Toril Nag: «Både arbeidsgivere og arbeidstakere gjør klokt i å forberede seg på gig-økonomien»

KRONIKK: Den mye omtalte delingsøkonomien har fått luft under vingene, og har stø kurs mot arbeidslivet. Dersom vi snur ryggen til, kan både arbeidsgivere og arbeidstakere få en ubehagelig overraskelse i bakhodet.

Publisert: Publisert:

Den nye gig-økonomien: Noen bidrar med ideer og investeringer, andre kommer flyvende og ser muligheter for en jobb en stund, før de flyr videre til neste oppdrag. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Debattinnlegg

Toril Nag
Konserndirektør, Lyse

Mye er sagt og skrevet om delingsøkonomien de siste årene. Idealistene mener den kommer som en motreaksjon på sløsing og materialisme. De klimaengasjerte tror den skyldes sunn fornuft og omtanke for planeten. Teknologene tror den skyldes mulighetene som skapes av tingenes internett og de enorme mengdene data som finnes. Og skeptikerne tror den skyldes at enkelte øyner muligheter til å unnslippe skatt ved drosjebestilling og boligutleie.

Man kan spørre seg om dette er deling, eller bare en annen form for handel.

Deling eller handel?

Selve kjernen i delingsøkonomien er ønsket om å ta i bruk ressurser som står ubrukt. Har du en bil som står mye i ro, litt boligareal som står ubrukt, eller har du noen timer fritid som kan brukes til å utføre et stykke arbeid for en annen? Da kan det være interessant for deg å tilby din ressurs på internett via en digital plattform som Mitt Anbud, Nabobil eller Uber. Slik kan du presentere ditt tilbud raskt og enkelt til et stort antall forbrukere som alltid ser etter bedre eller rimeligere tilbud.

Man kan spørre seg om dette er deling, eller bare en annen form for handel. Sjeføkonom Roger Schjerva i IKT Norge argumenterer for at man bør bruke begrepet formidlingsøkonomi når man beskriver kjøp og salg, og begrepet delingsøkonomi når man beskriver tjenester som har mer karakter av vennetjenester. Det er en klok inndeling, for delingsøkonomien betyr sjelden gratistjenester. Det er bare andre ledd i verdikjeden som får inntektene.

Les også

Solveig G. Sandelson: Uber deler ikkje med seg

Hele 18 prosent av alle amerikanere oppgir at de på et eller annet vis har tjent penger på en online-plattform siste år.

Forbausende vanlig

Aktørene som står bak de nye økonomiske trendene, plattformselskaper som Uber og Airbnb, representerer ikke bare et nytt tankesett og nye tjenester. De bruker også data om deg og meg til å gjøre tjenester tilgjengelige på den måten, på det tidspunktet og det stedet folk ønsker dem. Disse aktørene leverer sjelden tjenestene som kundene faktisk benytter. Uber eier ingen taxier, Airbnb eier ingen hoteller. De fungerer heller som brobyggere som gjør at tjenestene leveres og betales trygt for både kjøper og selger. Det gjør at mange som ellers ikke hadde våget eller tatt seg bryet, faktisk begir seg inn på å låne, leie og dele i stedet for å kjøpe.

Fenomenet er blitt forbausende vanlig på kort tid. Hele 18 prosent av alle amerikanere oppgir at de på et eller annet vis har tjent penger på en online-plattform siste år, ifølge PEW Research 2016. De nye plattformene truer etablerte bransjer som hotell- og drosjenæringen, og vil treffe stadig flere. Dette har fått enkelte til å agere omtrent som hestedrosjeeierne i London tidlig på 1900-tallet. Da fikk en samlet næring vedtatt The Red Flag Law, som krevde at det måtte gå en person med rødt flagg foran ikke-hestedrevne kjøretøy for å hindre kaos og skader.

En rekke apper finnes nå for små og store enkeltoppdrag, deltidsarbeid og frilansere.

Gig-økonomien

Det er spesielt en dimensjon av delingsøkonomien som er verdt å dvele ved. I musikkbransjen er begrepet «gig» et slangord for et enkeltoppdrag. På samme måte er ordet «gig-økonomi» blitt slang for deltidsarbeid. Takket være delingsøkonomien kan deltidsarbeiderne enkelt fly som sommerfugler fra arbeidsblomst til arbeidsblomst. En rekke apper finnes nå for små og store enkeltoppdrag, deltidsarbeid og frilansere. Disse gjør stort sett det samme som de andre appene i formidlings- og delingsøkonomien. De fjerner barrierene mellom de som tilbyr en tjeneste og de som ønsker tjenesten.

Både arbeidsgivere og arbeidstakere gjør klokt i å forberede seg på nye tider.

Reiser flere spørsmål

Dette er selvsagt ikke bare enkelt. For hvem har arbeidsgiveransvaret? Hva slags rettigheter har du som arbeidstaker? Hvem er ansvarlige for de fysiske arbeidsforholdene? Hvordan sikrer myndighetene at det betales skatt? Spørsmålene er mange. De aller fleste som kan defineres inn i gig-økonomien gjør det som en ekstrajobb og dermed en mulighet til å tjene litt ekstra. Men hvilken betydning får det for framtidens arbeidsliv i Norge når denne trenden blir mer utbredt?

Dette har et regjeringsoppnevnt utvalg sett nærmere på det siste året, og tidligere i vinter la det fram sine resultater. Et av hovedbudskapene er at delingsøkonomi kan gi sterkere konkurranse, mer effektiv ressursbruk og større valgmuligheter for forbrukerne. Samtidig framhever utvalget at dagens lover og regler må tilpasses de nye forretningsmodellene som er dukket opp.

Både arbeidsgivere og arbeidstakere gjør klokt i å forberede seg på nye tider. For snart er sommerfuglene her!

Les også

Arbeidstakerne refser rapport om delingsøkonomi

PS! Temaet delingsøkonomi står på agendaen hos Kverulantkatedralen på Sting torsdag 23 mars.

Publisert: