Selvfølgelig er byens alder viktig!

DEBATT: Tidfesting av historiske begivenheter er viktig fordi det gir begivenhetene en historie.

Det er ikke uvesentlig om Stavanger, kaupang eller by, oppstod i vikingtiden eller i middelalderen, det er store ulikheter mellom disse epokene, skriver Endre Elvestad.

Debattinnlegg

  • Endre Elvestad
    Endre Elvestad
    Marinarkeolog
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I Aftenbladet 15. august leser jeg at historikerne Eva Jakobsson, Dolly Jørgensen og Olav Tysdal ved UiS hevder at en tidsangivelse for Stavangers oppkomst er mindre viktig. De skriver videre at de legger vekt på vei- og vannsystemenes betydning for byenes vekst, at bråk, støy og avfallsproduksjon, samt helse og sykdom «forandres» i byene, og at forholdet mellom fattig og rik diskuteres. I følge historikerne er slike temaer viktigere enn å finne ut når kaupangen ble grunnlagt, og at 2025 er et passende tidspunkt for å reflektere over Stavangers historie.

En lett, verdifull last kunne fraktes sikrere på Jærens landeveier enn til havs.

Landeveiene var viktige

Vei- og vannsystemenes betydning for grunnleggelsen av kaupangen har vi god oversikt over. Stavanger ble plassert på kartet i et jernaldersk samferdselsmønster der landeveiene over Jæren var vel så viktige som sjøveien rundt. Grunnen er at jernalderen var mobil på en annen måte enn middelalderen. Skipene var store, lette og gruntgående. De kunne seiles eller ros i trange sund og ankre opp i grunne havner. De kunne slepes over land for å unngå åpne og fatale havstrekninger, som Sletta nord for Haugesund.

Farvannet utenfor Jæren kunne og være farlig, men over Jæren var det for langt å slepe skip. Handelsvarene i vikingtiden var lette og eksklusive, som sverd og smykker. En lett, verdifull last kunne fraktes sikrere på Jærens landeveier enn til havs. Derfor var landeveiene viktige – i enden lå Stavanger.

Stavanger ble mindre viktig

I middelalderen ble fartøyene større, framdriften ble seil, manøvrerbarheten dårligere. Skipene førte tyngre og større last, som korn, tømmer og fisk. Det er sannsynlig at Stavanger, som et strategisk sted ble mindre viktig i middelalderen på grunn av disse forholdene. De foretrakk den ytre leia, og landeveiene som plasserte Stavanger i et veikryss mellom sjø- og landtransport, mistet sin betydning.

Les også

Stavanger 2025 må få et nytt innhold

Mistet kongemakten interessen for Stavanger og? Det merkelige er at i alle norske middelalderbyer ble kongelig og kirkelig makt samlet innenfor bygrensene, med ett, kanskje to unntak – Stavanger og Hamar. I første halvdel av 1200-tallet stadfestet Håkon Håkonsson biskopens rettigheter til Stavanger, en rettighet bispesetet hadde hatt siden 1100-tallet. Dette gjorde ikke kongen med andre byer.

Rundt 1300 etablerte kongen egne kirker, delvis fristilt fra erkebiskop og pave. Motivet var å bygge en organisasjon av skrivekyndige og lærde som kunne forvalte en monarkisk administrasjon. Kapellene ble anlagt på strategiske steder langs kysten både i byer og uthavner. I Rogaland var det kongelige kapeller på Sørbø på Rennesøy og i Egersund. Kollegiatkirkene var som kapellkirkene, men med flere ansatte – et kollegium. De fire kollegiatkirkene ble etablert i Oslo, Tønsberg, Bergen og Avaldsnes, men ikke i Stavanger.

Avaldsnes ble møteplass

Da Gulatinget ble delt i to omkring 1300 var det Avaldsnes og ikke Stavanger som ble møteplass for tingstevnet. Og da hanseatene inntok Vestlandet rundt 1350 valgte de Bergen og Avaldsnes som hovedhavner. Ikke Stavanger.

Hvis noe skal feires i 2025, bør det være grunnleggelsen av bispedømmet.

Dette tyder på at for Stavanger forsvant vei- og vannsystemenes betydning i middelalderen, og på tross av bispesetet ble Stavanger akterutseilt fordi ferdselen, skipsteknologi og varevolum la Stavanger i en bakevje.

Problematisk

At refleksjoner over hva en by er skal ha betydning for et fiktivt, politisk vedtatt byjubileum, er svært problematisk. Særlig når de bygger på løse akademiske oppfattelser om norske bydannelser. Jeg er enig med Jan Gjerde i Aftenbladet 22. august. Hvis noe skal feires i 2025, bør det være grunnleggelsen av bispedømmet. Dette er det gode argumenter for. Derimot er det ingen gode argumenter for at Stavanger var mer urbant på 1100-tallet enn tidligere. At kongemakten trekker seg ut og etterlater biskopene alene i byen tyder ikke på en storstilt urbanisering, slik vi ser i andre norske middelalderbyer. Stavangers fortid bygger fremdeles på fragmenter av historiske kilder og arkeologiske undersøkelser, men nyere funn gir grunn til å sette spørsmålstegn ved den tradisjonelle oppfatningen av byoppkomsten.

Det er ikke uvesentlig om Stavanger, som et sentralt sted – kaupang eller by – oppstod i vikingtiden eller i middelalderen. Det er store ulikheter mellom disse epokene. Vi kan også spørre om årstallet 1814 er uvesentlig bare vi reflekterer over grunnloven? Tidfesting av historiske begivenheter er viktig fordi det gir begivenhetene en historie.

Les også

  1. Hvor viktig er diskusjonen om Stavangers alder?

  2. La oss feire «Kirkebyen Stavanger» i 2025

  3. Vi trenger et byjubileum

  4. – Kommunen må innstille forberedelsen av byjubileet

  5. – Kommunen må innstille forberedelsen av byjubileet

Publisert:
  1. Debatt
  2. Håkon Håkonsson
  3. Urbanisering
  4. Jæren
  5. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Farevarsel om mer lyn i løpet av dagen

  2. Byfjordtunnelen var stengt på grunn av gjenstand i veibanen

  3. – Lyses overskudd bør brukes på næringslivet

  4. Oljearbeiderforbund trekker seg fra Arendalsuka

  5. Fire unge menn tiltalt for kidnapping og ran

  6. Åpner nye E 39 mellom Mandal og Kristiansand i starten av november