Kulturskolen: En skole for glede, opp­levelse og felles­skap

KRONIKK: Stavanger kulturskole feirer 60 år i høst og markerer dette med stor jubileumsforestilling i Konserthuset 21. november.

For seks tiår siden startet det med blokkfløyter i skolene. I dag har Stavanger kulturskole 4500 elever, 150 ansatte og 75 kurstilbud innen hele kulturspekteret.

Debattinnlegg

  • Erik Landmark
    Erik Landmark
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Kulturskolen er en av landets eldste i sitt slag. Den har gått en lang og til dels kronglete vei fra de første 15 elevene med felekasser snek seg gjennom bakgatene til spilletimer, og da og en privat kjøkkenbenk var kontor, til dagens 4500 stolte brukere og landets flotteste kulturskolebygg som residens.

Historien til Stavanger kulturskole er som et langt, sammenhengende crescendo. Fra en forsiktig start med undervisning i klassisk musikk, er det i dag et omfattende tilbud om undervisning innen alle kunstfag. Historien forteller også om undervisning i totalt uegnede lokaler, i brakker og kondemnerte hus, og om gleden over tilhold i dagens prisbelønte skolebygg.

Nybygget til Stavanger kulturskole – i Bjergsted, like ved Konserthuset – fikk Statens byggeskikkspris i 2013. Arkitekt: Eder Biesel, Stavanger.

Bak veksten og styrken i dette crescendoet merkes de ansattes entusiasme for skolen og deres nærmest hellige overbevisning om verdien av å gi barn og unge mulighet til å utfolde seg med musikk, dans, drama og visuelle kunstfag. Å se de unge blomstre på nye arenaer, få oppleve gleden de viser når de får noe til og skaper noe nytt – det må ha vært langt viktigere for lærerne enn å vifte med arbeidsmiljøloven eller få større tall på lønnsslippen.

-Denne innstillingen hos skolens ledelse og lærere har titusenvis av elever i Stavanger hatt stor glede av, uansett om de har gjort kunstfaget til levebrød, er glade amatører eller bare har kunnskapen fra skolen med i bagasjen. I en tid da de praktisk-estetiske fagene dessverre får stadig mindre plass i hele skoleverket, blir kulturskolenes rolle enda viktigere. Skolens betydning som lærings- og mestringsarena, og som et sted for både utdannelse og dannelse, er kanskje blitt større enn skoleslaget selv skulle ønske.

En fraflyttet vaktmesterleilighet på Våland skole var Musikkskolen første egne lokale. Her er rektor Knut Siegemund i leilighetens kjøkken, som ble brukt til kontor, instrumentlager og til og med undervisning.
Men ventelistene med elever som vil inn, blir ikke borte.

7000 kroner til blokkfløyter

Unnfangelsen av det som senere ble kalt Stavanger musikkskole, og som i 2001 ble omdøpt til Stavanger kulturskole, skjedde allerede i 1955. Ivrige politikere og skolefolk i Stavanger fikk da etablert Nemnda for sang og musikk i skolen. Nemnda fikk i oppdrag å tilsette en musikkonsulent, kalt tilsynslærer, som skulle styrke sang- og musikkundervisningen i byen og bistå lærerne på alle skoler i deres musikkundervisning. Nemnda fikk blant annet 7000 kroner til å kjøpe blokkfløyter for, den gang et populært pedagogisk redskap i noteundervisningen.

Men det tok seks år før tilsynslæreren kom på plass og skolens fødsel var et faktum. Lærer Torstein Gilje ved Johannes skole gikk straks i gang med å skaffe elever, instrumenter og instruktører og startet et skoleorkester. Alt administrert fra lærerværelset på Johannes skole eller kjøkkenbenken hjemme.

Dette ble starten på noe som i dag blomstrer mer enn noen gang. Fra tre–fire instruktører høsten 1961, er det i dag 150 ansatte på Kulturskolen. Fra undervisning utelukkende på fiolin og cello i starten, er nå alle instrumenter og andre kunstfag for lengst representert i skolens 75 ulike kurstilbud.

Kvaliteten på undervisningen har selvsagt vært jevnt stigende, men ventelistene med elever som vil inn, blir ikke borte. Målet om å kunne gi 30 prosent av alle grunnskole-elever et tilbud til en overkommelig pris, det er fortsatt ikke nådd.

Dyster stemning i Musikkskolen høsten 1987. Kommunen truet med å nedlegge skolen for å spare penger. Her rektor Bjarne Roar Birkeland og noen av elevene.

Bomberom og svette gymsaler

De fysiske arbeidsforholdene for lærere og elever gjennom de første 50 årene er et kapittel for seg. Hovedsakelig ble det brukt lånte og leide lokaler på byens mange skoler. Elevene skulle ha kortest mulig vei til timen, så noen lærere spratt som strikkballer mellom byens skoler. På et tidspunkt ble det søkt om økning i lærernes bensinkvote for å gi en smule kompensasjon for all reisingen.

Lærere har fortalt om musikktimer i bomberom og lagerrom, iskalde og svetteluktende gymsaler, der pianoet ikke skulle flyttes, de møtte rom som var avlåst eller opptatt av et foreldremøter, det var rom uten vinduer og ventilasjon. Listen var lang og nesten uvirkelig da en ansatt la ut om sine opplevelser i Aftenbladet da rådmannen høsten 2007 foreslo å utsette byggingen av nybygget i Sandvigå.

Da hadde skolen jobbet med planene i 15 år og nettopp feiret at bygging var vedtatt. Bjergstedmiljøets protester og avisskriveriene hadde nok en viss effekt, det ble ingen flere utsettelser, og i 2012 kunne Kulturskolen endelig flytte inn i lokaler beregnet på skolens virksomhet.

Dirigenten Karsten Andersen var den som ledet de første nasjonale ungdomsmusikkfestene i Bjergsted, på initiativ fra Musikkskolen. Her en liten gruppeprøve i solskinnet.

Stavanger musikkskole, og senere kulturskole, har vakt interesse fra starten til i dag. Det første tiåret kom det brev og delegasjoner fra alle deler av landet, de ville lære mer om det Stavanger kommune hadde satt i gang.

Korarbeidet, der den nye tilsynslæreren Caspar W. Hennig var en drivkraft, viste godt igjen da Sentralkoret for stavangerskolene vant konkurranser i NRK og representerte byen utenlands.

Samarbeidet med skolekorpsene har utviklet seg gjennom alle år, fra en viss skepsis i starten til i dag å ha dannet mønster for mange av landets skolekorps. Skolens aktive talentarbeid, Unge talenter Bjergsted (UtB), er også gjenstand for stor oppmerksomhet nasjonalt og går under navnet «Stavangermodellen». Listen kunne lett gjøres lenger.

Folketoget på 17. mai må være en av de beste markedsplassene for byens frivillige aktiviteter. Her en ekstra innsats ved 15-årsjubileet i 1977.
125 musikkskole-elever fra hele landet ble samlet til ungdomsmusikkfest i Stavanger i juni 1989. Det ble starten på det første nasjonale ungdomsorkesteret her i landet. Her er marsj fra Bjergsted gjennom Gamle Stavanger for å skape blest om kveldens konsert.

Viktig kulturaktør

Fortellingen om skolen, som nå kommer i bokform, er rikt illustrert og krydret med små glimt av og om elever: Premier for kreative innslag i 17. maitog, dramaprosjekt som var så vellykket at politiet rykket ut til Bjergsted, – for ikke å snakke om hun som var så ivrig etter å komme hjem for å øve etter spilletimen, at hun kom på gråten hvis far måtte stoppe for rødt lys på hjemveien.

Stavanger kulturskole er også en viktig kulturaktør i byen, med rundt 200 ulike forestillinger, konserter og utstillinger i året. Det er en høyst oppegående og fremoverlent jubilant som både dagens rektor, Hans Willoch Bræin, alle hans kolleger og elever og hele byen kan være stolte av.

Les også

  1. – Kulturskolen var der da det smalt!

  2. Sykehjemmene får musikalsk besøk

  3. Gjallarhorn fikk hjelp fra Skambankt-bassisten

Publisert:
  1. Stavanger
  2. Musikk
  3. Kultur
  4. Dans
  5. Drama

Mest lest akkurat nå

  1. Regjeringen vil skjære gjennom ved koronakrangel på Nord-Jæren

  2. Derfor vil de ikke vaksinere seg

  3. 400 kan miste jobben i Seadrill

  4. Suksess for Vinterland på Ruten - måtte bestille 20.000 flere billetter

  5. De ville gi oppreisning til Inger-Tone, men ble stemt ned

  6. Oppgjørets time nærmer seg for Trumps folk