Vi må ikke la spiseforstyrrelser få fotfeste i fylket vårt!

DEBATT: ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, mottok 14.000 henvendelser fra personer som trengte hjelp i 2021. Mer enn 1 av 5 henvendelser kom fra Rogaland.

For et sykdomsforløp som kan utvikle seg raskt, vil reduksjon i ventetid kunne være helt avgjørende. Nye personer på venteliste hos ROS Rogaland økt med mer enn 60 prosent hittil i år.
  • Sissel Knutsen Hegdal
    Ordførerkandidat Stavanger Høyre
  • Janne Stangeland Rege
    Ordførerkandidat Sola Høyre
  • Margret Hagerup
    Stortingsrepresentant (H)
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

En av fem innbyggere i Norge bor ikke i Rogaland. Når én av fem henvendelser til det nasjonale lavterskeltilbudet for spiseforstyrrelser kommer fra Rogaland, bør alle varsellamper blinke. Dette er en livsfarlig sykdom som ikke skal få fotfeste i vår region.

Utviklingen blant ungdommene våre er skremmende. Vi har fryktet høye tall, men trenden er mer alvorlig enn vi først trodde. Hver femte ungdom er i risikosonen for spiseforstyrrelser. Det innebærer at i en tilfeldig skoleklasse med 30 elever, vil seks elever kunne være i risikogruppen, og tre elever vil kunne utvikle en spiseforstyrrelse. Det er for mange.

For et sykdomsforløp som kan utvikle seg raskt, vil reduksjon i ventetid kunne være helt avgjørende. Regjeringen har lovet at en opptrappingsplan for psykisk helse til barn og unge kommer. I mellomtiden har antall nye personer på venteliste hos ROS Rogaland økt med mer enn 60 prosent hittil i år.

Tall fra Helsedirektoratet viser for Helse Vest RHF, at gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse for barn og unge har økt fra 37,6 dager i 2019 til 46,6 dager i 2021. Økte ventetider skyldes ikke manglende innsats fra kompetente fagfolk i spesialisthelsetjenesten. Pandemiens etterslep har truffet spesialisthelsetjenesten og pasient- og pårørendeorganisasjonenes lavterskeltilbud.

Hensikten med lavterskeltilbud er å gjøre det enkelt å få hjelp – all den tid venting kan være en terskel for å ta kontakt. Derfor må vi bygge ut og prioritere de eksisterende lavterskeltilbudene. Høyre foreslo allerede i januar penger til flere lavterskeltilbud, som en del av koronakrisepakken. Dette stemte regjeringen imot. Samtidig har regjeringen for eksempel også kuttet i bevilgningen til ROS, Norges største lavterskeltilbud. I tillegg vil regjeringen avvikle fritt behandlingsvalg fra 2023.

Med regjeringens politikk handler det ikke lenger om rask og riktig behandling. Kun de med nok penger vil ha frihet til å velge behandling, da staten ikke lenger tar regningen. Likevel har også kommunene et selvstendig ansvar for å legge til rette for lavterskeltilbud som gir barn og unge muligheten til rask psykisk helsehjelp. Tallene viser at vi ikke har vært gode nok i vårt arbeid. Vi må gjøre mye mer for ungdommene våre. Mens vi fortsatt venter på regjeringens opptrappingsplan, vil vi lokalt arbeide for økt satsing på psykisk helse blant barn og unge. Det skylder vi ungdommen vår.

Hensikten med lavterskeltilbud er å gjøre det enkelt å få hjelp – all den tid venting kan være en terskel for å ta kontakt. Derfor må vi bygge ut og prioritere de eksisterende lavterskeltilbudene.
Publisert: