For strenge språkkrav til utenlandske bussjåfører

DEBATT: Dersom et høyt språklig nivå kreves som en forutsetning for å delta i arbeidslivet, mister mange innvandrere med liten skolebakgrunn mulighet til integrering og medvirkning i samfunnet.

De fleste innvandrerne vil aldri nå et selvstendig nivå i norsk, likevel kan de integreres i arbeidslivet, skriver Gro Smørdal.

Debattinnlegg

  • Gro Smørdal
    Gro Smørdal
    Undervisningsinspektør Karmøy voksenopplæringssenter og lærebokforfatter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Nrk Ytring 22. september kan vi lese om bussjåfører på Nord-Jæren som mister jobben «etter å ha stroke på norsktesten». Videre i artikkelen presiseres det at «dei etter fleire forsøk ikkje har klart kravet til den såkalla B1-språktesten, som gir grunnleggjande norskkunnskapar».

Viktig å informere

I arbeidslivet og i samfunnet for øvrig ser vi en økende tendens til strenge krav om språklige nivå. Derfor tror jeg det er viktig at vi som jobber i voksenopplæringa, informerer arbeidsgiverne om hva som kjennetegner de ulike språknivåene og norskprøven, ettersom det er skjerpede krav til beståtte prøver både fra arbeidsgiveres og regjeringens side.

Umulig å stryke

For det første er det umulig å stryke på prøven. Kandidaten får en profil med språklige nivå i de ulike ferdighetene lesing, lytting, skriftlig og muntlig språk. Det vil si at kandidaten kan få B1 på en eller flere av ferdighetene, men kanskje ikke alle fire. Men dersom kravet for en buss – og taxisjåfør er B1, gjelder kravet ofte for alle de fire ferdighetene.

Hva kjennetegner egentlig B1-nivået? «B1-testen gir grunnleggjande norskkunnskaper», kan vi lese i artikkelen. Men i følge Det europeiske rammeverket for språk, er det nivåene A1 og A2 som er «basisnivåene», altså «grunnleggende språklige nivå». B1 «et selvstendig nivå», og B2 til og med et pre-akademisk nivå der du har god oversikt over språket, og både snakker og skriver uanstrengt og selvstendig. Den som er på B1 språklig, «kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå i området der språket snakkes». Videre kan hun begrunne sine meninger, og gjøre rede for planer og hendelser i fortid og framtid. Til sammenligning kan en person på A2 – nivået fortelle om handlinger i nåtid og «klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner».

B1 for å beholde jobben

Som sensor på den muntlige norskprøven, får jeg kandidater inn til prøven som forteller «jeg må få B1 for å beholde jobben som taxisjåfør». Eller «jeg må ha B2 for å få fast jobb som assistent i barnehage». Det er ikke alltid de oppnår sine språklige mål, fordi kriteriene er faste og beskriver hva som kjennetegner språkbruken på de ulike nivåene.

Kandidater som går opp til prøvene, kan for eksempel få B1 på lesing og lytting, men A2 på skriftlig og muntlig produksjon. Særlig viser det seg at det er vanskelig å oppnå høye ferdigheter på den skriftlige delprøven. For en buss- eller taxisjåfør, som i all hovedsak skal oppfatte språk og kommunisere på et grunnleggende nivå, men ikke nødvendigvis utføre skriftlig produksjon i stor grad, vil det kanskje være tilstrekkelig med B1 i lesing og lytting, og A2 i skriftlig og muntlig produksjon. Det er altså mulig å ha god forståelse, men ikke være like selvstendig i muntlig og skriftlig språkbruk.

Forståelsen er viktigst

I arbeidslivet er det viktig å unngå misforståelser. Derfor mener jeg at forståelsen er viktigere enn å snakke og skrive norsk på et selvstendig nivå. I kronikken «Trenger en taxisjåfør kunne skrive argumenterende tekster på B2 – nivå?» fra Aftenposten 29.03.17 (krever abonnement), poengterer kronikkforfatter Cecilie Hamnes Carlsen Norskprøvens fordel med differensierte nivåer, og hun trekker fram Tide Buss AS i Bergen som et godt eksempel. De krever B1 i muntlige ferdigheter, men ikke i skriftlige.

A- og B-lag av innvandrere

På barneskolen husker jeg at vi sa om klassene på trinnet at «A er bra, B er best og C er de som bråker mest!» Det er ingen tvil om at B er bedre enn A med tanke på de språklige nivåene, men dersom vi ukritisk krever nivåene B1 og B2 på alle ferdigheter i alle yrker, vil vi stå i fare for å skape et A- og et B-lag av innvandrere. På B-laget er det ikke innvandrere med språklige ferdigheter på B1, men ironisk nok med ferdigheter på A1 og A2. A-laget derimot består av de språklige vinnerne på B1-nivå eller høyere.

Dersom et høyt språklig nivå kreves som en forutsetning for å delta i arbeidslivet, mister mange innvandrere med liten skolebakgrunn mulighet til integrering og medvirkning i samfunnet. De skal tilegne seg norskkunnskaper i tillegg til å lære å lese og skrive, og de fleste vil aldri nå et selvstendig nivå i norsk. Likevel kan de integreres i arbeidslivet og utføre noe, i stedet for å bli trygdemottakere. Det må være plass til et B-lag i samfunnet, for B er jo best.

Publisert:
  1. Debatt
  2. Språk
  3. Arbeidsliv
  4. Buss
  5. Nord-Jæren

Mest lest akkurat nå

  1. Bodde i hver sin etasje i boligblokk i Stavanger

  2. Slutt på testing i skole og barnehage i Stavanger

  3. Gjesdal-ordføreren har fått ny kreftbeskjed: – Et hardt slag i mellomgulvet

  4. Kjørte på elsparkesyklist i fotgjengerfelt – får beholde førerkortet

  5. Ombo uten strøm i fire timer

  6. «Regjeringen er villig til å gjøre hva som helst for å bekjempe strømkrisa – bortsett fra det som virker»