Hva gjør vi når sykepleierne ikke klarer mer?

DEBATT: Jeg er redd for den enorme konsekvensen den dagen sykepleierne ikke klarer mer, eller blir syke og utmattet.

Debattinnlegg

Jeg har nettopp tilbrakt romjulen og nyttårshelgen på ortopedisk avdeling på Stavanger Universitetssykehus, sengepost 5G rom 5008. Her ble jeg møtt og ivaretatt av et helsepersonell med stor yrkesstolthet og et meget høyt faglig, emosjonelt og sosialt kompetansenivå.

Det var et høyt trykk i hele denne perioden, det er ikke å ta imot nye pasienter hver dag, men hver time. Og da gjerne gjennom hele døgnet. Likevel klarte de å ivareta både pasientenes integritet, sykdomshistorie, pleie og opplæring av studenter og praksiselever.

Matpausen er ikke skjermet

De klarte og å ivareta hverandre. Det var en fryd å høre at de kom med oppmuntringer til hverandre, og til og med kunne le litt i det de løp forbi hverandre på gangen. Selv om pleierne til tider kom løpende med en halv skive i munnen når alarmen gikk, matpausen er ikke skjermet.

En annen tankevekker er det høye funksjonsnivået og de veloverveide beslutningene de hele tiden måtte ta, og stå i når det stormet som verst. Det er unntaksvis at en alarm går om gangen, og når en pleier eller helsearbeider dukker opp på rommet, er det mange som krever umiddelbar oppmerksomhet på eget traume. Da skal en være ganske analytisk, selvstendig og ha høy terskel for stress for å se hvor det i realiteten brenner mest.

Redd og rasende

Skriver jeg dette for å si tusen takk for profesjonell og empatisk pleie? Jo da det og. Men mest av alt fordi jeg er redd og rasende! Redd for den enorme konsekvensen den dagen denne yrkesgruppen ikke klarer mer, eller blir syke og utmattet.

Rasende fordi vi har et politisk styre, og da snakker jeg både om lokalt og sentralt, som overhodet ikke evner å se at alle varsellamper blinker, og at sirenene hyler. Vi som samfunn har investert i deres utdannelse, de har investert egen innsats, økonomi samt ønske om å bidra til å utvikle et meget høyt fungerende helsevesen.

Vi trenger denne kompetansen, men vi trenger også mennesker som på toppen av reint faglig kompetanse innehar så høy stressmestring og medmenneskelig og emosjonell kompetanse. Hvis ikke står vi igjen med beklagelig lite.

Videreutdanning internt

Det er foreslått å tilby relativt nyutdannede sykepleiere muligheten til videreutdanning internt på sykehusene i samarbeid med eksisterende utdanningsinstitusjoner. Hvorfor er det en glimrende idé?

• Forskning viser at intern videreutdanning av flere på samme arbeidsplass er den beste måten å heve hele kollegiets kompetanse. En ekstra bonus er at vi plutselig får medarbeidere som føler seg sett, prioritert og som blir gitt en mulighet til å fortsette utdanningen uten at det går på bekostning av lønn. Jeg har allerede påpekt lojaliteten hos denne yrkesgruppen, unødvendig å si at dette ikke vil redusere denne.
• Videre er dette en fantastisk rekrutteringsarena. Ikke bare kan vi sikre oss at folk blir stående i jobben fremfor å bytte karriere, men også attraktiviteten for å gå denne veien vil bli styrket.

Haster

Men vi har ikke god tid, dette har vært et kjent problem siden lenge før pandemien, og den har snart pågått i to år. Vi må ha handlekraftige politikere som handler nå, da kan situasjonen plutselig være i endring om allerede et år.

Og når vi snakker om bemanning er det vel på høy tid at vi innser at eneste veien videre er å overbemanne og ikke bare ha tilstrekkelig bemanning. Men kjære politikere, vi må starte nå før det er for seint!