Nasjonalromantisk verk, Tom Hetland?
DEBATT: Jeg viser til Tom Hetlands kommentarartikkel om Flatøybok i Aftenbladet 19.12., og vil ikke her utdype mine synspunkter på hans utlegning av mine historikertanker.
– Flatøybok er et betydningsfullt middelalderverk, og ikke fra nasjonalromantikken – som kom ca. 500 år senere, skriver Torgrim Titlestad. Foto: Jarle Aasland
Debattinnlegg
- Torgrim TitlestadProfessor, dr.philos., leder for Saga Heritage Foundation
Tom Hetland: «Ein kan gjerne kalla Flatøybok for eit nasjonalromantisk prosjekt, og velja om ein vil fnysa eller jubla over det.»
Likeledes har jeg ikke engasjert meg i noen debatt med Håkan Petersson (AM) om eventuelt vikingtidssenter i Hafrsfjord. Jeg kan derimot ikke unnlate å arrestere ham i et åpenbart feilgrep fra hans side når det gjelder professor Halvdan Koht. Ja, det er riktig at Koht gikk inn på den nå snart 110 år gamle synsmåten om avvisning av sagaene som kilder til historien i 1913. For så vidt kom Koht i fotsporet til Fridtjof Nansen som i 1909 mente at Vinlandssagaene måtte forkastes, noe som senere forskning ettertrykkelig har gjort til skamme.
Koht reviderte sitt syn
Men «den ruvande» Koht viste seg å revidere sitt opprinnelig negative syn senere. Her er to kjensgjerninger å merke seg. Allerede i 1926 begynte han å nærme seg folkloristen professor Knut Liestøls banebrytende arbeid om sagaenes betydning for den norske historien. I boken Norsk bondereising viste Koht hvordan den historiske hukommelsen (den muntlige kulturen) preget det norske samfunnet helt frem til 1700-tallet. Det var om lag 500 år etter at sagaene var nedskrevet.
Dernest skrev han i 1938: «Men jamvel for dei eldste tidene er det reint merkeleg kor mykje sagaene kan gje. (… ) Men når alt er reinska ut frå skirs-elden, blir det enda att frå sagaene ei samling fakta så stor så dei for seg sjølv gjer det mogleg for oss å skrive historia om eit par-tre hundreår.»
Denne revisjonen forties/glemmes/kjennes ikke av mine kritikere i synet på sagaenes kildeverdi. Den mest utdypende innføring i historikerdebatten om sagaenes kildeverdi kan for øvrig leses i historikeren Sigvald Grøsfjelds bok fra 2016: «Sagakritikkens historie – hovedlinjer i norsk og nordisk forskning på sagaenes troverdighet fra Torfæus til vår tid».
Betydningsfullt middelalderverk
La meg også for ordens skyld minne om at Flatøybok er et betydningsfullt middelalderverk, og ikke fra nasjonalromantikken – som kom ca. 500 år senere. Vi er nå et internasjonalt team som skal presentere verket på et større middelalderseminar i Michigan i USA i mai 2019. Verket ses således ikke i noen nasjonalromantisk ramme, men som et viktig bidrag til verdens kulturarv. Samtidig er det et av de mest omfattende dokumenter i norsk kulturarv, og – som forfatteren Karsten Alnæs hevder: «Ei litterær oppleving av dei sjeldne.» Fire av til sammen fem bind er utgitt, det femte kommer til neste høst.
Tom Hetland: «Ein kan gjerne kalla Flatøybok for eit nasjonalromantisk prosjekt, og velja om ein vil fnysa eller jubla over det.»
Håkan Petersson 14.12.: Er vikingtiden mannens rike?
Torgrim Titlestad: Vikingtiden og slaget i Hafrsfjord – uten betydning for Norge?
Håkan Petersson 1.12.: Vikingtiden er oppskrytt, formidlingen av høvdinger, slag og havreiser må vike for kunnskap
Sigval Grøsfjeld 7.12.: Historikermiljøet er sterkt involvert i vikingtiden
Stavanger kan få et vikingsenter allerede neste år
Ap vil ha besøkssenter i Hafrsfjord
Sentrale lokalpolitikere vil ha vikingsenter i Møllebukta
Krever vikingskatten fra Gausel hjem fra Bergen
Les også
Mest lest akkurat nå
FHI har aldri sett noen lignende: En overraskende effekt av omfattende smitteverntiltak
Åtte smittet på skip i Stavanger
Glatte veier i Sirdal - tre biler involvert i ulykke
Under landslagets frokost tok treneren Thorstvedt til side. Han fryktet det verste. Så kom meldingen som sjokkerte 22-åringen.
Avslutter regionale tiltak i nordfylket
Fant sovende mann på stuegolvet