Hva gjør vi på fylkeshuset?

DEBATT: Det var én journalist i salen da fylkesrådmannen la fram budsjettet for Rogaland fylkeskommune. Da er det ikke så rart valgdeltakelsen i fylkesvalget nå er såpass lav at det er et demokratisk problem.

Publisert: Publisert:

«Mediene bryr seg lite om fylket, og folk bryr seg enda mindre. Jeg mener dette er et problem. Ja, faktisk såpass at jeg ville kalle det en demokratisk utfordring», skriver Marianne Chesak. Her fra fylkestinget i 2017. F.v. fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF), fylkesvaraordfører Marianne Chesak(Ap) og fylkesrådmann Trond Nerdal. Foto: Ove Heimsvik

Debattinnlegg

  • Marianne Chesak
    Fylkesvaraordfører (Ap), Rogaland fylkeskommune
  1. Leserne mener

Ca. 6.9 milliarder kroner ble lagt fram. Mine og dine penger. Til skolene som ungdommene våre skal gå på, veiene vi kjører på, og for å ha kontroll på tennene våre.

Det er altså ikke småting han la fram mandag, fylkesrådmann Trond Nerdal i Rogaland fylkeskommune. Han og administrasjonen foreslo hva man skulle bruke de ca. 6.900.000.000 kronene i Rogaland fylkeskommune til i 2019. Nå skal vi politikere bruke en måned på å bli enige om det endelige budsjettet og skal vedta dette i desember. Vi skal prioritere hardt, og det er store forskjellene i hva partiene ønsker å satse på. Dragkampen om pengene, vil få store konsekvenser for deg, meg, barna våre eller familiene våre.

Tomt på pressetribunen

Likevel var det bare én journalist i Rogaland som dukket opp på fylkeshuset. Jeg er egentlig ikke voldsomt overrasket. Pressetribunen er slett ikke smekkfull når vi annenhver måned møtes i fylkestinget heller – altså fylkets øverste politiske organ.

Da er det kanskje ikke så rart jeg her brukte den forrige setningen på å forklare hva fylkestinget faktisk er. De færreste vet nemlig hva vi driver med her oppe på fylkeshuset. De vet ikke hvem som er fylkesordfører. De vet ikke hvilke partier som samarbeider om å styre, og de vet nok heller ikke at fylket har over 4000 ansatte, og det øverste ansvaret for videregående skole, tannhelsa, bussene, båtene og de 2500 km av fylkesveiene du kjører på.

Mediene bryr seg lite om fylket, og folk bryr seg enda mindre. Jeg mener dette er et problem. Ja, faktisk såpass at jeg ville kalle det en demokratisk utfordring. Før var det folk på pressebenken på fylkeshuset. Da var også avstanden mellom politikere og velgere kortere.

Les også

Nå skal fylkestinget strømmes direkte på nett

Rekordlav valgdeltakelse

Ved fylkesvalget 2015 var deltakelsen rekordlave 55 prosent. Den har sunket gradvis fra 1970 da den var over 70 prosent. Valgdeltakelsen i fylket er nå på nivå med Georgia, Oman og Serbia. Det er land vi normalt ikke sammenligner oss med når det gjelder tillit til myndigheter, korrupsjon eller oppslutning om demokratiet.

Til sammenligning var valgdeltakelsen i kommunen ca. 60 prosent – 5 prosent høyere. Og ved stortingsvalget 2017 var deltakelsen 78,2 prosent. Det er mange tusen velgere som bare henter kommunevalgkortet og ikke fylkesvalgkortet når de er inne i stemmelokalet. Ved fylkesvalget nærmer vi oss en grense for hvor lav valgdeltakelsen kan være.

Åpen invitasjon

Vi forsøker etter fattig evne å spre det vi holder på med. Vi streamer møtene i fylkestingene slik at du kan følge dem på video på nett. Vi kjøper også annonser for å fortelle hvilke saker som skal behandles. Vi er nok heller ikke flinke nok til å forenkle, og vi snakker definitivt for teknisk og byråkratisk når vi snakker om utfordringene som angår oss alle.

Jeg er likevel sikker på at interessen for fylkespolitikk vil øke med pressedekningen av den. Ved å opplyse, og forklare hva fylket holder på med. Men også ved å se konfliktlinjene, peke på uenigheten og være kritiske til hvordan vi velger å prioritere lesernes skattepenger.

Jeg vil herved oppfordre og utfordre fylkets redaksjoner til å komme på møtene våre i fylkestinget. På vegne av lokaldemokratiet.

Publisert: