Holmen og Østre havn en historisk mulighet som ikke må glippe!

KRONIKK: Nå legges premissene for Stavanger sentrums mest betydningsfulle utviklingsområde i tilknytning til den historiske sentrumskjernen, Holmen og Østre havn.

Slik kan Holmen bli, med kvartalsbebyggelse basert på kvalitetskravene i sentrumsplanen. Oljemuseet i bakgrunnen.

Debattinnlegg

  • Kirsten Welschemeyer
    Kirsten Welschemeyer
    Arkitekt og partner, Mad arkitekter
Publisert: Publisert:

Dette er en enestående anledning til å være et foregangseksempel for god byplanlegging, til beste for Stavanger og oss som lever her.

Men premissene i planprogrammet og stedsanalysen framstår dessverre som mangelfullt, og det bekymrer oss.

I Mad arkitekter har vi hatt et positivt samarbeid med alle involverte i Østre havn på oppdrag for Stavanger-regionen havn og Stavanger utvikling. Vi har levert flere studier om Østre havn som illustrerer sentrumsplanens kvaliteter og muligheter. Området er komplekst, og det er et svært krevende arbeid kommunen nå står ovenfor. Med denne kronikken ønsker vi å bidra med et konstruktivt innspill for det videre planarbeidet.

Svake analyser

Planprogrammet for Østre havn definerer fire temaer: flomvern, mobilitet, byrom og byform. Vi savner en strategi for stedsidentitet i Østre havn og for hvordan området kan bidra til å styrke Stavanger sentrum som helhet. Det savnes kriterier for alternativvurderinger i planprogrammet som kan styrke Stavanger sentrum og som gir gode by- og bokvaliteter for alle.

Videre mangler det en strategi for hvordan vi kan sikre det mangfoldet som må til for at Østre havn skal bli et inkluderende sentrumsområde som vrimler av byliv, og for å skape de positive ringvirkningene for hele den historiske delen av sentrum. For liten grad av tetthet her kan gi vel så negative konsekvenser som for høy tetthet.

Fra stedsanalysen synes vi det går for raskt over til anbefalinger om avgrensninger, høyder og siktlinjer som sammen utformer nye «tomter», uten at det først er vurdert hvilke konsekvenser dette vil ha for byform og byrom.

For eksempel mener vi at sentrumsplanen bør følges, og at det bør dannes en bygate mellom historiske Holmen og nye Holmen for å sikre bedre sammenheng og balanse i sentrum.

Anbefalingene i stedsanalysen ser ikke ut til å ha blitt testet gjennom volumstudier, fotavtrykk, forventet tetthetsgrad eller klimatiske forhold m.m. Byrommene virker tilfeldige og plasseres som separate enheter uten sammenheng og hierarki.

I sentrumsplanen ble det definert varierende høyder fra tre til seks etasjer, med utgangspunkt i høydene til sjøhusene rett ved siden av. Det er en menneskelig skala og gir spillerom for variasjon som kan bidra til en letthet i strukturen. Stedsanalysen anbefaler likevel kun tre til fire etasjer og refererer til bebyggelse som ligger mer perifert. Vi mener at Holmen tåler tre–seks etasjer, og at det heller handler om å finne et godt grep for volum, struktur og estetikk.

Hvorfor ikke skape «den nye trehusbyen» med bykvartaler i Østre havn?

Anbefalingskartet i stedsanalysen er en oppsummering av alle analysekart, men vurderer ikke konsekvensen av valgene. De ulike temaene legges lag på lag og danner akser som gir en uhensiktsmessig og perforert bystruktur. Bebyggelsesplanen viser tydelig at utbyggingsfeltene blir for små til å skape gode strukturer. Områder som kunne blitt til bykvartaler som skjermer mot vær, vind, støy- og luftforurensning og danner trygge nabolag og byrom, blir perforert uten at det fører til bedre kvaliteter.

En kvartalsstruktur kan gi gode bymessige kvaliteter med tydelige bygater og mulighet til aktive førsteetasjer. Bykvartaler gir mulighet for god funksjonsmiks, blågrønne gårdsrom i tillegg til trygg og god bokvalitet i sentrum. Hele trehusbyen består av bykvartaler. Hvorfor ikke videreføre det og skape «den nye trehusbyen» med bykvartaler i Østre havn?

Sosial bærekraft og identitet

Identitetsbegrepet handler om så mye mer enn historien. Det handler om mennesker – både de som bruker området i dag, og de som skal bo, jobbe og ferdes her i fremtiden. Skal vi lykkes, trenger vi kunnskap fra innbyggerne og næringslivet.

Medvirkningen hittil er begrenset til en vanlig prosess etter plan- og bygningsloven. Det mener vi ikke er godt nok. En utvidet medvirkningsprosess, med bredere deltakelse, ville gitt bedre innsikt fra framtidige og eksisterende sentrumsbrukere og skapt verdifullt engasjement. Innspillene kunne blitt tatt med i de faglige vurderingene av alternativer.

Bredfaglig samarbeid må til

Østre havn er, med alle forutsetningene og krevende logistikk, kompleks og krever et bredt tverrfaglig samarbeid. Da kan vi ikke leve med at grunnlaget som danner premissene, er mangelfullt. Det vil skape forvirring både i detaljreguleringsfaser og i konkurranser. Er ikke grunnlaget godt nok, risikerer vi at denne planen, som mange andre, vil ta 10 år eller mer og bli preget av kompromisser i stedet for en robust plan gjennom et godt samarbeid.

Holmen og Østre havn består av noen av de aller flotteste tomtene vi har i Stavanger, og utviklingen her kommer til å forme vår oppfatning av Stavanger sentrum. En byutvikling med tydelig stedsidentitet som er inkluderende, med fysiske og estetiske kvaliteter, og som legger bærekraftige løsninger til grunn, er målet for oss alle – ikke minst for kommunen selv.

Stavanger kommune har nå en helt unik anledning til å gå foran som et godt eksempel og sette en ny standard for utviklingen av byen. Men det krever godt samarbeid med fagmiljøer og andre involverte.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Per Fretheim, Olav Hodneland og Erik Aasberg Oma i Mad arkitekter.

Les også

  1. Strid om 300 p-plasser ved Nytorget

  2. Dragkamp om havnefronten i Stavanger

  3. Verdens største sjakk­brett kan havne i Stav­anger sent­rum

Publisert:
  1. Byutvikling
  2. Stavanger
  3. Byplanlegging
  4. Arkitektur

Mest lest akkurat nå

  1. Dette skal få bilistene til å kjøre mer forsiktig

  2. Kamptidspunktene i cupen klare

  3. Fikk motorstans på E39 og ringte samboeren. Det skulle hun ikke ha gjort

  4. Stavanger-kvinna kan få VM-debuten som 35-åring: –Tenkte det ikkje var aktuelt

  5. 43-åringen har rykket opp elleve (!) ganger – i år kan det skje igjen

  6. Paret går i gang med stort byggeprosjekt til tross for økte kostnader: – Vi har ikke vært i tvil om å gjennomføre