Regjeringsskifte alene redder ikke et barnevern i krise

DEBATT: Når lovbrudd forekommer i barnevernet, skyldes det som regel mangel på jurister i tjenesten.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I Aftenbladet 11. august beskriver Ine Haver et barnevern i krise. Hun håper at et regjeringsskifte vil kunne løse krisen, men Juristforbundet tror dessverre ikke at det er så enkelt. Juristforbundet er som Haver svært bekymret for kvaliteten i landets mange barneverntjenester og er enig i at det må mer ressurser inn i barnevernstjenesten. Vi mener imidlertid at flere ansatte ikke automatisk vil løse de utfordringer barnevernet har.

Feilet gang på gang

Barnevernet er avhengig av tillit i samfunnet. Den svekkes når barnevernet ikke følger spillereglene, og det kan få katastrofale følger for dem som rammes.

Gjentatte dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gjør det legitimt å stille spørsmål ved rettsanvendelsen i barnevernstjenesten. Videre har tilsynsrapporter fra Statsforvalteren og Helsetilsynet avdekket en rekke brudd på lover og forskrifter.

Vi må spørre oss hvordan dette kan skje i et forvaltningsorgan med et særdeles viktig samfunnsoppdrag. Barnevernsloven gir barnevernet stort handlingsrom og mye makt. Dette i kombinasjon med at tjenestens vurderinger i høy grad er tuftet på skjønn, er problematisk. Det stiller skjerpede krav til barnevernet som myndighetsutøver.

De riktige ressursene

En ryddig prosess er en forutsetning for kvalitet i tjenesten og et middel til å oppnå riktig vedtak. De prosessuelle reglene og barnevernsloven skal være en forsikring mot vilkårlig saksbehandling og myndighetsmisbruk. Flere ansatte løser i seg selv ikke problemet. Hva hjelper det hvis tjenesten ikke har en juridisk forankring i sitt arbeid?

Skal barnevernet styrkes og kvaliteten heves, må det både flere ressurser og mer kompetanse inn i tjenesten. Fraværet av dette er en trussel mot barn og foreldres rettsikkerhet, mener Juristforbundet. Vi støtter Ina Haver i at det må flere ansatte inn i tjenesten, men tjenesten må tilføres de riktige ressursene. Vi trenger ikke mer av det samme!

Tverrfaglig kompetanse

De fleste barnevernspedagoger er samvittighetsfulle, dedikerte og opptatt av å gjøre en god jobb. De er trent i å vurdere «barnets beste», men har ikke den juridiske forankringen som skal til for å forstå, tolke og drive rettsanvendelse. Når lovbrudd forekommer i barnevernet, skyldes det som regel mangel på jurister i tjenesten.

Juristforbundet mener at tverrfaglig kompetanse er nøkkelen for å styrke barnevernstjenesten. Fram til nå har de fleste kommuner ikke sett behovet eller tatt seg råd til å ansette nok jurister. Vi mener derfor at det fra sentralt hold må tilføres øremerkede midler for å styrke den juridiske kompetansen.