Enorm skatteøkning

DEBATT: Diskusjonen går høyt om høye strømpriser. Det synes som dette har kommet helt uventet på våre politikere.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Samtidig har den nye regjeringen blitt enig med SV om nytt statsbudsjett. Det skal være en forbedring i forhold til budsjettet til regjeringen Solberg. Endringene er minimale. Skatteletten som er foreslått, er på 4,8 milliarder kroner, eller 0,3 prosent av hele statsbudsjettet.

Situasjonen på energimarkedet er av en helt annen størrelsesorden. Dersom gjennomsnittlig prisøkning på elektrisk kraft, for brukerne, blir på 1 krone/kWh de neste år, er det en ekstra regning på 100-150 milliarder kroner. Antakelig blir regningen større.

150 milliarder kroner er rundt 50 prosent av all skatt på formue og inntekt i Norge.

Betalt av strømkundene

Gjennomsnittlig kost for norsk vannkraft er ca. 10 øre/kWh. Rundt 90 prosent av alle kraftverk i Norge eies, via kraftselskap, av den norske stat eller norske kommuner. Det betyr at nesten alle inntektene og avgifter, går direkte til det offentlige, prinsipielt det samme som en skatteøkning, direkte betalt av norske strømkunder. Om direkte skatter umiddelbart ble økt med 50 prosent, ville det ført til et politisk ramaskrik.

Konsekvensene av prisøkningen på strøm er det få som kjenner. Men faren for et konkursras av bedrifter (og enkeltpersoner) er overhengende.

Politikerne har forstått at noe er i ferd med å skje. I første kvartal 2022 er det foreslått å redusere nettavgiften med 10 øre/kWh (med mva.). Det er en dråpe i havet. Mange har forstått det, og ifølge olje- og energiministeren pågår diskusjoner om nye tiltak.

En prinsipiell side av saken synes ikke å bli diskutert: Hvorfor skal det offentlige belaste næringsliv og strømkunder med helt urimelige prispåslag for energi?

Energi er grunnlaget for all virksomhet i samfunnet. Uten energi, ingen verdiskaping. Selv om mange politikere synes å mene det, øker ikke velferden med økte skatter. Det er verdiskapingen som skaper velferd, og det er overskuddet av den som må beskattes for å finansiere offentlig virksomhet. Det må være en balanse i dette. Sannsynligvis er offentlig virksomhet i Norge allerede altfor kostbar. At det går, skyldes utelukkende gode inntekter fra petroleumsvirksomheten, via Oljefondet.

Stopper kjernekraftverk

Fremtiden for energimarkedet kjenner få. Dersom Tyskland gjennomfører planer om å stoppe sine kjernekraftverk neste år, blir det meget vanskelige år fremover. Ved årsskiftet skal de stanse tre reaktorer med en effekt på 4 GW. Det er nok til å dekke hele Danmarks energibehov. Ved slutten av 2022 skal det stenges ned ytterligere 4GW. Da går nok strømprisen ikke nedover!

Den egentlige årsaken til det som har skjedd, er selvsagt omleggingen til «fornybar energi», uten å ane konsekvensene av dette. Etter hvert vil det bli klart at dette har vært et gedigent feilgrep.