Demokratiet i USA og Natos framtid

KRONIKK: Er voksende demokratisk forfall en av årsakene til USAs stadig mer aggressive og provoserende utenrikspolitikk? Og kan vi se Bernie Sanders' forslag – nå støttet av Hillary Clinton – som det første skrittet mot å snu begge spiralene?

Publisert: Publisert:

Bernie Sanders ser ut til å få gjennomslag for en valgreform i Det demokratiske partiet. For sent for hans egen del, men kanskje bærer det bud om positiv endring av USAs demokrati. Foto: Yuri Gripas, Reuters/NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Tore Vassdal
    Forfatter, Larvik
iconDenne artikkelen er over to år gammel

«Fundamentet i Nato er solidaritet, et delt trusselbilde og enighet om rett respons», skrev Karsten Friis i en kronikk i Aftenposten i november under tittelen «Kan vi stole på NATO?». Friis er seniorforsker i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Han bekymrer seg over at fundamentet under forsvarsorganisasjonen vår ser ut til å slå sprekker, og ser for seg store endringer i løpet av det neste tiåret: «I verste fall forvitrer Nato, i beste fall finner Vesten sammen igjen i et felles prosjekt.»

I utenrikssaker kommer den folkelige fredsviljen trolig ikke godt nok til orde lenger.

Amerikansk demokrati

En side ved saken, som Friis ikke nevner spesielt, er hvordan en revitalisering av USAs svekkete folkestyre kan komme til å påvirke utviklingen i Nato. I historien finner vi ikke mange velfungerende demokratier som har startet kriger eller ført en så provoserende utenrikspolitikk at noen har følt verdensfreden truet. Forklaringen er enkel: Vi – folk flest – vil leve i fred. Derfor nøyer vi oss med å være forberedt på å forsvare landet og friheten vår. Der hvor folket virkelig styrer, kommer de maktsultne og krigslystne i mindretall og kan tøyles.

USAs oppførsel internasjonalt har endret seg kraftig gjennom levetiden til de eldste av oss. Før 2. verdenskrig var amerikanerne opptatt av å forholde seg nøytralt til stridigheter mellom andre land. De involverte seg ikke i verdenskrigene før de ble rammet selv – ved senkningen av passasjerskipet «Lusitania» i 1917 og etter angrepet på marinebasen Pearl Harbor i 1941. Og det var først etter sterk og gjentatt oppfordring fra britiske Winston Churchill at amerikanske styrker deltok i invasjonen av det okkuperte Normandie i 1944.

Nå kan vi ha grunner for å tenke at utviklingen av USAs provoserende holdning internasjonalt etter verdenskrigene, kan ha en sammenheng med forfallet i landets demokrati. Da snakker jeg ikke om demokratiet i delstatene eller på regionalt og lokalt nivå. På overordnet, føderalt nivå derimot, er tegnene på demokratisk forfall mange og tydelige.

I utenrikssaker kommer den folkelige fredsviljen trolig ikke godt nok til orde lenger. Hauker blant politikerne har fått for stort styringsrom, pushet av pengemakta og våpenindustrien. Folk flest har mistet så mye innflytelse at mange knapt gidder å gå til stemmeurnene.

Hva har sviktet?

Kort oppsummert:

  1. Valgsystemet: «America's voting system is crazy», har CNN erklært (mars 2016). Noe av galskapen ligger i at valgordningen er så innviklet, nesten ubegripelig. Verst er det at folk har så få alternativer å velge mellom.
  2. Politisk pampevelde: Med bare to partier blir politikerne gamle med makten og mindre våkne for hva velgerne mener. De gjør lite for å endre reglene slik at velgerne kan få større innflytelse. Samtidig finner de utveier til å styrke sin egen makt.
  3. Pengemakt og korridorpolitikk: Begge blomstrer på skammelige måter i amerikansk politikk, og begge stjeler makt fra folket.
Var ikke det blitt gjort, hadde Sanders kanskje vært USAs president nå, og Demokratene det ledende partiet.

Håp for USAs demokrati likevel

Nå ser vi at presidentvalget i fjor høst, og resultatet av det, har satt nytt lys på skavankene i det amerikanske demokratiet, og at noen begynner å røre på seg for å rette opp skadene. Da bør vi kanskje ikke overvurdere president Trumps vilje og evne til å følge opp sine egne gode ord og intensjoner fra innsettelsestalen i januar. Vi kan vel også tvile på at Republikanerne er interessert i demokratiske forandringer akkurat nå.

Hos Demokratene derimot, begynner ting å skje. Den 13. november meldte nettstedet BoingBoing at Bernie Sanders vil foreslå revisjoner i mønsteret for sitt eget partis praktisering av valgloven på alle de tre punktene som er nevnt over. Han vil:

  1. Gjøre det enklere for velgerne å stemme i primærvalg.
  2. Gjøre det vanskeligere for partibossene lovlig å manipulere valgresultatet.
  3. Skape større transparens rundt partiets økonomi.

Trolig kommer Sanders til å få gjennomslag for reformene på et avsluttende kommisjonsmøte den 9. desember. I så fall skjer det i forståelse med Hillary Clinton. Interessant nok ser det ut til at to av disse reformene kan komme til å stenge krokveier som ble brukt av partitoppene da de løftet nettopp Clintons kandidatur fram foran Sanders' under primærvalget i fjor vår. Var ikke det blitt gjort, hadde Sanders kanskje vært USAs president nå, og Demokratene det ledende partiet.

Meningsmålere har kåret Bernie Sanders som USAs mest populære politiker gjennom den siste sommeren. Hvis initiativet hans får gjennomslag i Det demokratiske partiet, kan vi kanskje se det som første skritt på en lang og vanskelig vei mot et friskmeldt amerikansk folkestyre.

Dessuten: Hvis logikken er holdbar i de innledende resonnementene i dette innlegget, kan vi kanskje se for oss at Karsten Friis' «beste-falls-scenario» for Nato slår til i løpet av de neste ti årene.

Les også

USA vil ha Stoltenberg i ett år til

Les også

Stoltenberg: Krig med Nord-Korea vil bli en global katastrofe

Les også

Forsvarsveteran mer skremt av Listhaug enn Putin

Les også

Krigens ansikt var alltid imot vold


Publisert:

Les også

  1. Tippekonkurranse: Hva skjer i 2018?

Mest lest akkurat nå

  1. Trafikkuhell i Oalsgata i Sandnes

  2. Viking får slippe inn flere tilskuere

  3. Over 50 koronasmittede knyttes til utbrudd på buss

  4. Stenger Lauvvik ferjekai

  5. Oilers-spiller klar for ny klubb

  6. Biden kalte Trump en klovn: Men hvis klovneskoen passer...

  1. Utenrikspolitikk
  2. Bernie Sanders
  3. USA
  4. Nato
  5. Kronikk