Tidlig innsats starter i barnehagen, og den viser seg å virke

KRONIKK: Vent-og-se-holdningen har forlatt barnehager og barneskoler i Stavanger, til det beste for barna. Andre kommuner i landet bør følge etter.

Publisert: Publisert:

Ser en for eksempel tegn på dyskalkuli (en slags «dysleksi» for tall) hos et barnehagebarn, kan en ta tall og tallbegreper inn i leken og motvirke senere nederlag i skolen – uten at barna merker noen ting. Foto: Jonas Haarr Friestad

Debattinnlegg

  • Elin Reikerås
    Førsteamanuensis i spesialpedagogikk, Lesesenteret, UiS
iconDenne artikkelen er over ett år gammel
  • Elin Reikerås er prosjektleder i Stavangerprosjektet, samt med i ledelsen for FILIORUM – Senter for barnehageforskning ved UiS

«Vent og se!» Dette er ofte omkvedet i norske barnehager og skoler når man møter på barn som ikke utvikler seg i takt med de jevnaldrende. Barn som strever med språket, som ikke henger med motorisk, som ikke forstår de sosiale spillereglene. «Det går seg nok til. Barn er forskjellige», sies det gjerne.

Ja, barn er forskjellige. De utvikler seg i rykk og napp, og de fleste har en flott utvikling i løpet av barnehageårene. Men det vil alltid være noen som strever. Små og store utfordringer kan i verste fall utvikle seg til vansker dersom barnet ikke får tidlig nok hjelp og støtte.

Skyver ansvaret over på barnet

Å «vente og se» når et barn ikke henger med de jevnaldrende, er i realiteten å skyve ansvaret over på barnet. Barn som trenger støtte eller hjelp, men ikke får det, må selv håndtere konsekvensene. Treåringen som strever med språket, og derfor ikke er en så attraktiv lekekamerat, blir gående med yngre barn eller leker alene. Fireåringen med motoriske utfordringer blir stående igjen på bakken mens de andre har det kjekt i toppen av klatrestativet. Disse barna går glipp av både språklige og sosiale erfaringer, men også glede, vennskap – og nye ferdigheter.

Det kan være fort gjort ikke å se disse barna, for de er ikke alltid så synlige. Men kanskje har den stille og rolige gutten som alltid sitter alene med bilen i sandkassa, egentlig ikke lyst til å leke alene? Kanskje er det en grunn til at det er den samme jenta som alltid står alene ved barnehageporten?

Gledelig utvikling i Stavanger

Vi vet så godt at jo tidligere vi kommer på banen, jo bedre. Tidlig innsats er et etablert begrep. I de fleste norske storbyer er det allikevel først på mellomtrinnet at henvisningene til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) begynner å ta seg opp. Da har vanskene blitt så store at det har konsekvenser for elevenes læring, og ofte også for selvbildet. Men først å tilby hjelp når barnet er 10–12 år gammelt, er ikke tidlig innsats på noen måte.

I Stavanger har vi imidlertid en motsatt – og gledelig – situasjon. Brorparten av henvisningene til PPT i Stavanger kommer fra barnehagen og de første årene på barneskolen, mens henvisningene på mellomtrinnet har dalt. Det er vanskelig å si sikkert hvorfor kurvene har snudd, men vi kan tenke oss en sammenheng mellom det at flere barn har fått hjelp tidlig, og at færre trenger hjelp senere i skoleløpet.

Det er grunn til å tro at Stavanger kommunes årelange satsing på kompetanseheving i barnehagen er en av grunnene til at flere barn har blitt fanget opp og fått hjelp tidlig. De ansatte har fått kunnskap om barns utvikling, om å se hvert barn med et observant, faglig blikk, og har tett kontakt med ekspertise.

Leken må ivaretas

Vi skal ikke bare henge oss opp i at barna skal lykkes på skole og i arbeidsliv i fremtiden. Det aller viktigste for et barn er hverdagen – her og nå. Dette må vi også ha i fokus når vi skal støtte de barna som strever. Barna skal ha en god barnehagehverdag med mye lek, i samspill med andre barn, omgitt av støttende voksne. Å ta barn med utfordringer ut av gruppen for å øve på delferdigheter er ofte mindre nyttig enn å hjelpe dem å komme inn i, og bli værende i leken. Den norske barnehagen er forbilledlig når det gjelder å sette rammer for dette. Erfaringene fra Stavanger viser at det heller ikke er en motsetning mellom den norske barnehagekulturen og det å følge med på barns utvikling og gi hjelp og støtte.

Fulgte over 1000 barn i 10 år

I forskningsprosjektet Stavangerprosjektet har vi fulgt over 1000 barn som er født mellom 2005 og 2007 fra de var to og et halvt år år til de yngste i vår var ferdige med 5. klasse. Vi har fått kunnskap om barns utvikling innen en rekke ferdighetsområder og om sammenhengen mellom utviklingen i barnehagealder og ferdigheter i skolealder. Mens mange studier baserer seg på foreldrerapportering eller tester gjennomført av forskere, er det i Stavangerprosjektet de ansatte i barnehagen, som kjenner barna og følger dem daglig, som har stått for datainnsamlingen.

I Stavangerprosjektet har vi fått mye viktig kunnskap om norske barnehagebarn. Vi vet blant annet at barn som strever med språket, også står i fare for å falle utenfor sosialt. Vi vet at det er tydelige kjønnsforskjeller allerede når barna er to år gamle, og vi vet mer om de flerspråklige barna. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber med barn, og gjør oss bedre til å se hvert enkelt barn og trø til og hjelpe når det trengs.

Lær av Stavanger!

Vi vet også at barns utvikling allerede før de er tre år gamle kan gi en pekepinn på hvordan de vil ligge an flere år frem i tid. Dette betyr at når vi snakker om «tidlig innsats», så handler ikke det om barneskolen. Tidlig innsats bety å følge med og fange opp barn som trenger ekstra hjelp og støtte allerede i småbarnsavdelingen i barnehagen.

Dette skylder vi barna. Og derfor bør flere norske kommuner lære av Stavanger.

Publisert:

Les også

  1. Guttene henger etter allerede som to-åringer

  2. Aftenbladet mener: «Barns modning betyr noe»

  3. Språksvake toåringer faller utenfor leken

  4. Her er de tett på barna

  5. Forsking til å stola på?

  6. Barnehageforskning: Barna går ikke i barnehagen for å bli flinke

Mest lest akkurat nå

  1. Fire nye koro­nasmit­tede i Stavanger – ett av tilfel­lene har ukjent smitte­kilde

  2. Jenter skulle rekke toget - endte med å stanse togtrafikken i Stavanger

  3. Fortsatt ingen kontakt mellom partene – busstreiken trappes opp til Roga­land lørdag

  4. Over 30 prosent utvikler ikke symptomer på korona: – De går under radaren

  5. XXL Forus-ansatt har fått korona – kommunen ber kunder følge med på symptomer

  6. Øyvind Haukland er død

  1. Barnehageforskning
  2. Barnehage
  3. Oppvekst
  4. Lek
  5. Språk