråd og EU, viser at selv små konsentrasjoner av legemidler konsentreres i akvatiske planter og dyr. Hvilke kjemikalier som tas opp og akkumuleres, varierer fra art til art. Hvordan de påvirker forskjellige dyr varierer blant de artene dere slik påvirkning har blitt studert, men det er veldig mange arter som vi ikke vet hvilken effekt legemidler beregner på mennesker vil ha.

En skal huske på at legemidler er laget med tanke på å være effektive i svært små doser i mennesker, og det er ikke uvanlig at andre dyr responderer på lavere doser enn mennesker, og da ofte med helt andre effekter enn det legemiddelet har i mennesker.

Les også

Magne O. Sydnes: «Plantegifter og medisiner muligens verre for havet enn plast og alger»

Fanget i merdene

For villfisk og marine dyr i området medfører ikke dette noe problem. De migrer og vil ha kort oppholdstid i havstrømmen som inneholder fortynnet avløpsvann, dersom de tilfeldigvis sveiper forbi. Korte opphold i vann med små konsentrasjoner av disse stoffene medfører ikke noe problem for helsen til fisken eller marine dyr – eller forbrukeren, for den sakens skyld, – dersom fisken til slutt havner på middagsbordet.

Men oppdrettslaksen har ikke den samme muligheten til å velge hvor den vil svømme. De må fint finne seg i å svømme på plassen der oppdretteren finner det for godt å plassere merdene. Dersom det er i nærheten av Alstein, vil laksen svømme i et område som har mulighet til å være eksponert for Nord-Jærens medisinskap etter at det har vært gjennom et renseanlegg.

Vi kjenner ikke til studier gjort på laks og deres opptak av kontaminanter fra miljøet gjennom primært gjeller, men studier gjort på en rekke andre arter viser at de tar opp enkelte kjemikalier og akkumulerer dem. En kan dermed ikke se bort fra at også laks kan ta opp noen av komponentene fra vannet og akkumulere dem dersom avløpsvannet fra IVAR kommer ut til merdene.

Dette bør undersøkes nøye før en eventuelt vurderer videre om en skal gå i gang med oppdrett av laks ved Alstein.

Kronikkforfatterne melder at de ikke har noen interessekonflikter i denne sammenhengen.

Les også

  1. Grønt lys for oppdretts­anlegg utenfor Tunge­nes fyr. Det liker MDG dårlig

  2. Strid om nytt opp­dretts­anlegg: – Enorm risiko

Publisert:
  1. Oppdrettsnæring
  2. Laks
  3. Utslipp
  4. IVAR (Interkommunalt vann, avløp og renovasjon)

Mest lest akkurat nå

  1. Helse­depar­tementet avviser opp­lysninger om full gjen­åpning av samfunnet

  2. – Stepanka viser fram det ypperste tsjek­kisk bil­indu­stri har produ­sert. Selv kjører hun Seat

  3. Rykker ut for å oppklare for­virring: – Vi er ikke kon­kurs, tvert imot

  4. Luktesansen som forsvant med covid-19

  5. Sperregrensen må ned

  6. Blant dei som har stått fremst i kjefte­køen, er dei som nå skal ta over makta