Brasils blodige og triste historie

KRONIKK: Eliten i Brasil har null interesse for andre enn seg selv. Den økonomiske nedturen de siste tre årene har ført til økt fattigdom. Forakten for landets politiske elite er under frysepunktet.

Etter fangekrigen i Manaus 1. januar fikk graverne på Taruma-kirkegården det ekstra travelt på nyåret.

Debattinnlegg

  • Arne Halvorsen
    Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Den 1. januar 2017 våkner Brasil og verden forøvrig opp til nyheten om et fangeopprør i Manaus, hvor innsatte dreper innsatte, hvor fanger får kroppsdeler partert, hjerter revet ut og hodene skåret over.

Opprøret sprer seg, og i løpet av tre uker har 142 fanger i tre nordlige delstater bokstavelig talt blitt slaktet ved hjelp av kniver, macheter og trestokker. Etterfulgt av det sedvanlige brutale fengselsritualet – halshogging av fangene og framvisning av hodene som trofeer.

Les også

3. januar: Fangeopprør i Brasil har krevd minst 56 liv

Fengselsmyndighetene kjente til planen om å likvidere samtlige medlemmer av PCC.

Kriminelle fraksjoner

Det er en krig, en blodig sådan, som i disse dager pågår i brasilianske fengsler. Ifølge myndighetene finnes det 80 ulike kriminelle fraksjoner, men bare to store nasjonale: «Den røde kommando» ( CV) i Rio og «Hovedstadens første kommando» (PCC) i São Paulo. De siste 20 årene har CV og PCC samarbeidet og delt markedet seg imellom. PCC kontrollerer narkoruten fra Brasil til Paraguay, mens CV tar seg av våpensalget.

Foruten de to store nasjonale, som også har internasjonale forgreininger til paramilitære grupperinger i Colombia, inkludert Farc-geriljaen, er «Familien i Nord» (FDN) i Manaus store i nord og nordøst Brasil. Det var FDN, i allianse med CV, som utførte den grufulle massakren på 60 medlemmene av PCC i fengslet i Manaus den 1. januar.

Sju dager etter fangekrigen i Raimundo Vidal Pessoa-fengselet i Manaus 1. januar ventet pårørende fortsatt på informasjon om sine kjære.

Sniffer kokain

Fengselsmyndighetene kjente til planen om å likvidere samtlige medlemmer av PCC, men ikke noe ble gjort for å stoppe den varslede massakren. Hvorfor? Jo, fordi fangevoktere, fengselsledelse og sentrale politikere i Manaus står på lønningslisten til FDN.

I pressen beskrives det som et oppgjør mellom ulike kriminelle bander inne i fengslene. Men det er noe langt mer. Det er en kamp om å kontrollere Amazonas og flyten av kokain fra Peru og Colombia, da spesielt Peru som leverer den reneste og mest etterspurte, og dermed den som genererer mest cash. Myndighetene regner med at det årlig omsettes kokain, bare fra Peru, for 4,5 milliarder dollar. Det meste av kokainen går til det nasjonale markedet, som er nest størst i verden, bare slått av det umettelige forbruket i USA.

I februar 2010 stod jeg dypt inne i Amazonas regnskog, nærmere bestemt i utkanten av byen Tabatinga på grensen til Peru og Colombia. Jeg var ikke alene, men sammen med en tidligere straffedømt narkotikasmugler, som viste meg en hemmelig landingsstripe inne i regnskogen. Jeg gjorde research i forbindelse med en bok om Amazonas:

– En eller to ganger i uken lander småfly med kokain fra Peru og Colombia. Varene smugles videre på elvebåter til Manaus, hvor de fordeles og videresendes til Rio og São Paulo, fortalte han med et snev av selvironi. Selv fikk han 10 års fengsel for nettopp smugling og omsetting av kokain, men slapp ut etter seks år.

Brasils president Michel Temer tilhører en elite som bryr seg lite om både forholdene i fengslene og de stadig flere fattige i befolkningen,

Fullstendig sprengt

Da trykk-kokeren eksploderte den 1. januar, gjorde den det til gangs, og avslørte den totale likegyldigheten som landets politikere har vist overfor problemet med overbefolkede fengsler. Brasil er kritisert av omtrent alle tenkelige internasjonale organisasjoner for sin behandling av landets fanger. I fengslet i Manaus er det presset sammen 28 fanger på celler som er beregnet på åtte innsatte. De fleste av landets fengsler har tre og fire ganger mer fanger enn beregnet kapasitet.

Standardsvaret fra de ansvarlige myndigheter er at det skal bygges nye rømningssikre fengsler, hvor de farligste fangene skal omplasseres. Problemet er at landets folkevalgte ikke ønsker fengsler i sine nærområder i frykt for ikke å bli gjenvalgt, og dermed gå glipp av lønninger og goder som er en hån mot vanlige folk. En parlamentariker i Brasilia tjener mellom 120.000 og 150 000 i måneden, mens gjennomsnittlønnen i dag er på rundt 5000 kr.

Hva gjør så landets president Michel Temer? Det gikk fire dager før han kom på banen etter massakren nyttårsaften. Og da han først kom ut av kontoret, kalte han massakren for «et uhell». Det ble han selvsagt sterkt kritisert for. I tillegg er fengslet privatisert, og dermed forsøkte presidenten å skyve ansvaret over på selskapet som driver fengslet. En statssekretær fikk sparken da han gikk ut og forsvarte drapene, og sågar mente at det burde drepes flere innsatte.

Alle vet at så snart kampene og drapene i fengslene roer seg, legges teppet pent på plass over fengselsstøvet som er virvlet opp.

Det skjer igjen, garantert

Først nå, etter tre uker og 140 lemlestede og hodeløse lik, kaller president Temer opprørene for en nasjonal tragedie. Hæren innkalles, det skal nedsettes nye utvalg, det skal bevilges flere penger, og brasilianerne nikker gjenkjennende. Dette har de hørt før, ja, faktisk flere ganger. Det er en gammel oppskrift som ikke fungerer, fordi alle vet at så snart kampene og drapene i fengslene roer seg, legges teppet pent på plass over fengselsstøvet som er virvlet opp. Så er det bare å vente på neste blodige slag.

Det kommer fordi Brasil har en voldelig kultur, med 50.000 drap per år, fordi landets elite har null interesse for andre enn seg selv, fordi den økonomiske nedturen de siste tre årene har ført til økt fattigdom, og fordi forakten for landets politiske elite er under frysepunktet.

  • Arne Halvorsen er journalist og forfatter og bor i Rio de Janeiro. Han var korrespondent i Latin-Amerika for NRK 1999–2003 og Aftenposten 2003–2009. Nå arbeider han for TV2. Halvorsen var informasjonssjef i Saga Petroleum 1994–1998. Han har skrevet bøkene «Kampen om Amazonas» (2011) og «Brasil i sol og skygge» (2014), nå er han aktuell med boken «Veien til fredsprisen – Colombias blodige borgerkrig, Norges fredsrolle».

Les også

  1. Brasil er det neste oljeeventyret for Statoil

Publisert:
  1. Brasil
  2. Fattigdom
  3. Narkotika
  4. Vold
  5. São Paulo

Mest lest akkurat nå

  1. Stor aktør legger ned butikken på Norwegian Outlet på Ålgård

  2. Leteaksjon på Stord - bilfører savnet etter ulykke

  3. Politiet orket ikke å sjekke alle filene

  4. Har ventet i fem måneder, får ikke åpne ferdig sushi-restaurant

  5. – Kvifor skal vi fortsetja å testa oss? Kor lenge? Og kva med alle dei andre tiltaka?

  6. – Han var en mann som aldri ga seg, en drømmer