Kan hotelldirektøren bli den nye lederen av sykehjemmet?

KRONIKK: Hvor viktig er det at lederen av et sykehjem kommer med en helsebakgrunn? Kan hotelldirektøren og mennesker med vertskapsutdannelse finne sin plass i det nye helsevesenet?

Publisert: Publisert:

Ledelse av hotell og sykehjem har likheter. Begge steder ledes ulike avdelinger som har sine ansvarsområder og sine fagprofesjoner, og en har gjester/beboere med forventninger og krav. Foto: NTB Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Kai Victor Hansen
    Førsteamanuensis, Norsk hotellhøgskole, UiS

Et godt opphold på et sykehjem krever ferdigheter og kunnskap fra personellet. De som arbeider nærmest beboerne, er av yrke sykepleiere, hjelpepleiere, aktivitører, kjøkkenpersonell, avdelingsledere og leder.

Et sykehjem krever også ledelse helt på toppnivå, og beboerne kan sammenlignes med gjester på et hotell, men med de begrensninger de har som følge av ulike medisinske behov.

Mange flere eldre

Andelen av sykehjemsplasser i Norge ligger på ca. 40.000 og har bortimot 100 prosent belegg til en hver tid, men det er ventelister i mange kommuner. Det er nesten slik at når flagget der fires på halv stang, så kan det bli telefonstorm fra pårørende som ønsker en trygg plass for sine kjære på sykehjemmet i bygda eller bydelen.

Antallet eldre er sterkt stigende i de neste årene viser statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), når de gjør sine framskrivninger av antallet eldre. Dersom prognosene blir slik Statistisk sentralbyrå (SSB) antar, vil befolkningen over 70 år stige fra 12 prosent i dag til 21 prosent i 2060. Økningen vil være størst for befolkningsgruppen over 80 år. Den største økningen av eldre vil være i Distrikts-Norge. SSB har gjort framskrivinger for hver enkelt kommune fram til 2040, og for landet som helhet fram til 2100.

En stor gruppe av de som er beboere, eller blir det i framtiden, vil ha ulik grad av demens. Dette vil kreve ytterligere kompetanse for de som skal arbeide på sykehjemmene, på sykehus og alle som skal jobbe innen hjemmebaserte tjenester i framtiden.

Nye generasjoner, nye krav

Dagens 50-åringer vil være de nye 80-åringene i 2050, og deres krav til service, mat, måltider, behandling, aktiviteter og tilrettelegging for en aktiv alderdom vil forandre seg. I takt med dette må kommunale og statlige tjenester mer og mer rettes etter gjestenes ønsker, behov og krav. Dersom det ikke skjer, kan man anta at etterspørselen etter private alternativ vil øke.

Etterspørselen etter dyktige medarbeidere vil derfor være økende, og forståelsen av samhandling mellom de ulike medarbeidere og avdelinger vil stille nye krav. Hvordan dette skal møtes i framtiden er en utfordring som hele Norge må engasjere seg i. Hvordan kan vi alle bidra til det beste for alle?

Et aktuelt alternativ

Den som skal lede et sykehjem, har mye til felles med en hotelldirektør. På et hotell er det ulike avdelinger som har sine ansvarsområder, som personalavdeling, husøkonom-avdeling, vaktmesterfunksjon, restaurantsjef, kjøkkensjef og renholdsavdeling. De arbeider sammen for at gjesten skal ha en best mulig opplevelse av sitt opphold.

Kanskje burde man se nærmere på hva et lederskifte, med en hotellutdannet som leder for sykehjemmet, har å tilby av nødvendig nytenkning? Selv om mange gjester vil være sykere og ha behov for økt pleie og omsorg, vil de pårørende stille høyere krav til at mor, far, bestemor, tante eller andre får det tilbudet de har behov for. Morgendagens eldre vil ikke sitte med hendene i fanget og godta det som blir tilbudt hvis det ikke oppfyller deres standarder.

Slik vil hotelldirektøren og mennesker med vertskapsutdannelse finne sin plass i det nye helsevesenet.

Publisert: