Feil tall om jobbskaping kan forlede myndighetene

DEBATT: Det er i stor grad samarbeid med de etablerte selskapene som har skapt de nye oppstartselskapenes arbeidsplasser. De to siste årene har jeg selv bidratt til å starte 11 slike nye selskaper.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Professor Torger Reve har fått mye oppmerksomhet etter at han presenterte tall som sier at nye, unge bedrifter står for det meste av jobbskapingen her i landet. Dette er i beste fall delvis feil og kan forlede myndighetene til feil tiltak for jobbskaping. Nye arbeidsplasser skapes i svært stor grad av etablerte firma, både direkte og gjennom knoppskyting.

Med bakgrunn i tall fra forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship», hevder Reve at nye, unge bedrifter står for to tredeler av jobbskapingen, og at vi derfor må legge ressursene inn på å støtte nystartede gründerbedrifter og de litt større unge vekstbedriftene. Han anser de veletablerte, større bedriftene som mindre viktige i jobbskapersammenheng. Det mener jeg og flere med meg at er feil.

Reves konklusjoner har fått fotfeste både i regjeringen og rundt om i Norge, og danner grunnlag for flere av plandiskusjonene i de fora som lager støtteprogrammer for næringsliv og arbeidsplassutvikling. Det kan føre til store avsporinger.

Jeg er selvsagt er enig i at vi må støtte nye, spenstige gründerselskaper, og bidra til å skalere opp de selskapene som gjennom vekst viser at de har lovende forretningsideer. Men før vi avgrenser næringsstøtten til disse, må man se nøyere på hvilke konklusjoner undersøkelsen gir grunnlag for å trekke.

Les også

Ny rapport knuser myte om jobbskaping

Etablerte selskap undervurderes

Professor Rune Dahl Fitjar ved Universitetet i Stavanger og førsteamanuensis Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole har begge påpekt at Reves rapport bygger på lett tilgjengelige, men upresise offentlige tall. Reve bruker netto arbeidsplasstall for eldre etablerte bedrifter, og underslår dermed at disse faktisk er de største jobbskaperne. Han tar heller ikke høyde for at arbeidsplassene som forsvant i perioden, like gjerne kunne har vært i eksisterende småbedrifter som byttes ut med nye småbedrifter. Legges det til grunn, er forholdet allerede her snudd på hodet – med 60 prosent av jobbskapingen i etablerte selskaper.

Reve skiller heller ikke godt nok mellom nye selskap og knoppskyting av etablerte selskap. Et lite eksempel: De siste to årene har jeg selv bidratt til å starte opp 11 nye selskap. Disse har nå til sammen 179 ansatte. I samme periode har mine allerede etablerte selskaper hatt en nedgang på 15 ansatte. Slik sett ser dette ut til å stemme bra med Reves rapport om hvor arbeidsplasser skapes. Men faktum er at ni av de 11 nye selskapene jeg har bidratt til å starte faktisk faller innenfor Reves «strenge tolkning» av hva som er et nystartet selskap. I virkeligheten er disse selskapene utspring av etablerte bedrifter.

Realiteten er altså at mine eldre, etablerte selskaper gjennom knoppskyting har bidratt med netto mer enn 150 nye arbeidsplasser, som etter Reves regnestykke ville bli sortert under «nyetableringer» − og brukes av Reve som bevis for at jobbskapingen skjer i gründerbedrifter. Dette viser at det ikke er grunnlag for de bastante konklusjonene Reve trekker. Dersom vi planlegger tiltak ut fra hans påstander, kan det bære helt galt av sted.

Unngå feiltolkinger

Det er ikke enkelt for forskere å finne svaret på hvor arbeidsplasser skapes i offentlig tilgjengelige tall. Man kan ikke intervjue 20.000 bedriftsledere for å finne de reelle tallene korrigert for statistisk støy og ikke-avdekkbare sammenhenger. Men når vi legger tall til grunnlag for politiske vedtak og ressursbruk, må vi først sikre at de er gyldige. Her behøves bedre analyser.

Når Reve så bombastisk hevder at «hovedoppfatningen i Norge om at det er det etablerte næringslivet og de store bedriftene som skaper arbeidsplasser, er feil», kan det føre til en farlig innsmalning av fokus. Politiske kursendringer som fører til store prosjekter og reallokering av offentlige midler må siktes inn på områder hvor både nye og etablerte firma kan vokse og utvikle seg.

Ivareta og styrke etablerte firma

Veletablerte bedrifter kan også behøve bedre rammebetingelser: Til omstilling, til fornying, samarbeid med unge nytenkende oppstartsbedrifter, teknologiutvikling, internasjonalisering og testing av nye markeder. Da våger de mer. Store, etablerte firma har ofte langt større evne til å ivareta de ansatte, kjennskap til regelverkene, regnskapskompetanse og annen kunnskap som gjør driften i samarbeidende selskaper mer bærekraftig og øker overlevelsesevnen – hvis de klarer omstillingen til nye tider og nye markeder.

Det er lite hjelp i å øke antall arbeidsplasser med 10 til 15 prosent i nyetablerte bedrifter, hvis man samtidig mister 10 til 15 prosent av jobbene i store etablerte bedrifter. Det er oppskriften på store netto jobbtap.

Les også

Ferskt Forus-selskap i vill vekst

Omstilling og samarbeid

Omstilling og utvikling i kompetente, etablerte selskap er helt avgjørende. Ja, DNB varsler oppsigelser, men de har startet opp Vipps, som har et femtitalls ansatte. SpareBank 1 SR-Bank har samarbeidet tett med Boost AI. Og selv om det ikke er tvil om at roboten Banki vil føre til redusert behov for kundebehandlere i banken, har samarbeidet skapt arbeidsplasser hos Boost AI. Tilsvarende har Lyse engasjert seg i samarbeidsprosjekter med nye firma og bidrar dermed til jobbutvikling, smarte nye løsninger og nye arbeidsplasser. Men etter Reves definisjoner skjer slikt utenfor det etablerte næringslivet. Det er feil. Det er samarbeidet med de etablerte som har skapt de nye selskapenes arbeidsplasser. Omstilling, samarbeid og knoppskyting er løsningen for netto tilvekst av arbeidsplasser, og da må også samfunnsressursene settes inn på disse områdene. Ellers får vi ikke den kraften vi trenger for å skape nye arbeidsplasser.