Klimakamp for økte utslipp?

DEBATT: Vi risikerer at den norske «klimakampen» gir økte globale utslipp, svekker norsk økonomi og styrker verdens autoritære energistater. Er utfasing av norsk gassnæring virkelig verdt det?

Vil ikke land i Midtøsten og Russland øke sin produksjon av olje og gass dersom Norge kutter eller slutter? Hvor mye av sin oljeinntekt vil Opec bruke på å utvikle miljøteknologier?

Debattinnlegg

  • Ketil Solvik-Olsen
    Ketil Solvik-Olsen
    Nestleder og stortingskandidat, Fremskrittspartiet
Publisert: Publisert:

Over to sider fortalte Aftenbladet nylig om hvordan en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) slo fast at kutt i norsk petroleumsaktivitet ville kutte globale utslipp.

Som sosialøkonom fant jeg artikkelen teoretisk interessant, men som politiker fremstod den skremmende virkelighetsfjern. Forskere og mediene må gjerne diskutere av om globale CO₂-utslipp går opp eller ned dersom norsk petroleumsnæring fases ut, men de bør samtidig belyse at det finnes andre og langt mer alvorlige sider i den samme debatten.

Maktendring

En nedstenging av norsk sokkel betyr flytting av makt til Midtøsten og Russland, en bråbrems i norsk økonomi, vesentlig økning i arbeidsledighet og trolig en betydelig svekkelse av norsk næringsliv. Både statens skatteinntekter og landets eksportinntekter vil oppleve reduksjon på flere hundre milliarder kroner.

Merk spesielt følgende: Den utslippsgevinsten som SSB-rapporten og enkelte forskere hevder vil finne sted, bunner primært i antakelser om at Opec vil bruke sin markedsmakt til å presse opp energiprisene fremfor å øke sin produksjon tilsvarende Norges reduksjon.

Reflekter over det! Skal vi gi opp vår energimakt, petroleumsnæring og inntekt i håp om at Opecs egeninteresse tilsier at de driver opp energiprisene og derved reduserer globalt energiforbruk, som vil redusere CO₂-utslipp?

Jeg synes det er hårreisende at norske «miljøpolitikere» står i fare for å gjøre Opecs egeninteresse til Norges viktigste klimapolitiske virkemiddel.

Les også

Rapportstriden: Slik fant SSB svaret på norske oljekutt

Qatar, seriøst?

Petroleumsnæringen er en drivkraft i vår økonomi, og vesentlig for den satsingen som skjer på miljøteknologi og systemer her hjemme. Hvor mye av sin oljeinntekt vil Opec bruke på å utvikle miljøteknologier? Hvor tungt ligger miljøvern i kulturen i styrerommene i Midtøsten og Russland?

Ærlig talt, i Norge er det mange som ikke vil at vi skal spille fotballkamper i Qatar pga. verdisynet deres, men vi skal stole på at de ivaretar globale miljøinteresser i gassmarkedet. Seriøst?

Forskningsrapporter om «fremtiden» lener ofte på de forutsetninger man legger til grunn. Det sentrale spørsmålet i denne saken er: Tror vi at verden vil etterspørre mindre gass dersom Norge reduserer vår produksjon?

Svaret burde være enkelt i en verden hvor global etterspørsel etter kull øker. Veksten i Kina og India overgår reduksjonen i Europa og USAs kullforbruk. Tyskland utfordret sine bånd til USA i kampen for å få ferdigstille nye gassrør til Russland som dobler transportkapasiteten. Og i disse dager øker Europa sitt kullforbruk nettopp fordi de ikke får tak i tilstrekkelig flytende naturgass (LNG).

SSB-rapporten har trolig kraftig undervurdert dette, mens den ferske Rystad Energy-rapporten for Norsk olje og gass trolig treffer mer på målet.

Les også

Rystad Energy-rapporten: Globale klimagassutslipp kan øke ved norsk produksjonskutt

Olje er mer

Min kritikk betyr ikke at jeg tror oljealderen vil vare evig. Tvert imot. Jeg tror sterkt på en verden som i fremtiden domineres av rimelig fornybar energi og kjernekraft. Det vil redusere klodens avhengighet av olje, kull og gass hvor mange av dagens eksportører ikke legger vestlige idealer til grunn. Men volumene vi snakker om er så store at det tar tid å endre. Vi må sikre at denne vekslingen skjer uten å skape sosial uro, undergrave vårt næringsliv eller leke med autoritære ideer.

Noen later som om Norge kan ta en gyllen middelvei ved å videreføre status quo på eksisterende felt, men stanse alle nye prosjekter. Ja, det kan sikre norske leveranser for en kort periode, men vil likevel være svært ødeleggende for norsk økonomi. Rundt 70 prosent av aktiviteten i den norske petroleumssektoren handler om å lete, utvikle og investere. I 2020 utgjorde det 175 milliarder kroner. Et svimlende beløp.

En stans i alt nytt betyr en bråbrems for næringen. Nedturen i norsk økonomi i 2015 blir bare en fartshump til sammenligning.

Verden sluttet ikke bruke stein selv om vi forlot steinalderen. Like lite vil verden slutte all oljebruk selv om vi en dag forlater oljealderen. Over 20 prosent av dagens globale oljeproduksjon går til industriell bruk. Det avsluttes ikke selv om vi slutter å bruke olje og gass som brennstoff til energi og transportformål.

Og siden vi produserer petroleum mer miljøvennlig enn de fleste andre, bør vi være en nasjon som viderefører petroleumsindustrien, ikke avvikler den. Petrokjemisk industri bør flytte til Norge, ikke bort fra Norge.

Les også

Harald Birkevold: «Bølla som ble klovn»

Konkret satsing slår gode intensjoner

Så skal vi selvsagt jobbe målrettet med å bredde ut næringslivet vårt. Vi må fortsette satsingen på vannkraft for vår hjemlige strømforsyning. Vi må stimulere utvikling og nyskaping videre innen mer miljøvennlig petrokjemi, mer fornybar energi, «grønn» aluminium, «grønn» ammoniakk, «grønn» skipsfart og bærekraftig hydrogen. Ikke alltid fordi vi har et stort hjemmemarked, men fordi vi kan være ledende som eksportør.

Miljøpolitikk må handle om faktiske resultater, ikke om gode intensjoner. Min vurdering er at venstresidens «radikale klimapolitikk» vil svekke både det globale miljøet og norske interesser.

Det hjelper ikke om miljøaktivister og venstreradikalere kjemper for en «grønn revolusjon» dersom det i askene av revolusjonen ligger en verden med økte utslipp, mer makt i verdens autoritære energistater og et norsk næringsliv med svekket konkurranseevne.

  • Direktesendt debatt tirsdag:
    Klimaendringer og ekstremvær synliggjør behovet for et grønt skifte. Men hvordan skal det gjennomføres?
    Følg tv-sendingen fra debatten direkte på Aftenbladet.no tirsdag fra klokken 19.00.

Les også

  1. «Utan olje- og gassin­dustrien når vi ikkje måla i Paris­avtalen»

  2. «Vi må ikkje ta i for hardt i klimasaka»

  3. «Heldigvis står vi sammen om brede forlik i energi­politikken»

  4. Naturvernforbundet snur om oljeskatten: – Dette er ingen seier for miljøbevegelsen

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Miljø­partienes gode olje­plan 2025

  2. Lekkasjene tyder på tynn suppe

  3. Mellom barken og Vedum – fiasko for Støre?

  4. Unio ut med kravliste til regjeringsmakkerne Støre og Vedum

  5. Sonderingene fortsetter med forsterket mannskap

  6. Har kristelighet, mangler folke­lig­het

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Klimaendringer
  3. Omstilling
  4. Ketil Solvik-Olsen
  5. Olje og gass