Kunstterapi kan hjelpe i psykiatrien

DEBATT: Kunstterapi er en av flere terapiretninger som kan hjelpe unge og voksne til å få bearbeidet vonde følelser samtidig som en styrker og etablerer kontakt til sine personlige egenskaper og ressurser.

Publisert: Publisert:

– Jeg har gjort meg erfaringer over flere år med å bruke kunstterapi til unge og voksne som ikke har ord på sin smerte, skriver Brit Ravndal. Foto: Shutterstock, illustrasjonsbilde

Debattinnlegg

  • Brit Ravndal
    Diplom kunstterapeut fra Institutt for kunstterapi i Danmark
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Viser til Aftenbladets omtale av psykiatri og tvang mandag 5. mars 2018. En ung jente forteller om sine opplevelser i møte med hjelpeapparatet. På spørsmål fra journalistene om hva som skjer med henne i forkant av en innleggelse, sier hun at det er vanskelig å forklare. Ordene forsvinner, det gjør bare veldig vondt.

Les også

Jente, 16 år, til sykehuset: «Jeg takler ikke å bli sperret inne...»

Les også

Skjerper rutiner etter at 15-åring ble innesperret på sykehus

Smerteuttrykk

For meg som leser artikkelen, blir språket til jenta adferden hun viser. Hun sier det også med ord i etterkant hvor hun ber hjelpeapparatet se folk, se personer ikke diagnoser, hun ber om å blitt møtt og sett med det hun kommer med av utfordringer. Slik jeg ser det, er det liten tvil om at hennes adferd er et smerteuttrykk og i tillegg avmakt i møte med et system som hun opplever som krenkende.

Jeg arbeider til daglig med kunstterapi i kommunehelsetjenesten. Min erfaring er at barn og unge som har opplevd traumer, trenger trygge rom med terapeuter og hjelpere som har kunnskap om hvordan vi utvikler oss på bakgrunn av våre opplevelser. Trygge rom kan være en behandling i seg selv. Jeg vil bruke RVTS Sør sin artikkel til å si noe om forskning på området.

Vi kan tilby kreative rom hvor en kan komme som en er, bli kjent med seg selv gjennom det en utrykker.

Skape trygghet

I artikkelen «Hvordan hjernen formes av bruken» (Steinkopt og Albæk, RTVTS Sør), skriver forfatterne at nyere hjerneforskning viser det vi alltid har trodd, vi må møte følelsene bak adferden. En stressaktivert hjerne trenger trygghet og hjelp til de overveldende følelsene før vi kan jobbe kognitivt. Det vi før kalte symptom, kan sammenlignes med det vi nå i traumefeltet kaller et smerteuttrykk. Det handler om at ytre atferd kan være uttrykk for indre smerte eller uro. I behandling og møter mellom mennesker som skal inn i endringsprosesser i livet sitt, blir det helt vesentlig å finne inn til følelsene og skape trygghet.

Lekenhet er viktig, kreativitet og ressursfokus blir veier til å bli helere mennesker. Vi trenger fagpersoner som har et avklart forhold til seg selv og sine egne følelser, som nettopp derfor klarer å bygge trygge relasjoner (RVTS Sør).

Jeg har gjort meg erfaringer over flere år med å bruke kunstterapi til unge og voksne som ikke har ord på sin smerte. Men også som kunstterapeut må jeg gjøre meg fortjent til tillit, det kan ta lang tid før en våger å fortelle om noe som oppleves krenkende og skamfullt. Det er ikke uvanlig at vonde mobbehistorier ikke fortelles fordi den som ble mobbet, føler skam. Skam den vonde følelsen som spiser en opp innvendig og gir følelser av å være feil og stygg, som igjen kan føre til selvforakt og i verste fall til selvhat og selvskading. Unge og voksne som sliter med denne type psykisk smerte trenger å få utrykke denne smerten som har satt seg fast i kropp, sinn og sjel.

Trygge rom

Vi kan tilby kreative rom hvor en kan komme som en er, bli kjent med seg selv gjennom det en utrykker. Trygge rom hvor en opplever seg sett og møtt i det en kommer med uten ytre vurderinger. Rom som er tilrettelagt med tegne- og maleutstyr, skrivesaker, musikk som lindrer og gir håp. Rom hvor kroppen er en viktig del av helheten, hvor en også får brukt kroppen til å utrykke seg gjennom bevegelse og dans. Vi kan om det finnes vilje til å ta i bruk nye metoder, gi hjelp som ikke bare er basert på ord og språk alene.

Noen vil gjerne tenke at jeg ikke vet hva jeg snakker om når jeg kommer med mine synspunkter, det er feil. Min første arbeidserfaring var som sommervikar ved Rogaland psykiatriske sykehus i 1976.

Trenger ytre press

Det ser dessverre ut som om systemet trenger ytre press for å skape nødvendige endringer. Vi lever i 2018 og mennesker med psykiske lidelser bør ha har rett til å velge type behandling. Stortinget har vedtatt at det skal opprettes et medisinfritt behandlingstilbud i hvert helseforetak, det var i 2016. Vi venter ennå på at det skal bli en realitet i Rogaland.

Mitt ønske med dette er å fortelle at det finnes andre og nye metoder som en kan velge å ta i bruk, metoder som også bygger på det siste innen forskning. Kunstterapi er en av flere terapiretninger som kan hjelpe unge og voksne til å få bearbeidet vonde følelser samtidig som en styrker og etablerer kontakt til sine personlige egenskaper og ressurser. Det finnes en skaperkraft i alle mennesker, en iboende driv som støtter en indre endringsprosess mot større helhet og integrasjon. Denne «driven» blir vekket i gode menneskemøter.

Publisert:

Les også

  1. Sykehuset øker kunstdosen

  2. LES OGSÅ: Les hva Fylkeslegen sier om saken til Tonje: SUS brøt loven - sperret 15-åring inne

  3. IMØTEGÅELSEN FRA SUS: – Vi er ikke akkurat stolte av denne saken

Mest lest akkurat nå

  1. – Et slag under beltestedet fra Høie

  2. Etter 19 år med dårlige vaner, har Ole Klemetsen fått nok. Nå starter han på et nytt prosjekt.

  3. Tina Bru sitt nye hus på Stokka må ligne på et uthus

  4. Lye-saken: Politiet tror de vil finne gutten på steinen

  5. Bytyqi-forhandlingene: – Tror og håper vi kan bli enige

  6. Finansministeren: Ja til julebord på gavekort

  1. Debatt
  2. Psykisk helse
  3. Psykologi
  4. Depresjon
  5. Selvskading