Fullfør Stavangers historie, få med Hetland og Madla!

DEBATT: I 1965 ble Madla og store deler av Hetland innlemmet i Stavanger. Disse områdene er så godt som fraværende i det byhistoriske verk.

Publisert: Publisert:

– Til vår skuffelse har kultursjefen gitt avslag på vår søknad til forprosjektet, skriver Jørg Eirik Waula. Her fra Madla i gamle dager. Foto: Madla Historielag

Debattinnlegg

  • Jørg Eirik Waula
    Leder, Arbeidsutvalget for Hetland/Madla-prosjektet

I 2025 kan Stavanger feire sitt 900-års jubileum som by. Stavanger by fikk sitt 4-binds historieverk i 2012, så de fleste vil tenke at noen ny historieskriving ikke er nødvendig. Men, fortsatt mangler Stavanger kommunes historie.

Fyll hullene

I 1965 ble Madla og store deler av Hetland innlemmet i Stavanger. Disse områdene er så godt som fraværende i det byhistoriske verk. En rask sjekk i stikkordsregisteret vil vise store mangler. Her står det ingen ting om dronninggrava på Jåttå, gartneriene på Stokka eller skipsverft i Hillevåg. Ingen ordførere i Madla og Hetland er nevnt og kommunene nevnes kun når Stavanger foretar byutvidelser. Et forestående jubileum kan være en god anledning til å fylle de mange huller i kommunehistorien.

Rogaland historielag har åtte lokale historielag i Stavanger. Sammen har disse tatt initiativ til utarbeiding av hver sin bydelshistorie. Videre er det inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Stavanger om faglig bistand. Det er bl.a. søkt kultursjefen i Stavanger om midler til et forprosjekt. Et slikt forprosjekt skal inneholde flere oppgaver:

  • 1. Kartlegging av de kilder, trykksaker, arkivmateriale, artikler, jubileumsberetninger mv. som er aktuelle som grunnlag for slik historieskriving.
  • 2. Vurdere innhold og omfang av bydelshistoriene.
  • 3. Lage en plan for å kunne engasjere barn og unge – både under og etter prosjektet.
  • 4. Foreslå publiseringsmetode. Dette siste punkt er viktig, da trykte bøker i vår elektroniske tidsalder taper terreng som formidlingskanal. Det vil være naturlig å utvikle en nettbasert løsning.

Unikt og nyskapende

Prosjektet vil etter vår vurdering være både unikt og nyskapende. Ingen byer i Norge kan etter vårt kjennskap vise til noe liknende.

Prosjektet har greid å skaffe midler fra SR-Banks fond samt noen symbolske bidrag fra flere av historielagene. Til vår skuffelse har kultursjefen gitt avslag på vår søknad. Kulturpolitikerne har heller ikke vist særlig interesse for saken. Det nylig framlagte utkast til kulturplan for Stavanger gir heller ikke særlige forhåpninger.

Stavanger står foran en ny kommuneutvidelse i 2020. Både Rennesøy og Finnøy har tatt sin historie på alvor. Begge kommuner har fått utgitt omfattende gårds- og slektshistorier. Rennesøy fikk sin kulturhistorie fram til 1945 utgitt i 2006, mens Finnøy nylig har gjort vedtak om et to-bindsverk om sin kulturhistorie.

Hvem tar saken?

Historielagene i Stavanger kommune omfatter godt over tusen medlemmer. Dette er engasjerte og ivrige lokalpatrioter som gjør en betydelig innsats med innsamling av minnestoff, foto, skriving av lokalhistoriske artikler mv. Dette er frivillig og gratis arbeid. Slik vil det fortsatt være i et hovedprosjekt. Men skal hundre blomster blomstre, trengs det en gartner, og da gjerne i form av et forprosjekt som skissert. Fortsatt er det en god del år til byjubileet. Hvem tar saken?

Publisert: