Vår bruk av bunad inspirerer utlendinger til å finne fram sine nasjonaldrakter

NASJONALDRAKTER: Bruk av bunad inspirerer til mangfold av nasjonaldrakter Visste du at våre sterke tradisjoner knyttet til folkedrakter og bunader inspirerer våre medborgere med opprinnelse fra andre land til å finne ut mer av og bruke nasjonaldrakter fra sitt hjemland?

Ukrainske Iryna Rasheva er en av mange som har fått nytt syn på sin egen nasjonaldrakt etter å ha blitt kjent med den norske bunadstradisjonen. Nasjonaldrakten betyr enda mer for henne og andre ukrainere nå når hjemlandet er i krig, forteller hun.
  • Mette Tveit
    Mette Tveit
    Konservator ved Museum Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Jeg glemmer aldri min første 17. mai i Norge. Vi hadde bodd i her noen måneder og var nye i landet, og var litt overrasket over at det var så lite mennesker å se i gatene og rundt omkring. Hvor var alle sammen? Men så kom 17. mai, og jeg ble helt overveldet av alle folkene som plutselig dukket opp. Alle var glade og hyggelige, og alle hadde på seg nydelige bunader. De norske flaggene vaiet overalt. Jeg tok masse bilder og sendte til slektningene mine. Det er fremdeles slik slektningene mine ser for seg Norge; fullt av glade folk i bunader som smiler og ler mens de vaier med det norske flagget.» Dette forteller Amrita Dubey, opprinnelig fra India, men som nå bor i Stavanger.

Denne og mange lignende fortellinger har blitt delt med oss i Stavanger museum av mennesker som bor i Stavanger med opprinnelse fra andre land. I forbindelse med utstillingen «Fra Hulda til hijab» som åpnet i juni, har vi undersøkt hvilken betydning folkedrakter og bunader har for folk, både de som alltid har bodd her og de som har bakgrunn fra andre land.

Det kan kreve mot å komme fra et annet land og ha på seg bunad. Stadig dukker det opp nyhetssaker om rasistiske handlinger knyttet til bunadbruk.
Les også

Vil gjøre folk bevisst på bunadens historie

Tar i bruk enge nasjonaldrakter

I Stavanger må ca. 20 prosent av innbyggerne se til andre land for å undersøke sine historiske røtter. Ønsket om det oppstår ofte etter den første 17. mai-feiringen i ny hjemby. Nasjonaldagen får fram interessen for drakter fra eget hjemland, nettopp for å ta del i den norske tradisjonen med å kle seg i det fineste man har på 17. mai.

Vår bruk av bunad og nasjonaldrakt er nytt for de fleste av dem. De er ikke vant til at tradisjonsklær brukes på denne måten i hjemlandet. Museets undersøkelser viser at mange begynner å bruke nasjonaldrakter fra hjemlandet etter at de flyttet hit.

Bunad var viktig for mange nordmenn som flyttet fra bygdene til byene i forrige århundre, slik Trude Eriksen ved Stavanger museum skriver i en kronikk i Aftenbladet 23. juni. Noen følte seg rotløse i sin nye tilværelse og brukte bunaden som bindeledd til bygdekulturen. Det er det samme som skjer når mennesker som kommer fra andre land tar i bruk sine nasjonaldrakter.

Ved å ta på seg drakten i anledninger der andre bruker bunad, viser de at de ønsker å være en del av den norske kulturen. Ved å bruke bunad eller nasjonaldrakter, identifiserer man seg med mennesker og steder. En nasjonaldrakt fra et annet land skaper følelse av tilhørighet, også her.

Les også

Fra Hulda til hijab

Et plagg med symbolmakt

«Alle bunadene i Norge fikk meg interessert i min egen nasjonaldrakt», forteller Iryna Rasheva fra Ukraina. Hun er en av dem som har gått grundig til verks for å finne ut av folkedrakttradisjonen i sitt eget hjemland etter møtet med den norske bunadskulturen. Drakten hennes er en av tolv drakter fra andre land som nå er utstilt på Stavanger museum der Iryna selv forteller om symbolikken og historien til den ukrainske drakten. Drakten og Irynas fortelling om den blir ekstra sterk når Ukraina kjemper mot Russland.

Kulturuttrykk, som nasjonaldrakter, blir ekstra betydningsfulle og får sterk symbolsk verdi når alt annet i en nasjon slår sprekker. Dette ser vi også i for eksempel Afghanistan, hvor kvinner deler bilder av seg selv i tradisjonelle afghanske drakter på sosiale medier, for å vise motstand mot styresmaktene.

Federico Perales er opprinnelig fra Mexico. Han er en av dem vi på Stavanger museum har møtt som nå føler han har bodd lenge nok i Norge til å skaffe seg bunad. Han vurderer en Rogalandsbunad fordi han mener Stavanger er hans hjem og at han kan representere kulturen her. At bunaden skal vise hvor en kommer fra og egen opprinnelse, er noe alle informantene våre har fått med seg. Den norske tradisjonen har både inspirert dem til å finne mer ut av egen kultur og tradisjon, og samtidig ofte utelukket tanken om selv å skaffe seg en norsk bunad. Noen mener de aldri kommer til å bli opplevd som norske nok til å kunne gå med bunad, mens andre, som for eksempel Federico, mener en del av integreringen handler om å føle seg norsk nok til å vurdere norsk bunad.

Vår bruk av bunad og nasjonaldrakt er nytt for de fleste av dem. De er ikke vant til at tradisjonsklær brukes på denne måten i hjemlandet. Museets undersøkelser viser at mange begynner å bruke nasjonaldrakter fra hjemlandet etter at de flyttet hit, skriver konservator Mette Tveit (bildet)

Er jeg norsk nok for bunad?

Det kan kreve mot å komme fra et annet land og ha på seg bunad. Stadig dukker det opp nyhetssaker om rasistiske handlinger knyttet til bunadbruk. I Nyhetsmorgen NRK 5. august, forteller en familie fra Kristiansand om hetsen de møtte da de delte et bunadsbilde. Mora i familien fikk beskjed om at hun burde skamme seg og at hun hadde sviktet sin egen rase.

Holdningene til hvem som tilhører en gruppe og hvilke kulturelle særtrekk en har eller mangler, er med på å definere forestillingen om hvem som kan gå med bunad. Hulda Garborg, som regnes som opphavskvinne til bunadstradisjonen, ville samle Norge rundt en drakttradisjon for mer enn hundre år siden. Bunaden skulle symbolisere norsk identitet. Når den nå fortsatt står som nasjonalsymbol, bør det være selvsagt at den i dag rommer hele mangfoldet av mennesker som kjenner seg norske.

Vår bruk av bunad og nasjonaldrakt er nytt for de fleste av dem. De er ikke vant til at tradisjonsklær brukes på denne måten i hjemlandet. Museets undersøkelser viser at mange begynner å bruke nasjonaldrakter fra hjemlandet etter at de flyttet hit.
Publisert: