Lysefjorden tåler ikke oppdrettsanlegg

DEBATT: Ryfish AS har søkt om å etablere oppdrettsanlegg i Lysefjorden. Naturvernforbundet i Rogaland har klaget og mener, som Miljødirektoratet, at det vil ødelegge livet i fjorden.

Vi må si klart nei til oppdrettsanlegg i Lysefjorden inntil tilstrekkelig kunnskap foreligger, mener Kjetil Nilsen og Håkon Fossmark.
  • Kjetil Nilsen
    Naturvernforbundet i Rogaland
  • Håkon Fossmark
    Naturvernforbundet i Rogaland
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kråkebolleprodusent Brynjar Berg har også uttalt i Aftenbladet at han må legge ned sin produksjon i Lysefjorden fordi kråkebollene vil bli tilgriset og uspiselige om han får oppdrettsanlegg som nabo.

Lykkes dårlig

I et debattinnlegg 17. mars forsøker Trine Danielsen i Blue Planet å motbevise dette og argumentere for at Lysefjorden er godt egnet til lakseoppdrett. Hun lykkes dårlig med det.

Danielsen forsøker å sammenlikne Lysefjorden med Jøsenfjorden. Det er for det første en totalt urimelig sammenlikning: Lysefjorden er kun 15 meter dyp ved innløpet, og er et ekstremtilfelle av en terskelfjord. Svært lite vann byttes ut, og den er derfor uhyre sårbar for forsøpling fra oppdrettsanlegg.
Miljødirektoratet har tidligere utgitt en rapport som konkluderer med at det «er sannsynlig at Lysefjorden representerer et meget sårbart system som har en næringsfattig natur, og at selv små forandringer i tilførslene kan påvirke forholdene dramatisk». Jøsenfjorden, derimot, er 150 meter dyp ved innløpet, og har følgelig en helt annen vannutskiftning. De to fjordene er ikke direkte sammenlignbare. Og selv om de var det, hva sier egentlig Trine Danielsens egne målinger fra Jøsenfjorden? I Blue Planet sin rapport «Marin overvåkning Rogaland 2015-2016» ser vi en tydelig negativ trend i oksygeninnhold i bunnvann ved «målestasjon L» i Jøsenfjorden, der kvaliteten faller jevnt og trutt fra klasse II – «god» i april 2014, til klasse IV – «dårlig» i september 2016. Til og med en relativt dyp terskelfjord som Jøsenfjorden sliter med oksygenmangel og har svært dårlige forutsetninger for å tåle ekstra gjødsling. Så hvordan i all verden kan Danielsen være skråsikker på at Lysefjorden «tåler vekst»?

Mangler kunnskap

Når det gjelder føre-var-holdningen til Brynjar Berg, så er dette nøyaktig den holdningen man bør ha, og si klart nei inntil tilstrekkelig kunnskap foreligger. I Havforskningsinstituttets rapport «Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter» fra 2016 ender omtrent hvert eneste avsnitt med en ganske enkel konklusjon: Man mangler kunnskap og trenger mer forskning. Dette er så absolutt tilfelle for den sårbare Lysefjorden.

Publisert: