Teater-Jesus en Jesus for vår tid?

KRONIKK: Om kirkekritikk og forkynnelse i Bjørn Eidsvågs «Etterlyst: Jesus»: I teaterstykket bringes Jesus inn i verdidebatten om hva samfunnet vårt skal bygge på.

I teaterstykket «Etterlyst: Jesus» framstiller Bjørn Eidsvåg Jesus ikke bare som ideal, men som den som gir inspirasjon og kraft til å leve. Dermed blir «Etterlyst Jesus» en utfordring inn i verdidebatten om hva samfunnet vårt skal bygge på.

Debattinnlegg

  • Halvor Moxnes
    Halvor Moxnes
    Professor emeritus, Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Med fulle hus over hele landet har Bjørn Eidsvågs teaterforestilling «Etterlyst: Jesus» skapt en voldsom interesse for Jesus. Forestillingen har skapt en diskusjon som vi må over 50 år tilbake for å finne noe tilsvarende. Tidlig på 1960-tallet satte Jacob Jervells radioserie om den historiske Jesus Kristen-Norge på hodet.

Men for 50 år siden var Norge et langt mer kristent land enn i dag, så hva er det som gjør at Eidsvågs forestilling engasjerer slik i et samfunn som er blitt mye mer likegyldig til kristendommen?

Arne Garborg skiller seg fra den akademiske Jesus-forskningen ved den sosiale kritikken.

Jesus fra Jæren

Å bruke Jesus som kristendomskritikk har lang tradisjon i Norge. Et av de første eksemplene er Arne Garborg. I flere av romanene sine tar han opp kristendommen i protest mot den strenge pietismen i barndomshjemmet. Med sakprosa-boken «Jesus Messias» fra 1906 vil han underbygge kritikken gjennom å bringe den radikale tyske Jesus-forskningen til Norge. Med bildet av Jesus som menneske vil Garborg kritisere kristendommen i Norge. Han vil skille den menneskelige Jesus fra kirkens kristusforkynnelse fra tanken om Guds dom og Jesu død som soning for synd.

Men Garborg skiller seg fra den akademiske Jesus-forskningen ved den sosiale kritikken. Han plasserer Jesus midt blant folket, mens kirken hadde blitt en tjener for «et rike av denne verden,» den hadde bundet seg til kapitalen og sviktet de fattige. Denne kritikken fikk Garborg-forskeren Gudleiv Bø til å betegne Garborgs Jesus-bilde som «Jesus frå Jæren.»

«Indremisjonsgeneralen» Ole Hallesby vakte oppsikt og strid med sin radiosendte «helvetestale» i 1953.

Jesus i Bedehusland

Bjørn Eidsvåg bruker Jesus til å kritisere kristendommen i Norge på 1960-tallet. Dette var en tid da pietisme og indremisjon var den dominerende formen for kristendom. Men også for oss som vokste opp i den, virker det uendelig lenge siden. Det kan jo ikke ha vært slik?

La oss derfor se på andre bilder fra Bedehusland i samme periode som Bjørn Eidsvåg forteller om.

Det første er den såkalte helvetesstriden. Professor Ole Hallesby var da den ubestridte leder for norsk legmannskristendom. I 1953 holdt han en radiotale der han truet med at uomvendte ville havne i helvetet om de ikke omvendte seg. Den liberale Hamar-biskopen Kristian Schjelderup protesterte og sa at for ham hørte læren om helvetetsstraff ikke hjemme i kjærlighetens religion. Men det var Schjelderup, og ikke Hallesby som ble anklaget for brudd med kirkelæren! Han måtte tilslutt appellere til Kirkedepartementet for å få bekreftelse på at han sto innenfor Kirken. Den sterke oppslutningen om læren om helvetesstraff bekrefter det bildet Eidsvåg gir.

På samme tid kastet den kjente litteraturkritikeren Philip Houm (1911–1990) et skarpt utenfra-blikk på bedehuset som den dominerende kristendomsformen i Norge. Med boken «Mannen frå Nasaret og Den norske kirke» (1965) ville han bryte ned den bokstav-trelldommen som han mente «indremisjons-generalene» sto for. Det var særlig Carl Fredrik Wisløff og læren om Jesu død som soning for synder Houm ville kritisere. Houm var godt kjent med Jesus-forskningen i Europa. Idealet hans var Markusevangeliet, der Houm sier at vi møter «medmennesket Jesus». Det var denne Jesus som representerte kjærlighetens religion, og derfor ble han målestokken for Houms skarpe kritikk mot indremisjonslederne.

Tittelen på Bjørn Eidsvågs første album, «Inn for landing» (1976), var i seg selv noe i nærheten av profetisk.

Nye Jesus-bilder

Mens Eidsvåg forlot Sauda og kom til Oslo og fant en ny Jesus i Ten-Sing og Jesus-vekkelser, kom det også varsler om nye Jesus-bilder gjennom den historiske Jesus-forskningen. Det var den unge teologi-professoren Jacob Jervell (1925–2014) som brakte den til Norge. Den brøt med mye av de tradisjonelle trosbildene om Jesus, for eksempel at Jesus omtalte seg selv som Messias og Guds sønn. Jervell hevdet også at Jesus brøt med skillet mellom «det religiøse» og «verden». På bedehuset, som bygget sin identitet på motsetningen til Folkets Hus, vakte disse synspunktene sterke reaksjoner. Da hjalp det ikke at Jervell tegnet en Jesus som med stor autoritet løftet opp de svake og utfordret alle menneskelige maktsystemer.

Et voksenblikk på Jesus

Teaterstykket er et gjestespill fra Det Norske Teatret, og av og med Svein Tindberg (t.v.) og Bjørn Eidsvåg. Regi: Erik Ulfsby.

Eidsvåg stanser ikke med kritikken. Han vil også gi et alternativt bilde av Jesus. Vi kan kalle det et voksenblikk på Jesus, inn i et mangfoldig samfunn som er svært forskjellig fra barndommens Sauda. Jesus er den som gir kraft til å leve i dette samfunnet uten å se ned på noen på grunn av rase, rang, legning, kjønn, utseende. Jesus forkynner et Gudsrike som ikke bare er «inni dere»; det er en visjon om likhet, rettferdighet, fred, kjærlighet og nåde for alle. Voksenblikket må også gjelde menneskesynet, og Eidsvåg mener at det er et dårlig utgangspunkt for selvrespekt og nestekjærlighet å ensidig snakke om mennesket som syndig.

Eidsvåg får tilskuerne til å se at forholdet til Jesus dreier seg om det livet vi lever, de menneskene vi lever sammen med, og det samfunnet vi er en del av. Alt dette er i forandring, vi blir stadig utfordret til hvordan vi kan forme livet og verden. Og Eidsvåg framstiller Jesus ikke bare som ideal, men som den som gir inspirasjon og kraft til å leve. Dermed blir «Etterlyst: Jesus» en utfordring inn i verdidebatten om hva samfunnet vårt skal bygge på.

Les også

  1. Nynorskdiktaren og nynorskpresten: «Brør under brynja – Arne Garborg og Peter Hognestad»

  2. Ateistens tro på det gode

  3. Mørk, morosam og musikalsk vår på Rogaland Teater

  4. Rekordår for Rogaland Teater

Publisert:
  1. Jesus
  2. Bjørn Eidsvåg
  3. Verdidebatt
  4. Teologi
  5. Religion

Mest lest akkurat nå

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Avhørte vitner kan ha husket feil

  3. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  4. Bygget Norges billigste sykkel- og gangsti, helt uten byråkrati

  5. Slik så det ut ved Vålandstårnet onsdag kveld

  6. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter