Ulogisk omvei om olje

KRONIKK: Både Aftenbladets Hilde Øvrebekk og regjeringen forsøker febrilsk å fremføre en argumentasjon om at oljeutdanning er viktig fordi kompetansen kan overføres til fornybare næringer i fremtiden.

Onsdag besøkte kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp) UiS da for å presentere årets søkertall til landets universiteter og høgskoler. Arild Hermstad i MDG tar avstand fra hans ønske om å satse på petroleumsstudier.
  • Arild Hermstad
    Arild Hermstad
    Nestleder, MDG
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Verden må raskt klare overgangen fra fossile til fornybare energikilder. Her i Norge betyr det at kapital, kompetanse og kreativitet må flyttes fra olje- og gassnæringen til havvind, hydrogen, batteriteknologi, solceller, energieffektivisering, osv.

Foreløpig ligger vi dårlig an, ikke minst fordi vi mangler kompetente arbeidsfolk til de nye næringene. For mange dyktige fagarbeidere er låst til oljesektoren, noe som gjør at vi går glipp av unike muligheter når tempoet i omstillingen øker dramatisk i andre deler av verden. Å utdanne flere unge til gårsdagens løsninger i stedet for fremtidens løsninger er uklokt.

«Verden som den er»

Kommentator Hilde Øvrebekk gjentar i Aftenbladet 25. april kunnskapsminister Ola Borten Moes påstand om at «vi må ta utgangspunkt i verden som den er» i spørsmålet om oljeutdanningens fremtid i Norge. Øvrebekk mener at tilstanden til verden innebærer at vi må fortsette å utdanne fremtidige studenter til å jobbe i oljenæringen.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Oljå trenger de unge»

Jeg er enig i at vi må ta utgangspunkt i verden slik den er, og det er derfor synd at Øvrebekk og Moe tilsynelatende er mest opptatt av verden slik den var – før vi visste hvor ille klimakrisen er for verden, og før vi hadde gode alternativer til olje, gass og kull. Verden er nå preget av at klimautslippene øker raskt, og FNs generalsekretær kalte den nyeste IPCC-rapporten «en liste over alle de tomme løftene som sender oss i retning av en verden det ikke går an å leve i».

Dette er den samme verdenen de som nå velger utdannelse skal gå til jobb i frem til 2070.

Det studentene ser

Svært mange unge studenter har et verdensbilde som ligner mer på MDG sitt enn det som frontes av Ola Borten Moe, en oljespekulant fra Sp, og en aviskommentator fra det som er dagens oljehovedstad, men som bør ta mål av seg til å bli Norges fornybarhovedstad. Vi ser at søkertallene til petroleumsutdanning har sunket år etter år.

Den labre interessen for petroleumsstudier er et symptom på at unge mennesker søker seg til andre utdanninger fordi de har et ønske om å bidra til det grønne skiftet, ikke senke farten på det. Studentenes egne organisasjoner, slik som Norsk Studentorganisasjon (NSO), som med sine 250.000 medlemmer den 22. april vedtok at «klima- og naturkrisen er den største krisen vi som studentbevegelse står ovenfor». De sier videre at studentbevegelsen «aktivt skal jobbe med å motvirke klimaendringer og naturkrise gjennom utdanning, forskning og innovasjon».

Høres dette ut som studenter med et stort behov for mer oljefokus i utdanningsløpene sine?

Det universitetene ser

Universitets- og høyskolesektoren følger selv opp studentenes behov når de nå vil gå i en retning med mer fokus på bærekraft, og mindre på fossil energi. Universitetet i Oslo kvittet seg i 2019 med alle sine investeringer i fossil energi. Da henger det ikke på greip at de og andre universiteter opplever å ha fått en statsråd som vil presse rektorene til å «bestille flere petroleumsgeologer».

Borten Moe bør ta til seg de tydelige signalene fra sin egen sektor fremfor å bruke sin unike påvirkningskraft som minister for forskning og høyere utdanning til å be unge mennesker utdanne seg til en næring som ikke kan ha stor fremtid om vi skal klare 1,5-gradersmålet.

Både Øvrebekk og regjeringen forsøker febrilsk å fremføre en argumentasjon om at oljeutdanning er viktig fordi kompetansen kan overføres til fornybare næringer i fremtiden.

Næringslivets behov

Dette er den samme retorikken som brukes for å fortsette å investere i olje og gass, på bekostning av fornybare satsinger. Dersom vi mener alvor med å skifte fra grått til grønt, må man også utdanne folk direkte til grønne næringer fremfor grå næringer. Øvrebekk har rett i at det kan være en del overlappende kompetanse mellom de som driver med olje og de som driver med havvind. Men det er ingen fordel å først utdanne folk til olje, for deretter å omskolere dem til fornybar. Det er faktisk en helt ulogisk og unødvendig omvei.

Hva med risikoen for at det å utdanne studenter til grønne næringer vil kunne medføre arbeidsledighet fordi satsingene som MDG og andre partier ønsker, kommer for sent? Denne påstanden er noe næringen selv motbeviser. Leverandørindustrien skriker allerede etter fornybare oppdrag og sier at havvindprosjekter kan være klare i løpet av 2025, hvis rammene legges til rette for det politisk.

Dette medfører at de som nå skal starte med en universitetsgrad eller en fagutdanning, vil ha gode muligheter for fornybare jobber når de er ferdige. Om Borten Moe og regjeringen slutter å trenere og vanne ut de fornybare ambisjonene vi må iverksette for å omstille samfunnet og næringslivet vårt, vil mulighetene for nyutdannede bli enda større.

Les også

Havvind-industrien utolmodig: No er det tid for «speed dating»

Gi plass til det nye

MDG ønsker en forutsigbar nedfasing av olje og gassnæringen i samarbeid med næringslivet, arbeidstakerne og fagmiljøer som vi blant annet finner i universitets- og høgskolesektoren. På denne måten kan vi sikre en omstilling som skaper nye arbeidsplasser innenfor havvind, grønn skipsfart, batterifabrikker med mer når arbeidsplassene i olje blir borte.

Det er disse nye næringene vi bør utdanne dagens unge til, slik at de ikke bruker flere år på en mellomstasjon som kun bremser omstillingen vi er helt avhengig av å få til raskt.

Publisert: