Vi trenger mer kunnskap om elever som vegrer seg for å gå på skolen

DEBATT: Stavanger Aftenblad skriver på lederplass at mer kartlegging og dokumentasjon kan være feil medisin når elever vegrer seg for å gå på skolen. Det er jeg uenig i.

Skal vi tilpasse skolen mer til den enkelte elev, trenger vi mer kunnskap om årsakene bak hvorfor de ikke ønsker å komme på skolen. Vi må vite hva som skal til for at de skal oppleve mestring, eller hva som skal til for at de skal trives.
  • Nina Ørnes
    Høyre
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Fravær bør tas tak ifra dag én, fordi konsekvensene av å «vente og se» i skolen kan bli enorme. Én dag kan bli til mange dager, mange dager borte kan bli til store kunnskapshull som i verste fall fører til frafall fra hele skoleløpet.

Flere sliter

Tallene på hvor mange barn som har alvorlig høyt fravær har økt fra 17 til 29 prosent på bare to år, ifølge en rapport fra Rogalands Revisjon. Bak de 29 prosentene er det veldig mange barn og unge elever. Størst er økningen blant elever på ungdomsskolen. Det er helt åpenbart at dette er noe Stavanger kommune må ta tak i og følge opp. Jeg er jeg glad for at kontrollutvalget foreslår en rekke tiltak i kjølvannet av rapporten, som at fravær må fanges opp og kartlegges tidlig.

Elevene får ikke bare kunnskapshull i fagene, de får også mindre kunnskap om hvordan fungere sosialt med andre. Det finnes likevel ikke én løsning, like lite som det finnes én årsak til hvorfor så mange barn og elever er borte fra skolen.

Utdanning og jobb forhindrer utenforskap. Manglende vitnemål og frafall fra skolen er den største årsaken til at unge opplever utenforskap fra arbeidslivet.
Jeg er helt enig i Aftenbladets leder i at årsakene bak disse tallene er mange. Ikke alt kan løses med mer kartlegging. Men kunnskap om skolen er helt essensielt for at lærerne og vi politikere skal kunne følge opp med flere, og ikke minst riktige tiltak som kommer barn og unge til gode.

Skolen må tilpasse seg

Skal vi tilpasse skolen mer til den enkelte elev, trenger vi mer kunnskap om årsakene bak hvorfor de ikke ønsker å komme på skolen. Vi må vite hva som skal til for at de skal oppleve mestring, eller hva som skal til for at de skal trives. Noen opplever komplekse problemer som strekker seg på tvers av flere tjenester i kommunen. Disse elevene må oppleve at hjelpen kommer til dem, og ikke motsatt. Høyre har alltid vært opptatte av tidlig innsats i skolen. I 2019 leverte Solberg-regjeringen en egen stortingsmelding om dette. Nå er det opp til oss kommunepolitikere å sørge for at intensjonen og de gode tiltakene herfra følges opp.

Dette er ekstra viktig nå etter to år med pandemi og mye hjemmeskole. Vi må sette inn ressurser til å tette kunnskapshullene pandemien har skapt, og sørge for at alle elever får den læringen og mestringen i skolen som de har rett på. Skolen skal ikke og kan ikke være A4, fordi alle elever er forskjellige.

Elevene får ikke bare kunnskapshull i fagene, de får også mindre kunnskap om hvordan fungere sosialt med andre. Det finnes likevel ikke én løsning, like lite som det finnes én årsak til hvorfor så mange barn og elever er borte fra skolen.
Publisert: